Prosjektrapport. Prosjekt rælingsskolen Prosjekt skoleeiers støtte og innsats i rælingsskolen. Prosjektperiode:

Transkript

1 Prosjektrapport Prosjekt rælingsskolen Prosjektperiode:

2 Prosjektrapport 2

3 Innhold 1. Sammendrag Bakgrunn for prosjektet Grunnlagsdokumenter Kunnskapsgrunnlag Mål Gjennomføring Strategier Prosjektorganisasjon Prosjektmidler Resultater Resultatmål 1 nettverksarbeid Nettverksarbeid i rælingsskolen Fagforum i rælingsskolen Resultatmål 2 kartleggingsarbeid Obligatoriske kartleggingsprøver Helhetlig system for kartleggingsarbeidet Ressurslærer som ny standard i rælingsskolen Lærende nettverk lesing Språk- og leseutvikling i Rælingen, revidering av kommunal håndbok Resultatmål 3 elevvurdering Lærende nettverk vurdering for læring Vurdering for læring i rælingsskolen Resultatmål 4 analysearbeid Analysegrunnlag Analyseverktøy Andre resultater Veiledning av nyutdannede lærere i rælingsskolen Læringsledelse Redesign av ralingsskolen.no og ny logo Prosjektevaluering Underveisevaluering Sluttevaluering Spørreundersøkelse ledere Spørreundersøkelse nettverksdeltakere Vurdering av måloppnåelse vurdering for læring og kartlegging Sluttintervjuer Andre erfaringer og læring i prosjektet Videre arbeid etter prosjektperioden Vedlegg Dokumentoversikt Prosjektrapport 3

4 1. Sammendrag For å styrke skoleeiers bidrag og deltakelse i kvalitetsutviklingen av kommunens skoler, etablerte rådmannen i Hensikten var å sikre utvikling og avlaste skolene gjennom etablering av flere felles verktøy på områder som er sentrale for elevenes læring og kvaliteten på pedagogisk praksis. Forventningen til økt felles praksis i Rælingens skoler ble seinere synliggjort i prosjektets kortnavn - Prosjekt rælingsskolen. Prosjektet ble forankret i nyere norsk skoleforskning om hvordan skoleeiere kan bidra til kvalitetsutvikling i sine skoler, om bakgrunnen for at skoler utvikler seg ulikt og om helhetlig arbeid med elevenes læringsmiljø. I tillegg ble John Hatties forskning lagt til grunn for arbeidet. Prosjektet har innfridd styringsgruppas forventninger til konkrete resultater på målområdene i løpet av prosjektperioden : Kartlegging o felles kartlegginger i lesing, regning og engelsk på alle trinn og helhetlig system for gjennomføring, resultatanalyse og tiltaksetablering Elevvurdering o felles system og standarder for underveisvurdering i rælingsskolen Nettverk o mål og rammer for nettverksarbeid på tvers av skolene Analyse o felles analyseverktøy for vurdering av den enkelte skoles pedagogiske praksis Videre har prosjektet jobbet med disse områdene: Etablering av ressurslærer lesing som standard i rælingsskolen Kommunale kartleggingsprøver i engelsk på 2. og 4. trinn Språk- og leseutvikling i Rælingen, revidering av kommunal håndbok fra 2007 Veiledning av nyutdannede lærere i rælingsskolen Læringsledelse som kompetanse- og utviklingstiltak Prosjektevalueringene viser at Prosjekt rælingsskolen traff sentrale utviklingsområder og møtte behov på leder- og medarbeidernivå. Evalueringene viser også at prosjektdeltakerne i stor grad er fornøyd med prosesser og resultater i prosjektet. Ledergruppene på skolene har gjort grep i overgangen til drift for å sikre nødvendig utviklingstrykk etter prosjektperioden. Skoleeiers støtte og oppfølging av skolene i det videre arbeidet er sentral for å sikre varige endringer og for å vurdere nødvendige korrigerende tiltak. Rådmannen har derfor konkretisert sin støtte og deltaking i det videre arbeidet med prosjektområdene. For å følge implementeringsarbeidet og som grunnlag for utvikling av videre strategier, vil rådmannen blant annet gjennomføre etterevalueringer av prosjektområdene og innarbeide det videre arbeidet med prosjektområdene i de årlige rapporteringssystemene. Kommunestyret vedtok i sitt budsjettmøte å øke grunnressursen for ressurslærer lesing til 30 % stilling pr. skole. Det ble også vedtatt økonomiske rammer for innføring av ressurslærer regning med tilsvarende grunnressurs. I sum gir dette gode forutsetninger for at den innsatsen som er gjort i prosjektet vil sette varige og synlige spor i rælingsskolen framover. Prosjektrapport 4

5 2. Bakgrunn for prosjektet 2.1. Grunnlagsdokumenter Mål og rammer for Prosjekt rælingsskolen ble utformet på bakgrunn av styringsmål i Handlingsprogram : Læringsmiljøet i rælingsskolen legger grunnlaget for at den enkelte elev opplever faglig mestring og får utnyttet sitt læringspotensial Videre utformet rådmannen som administrativ skoleeier et eget utviklingsområde i samme handlingsprogram: Styrke skoleeierrollen gjennom å ta i bruk system for kvalitetssikring og utvikle felles standarder for oppfølging av elever i skolen I prosjektdirektivet beskriver rådmannen bakgrunnen for prosjektet i tre punkter: Indikatorene for målt læringsutbytte ligger under det nivå vi har satt som målsetting Skoleledere har et bredt og sammensatt lederoppdrag og rådmannen ser behov for i større grad å avlaste gjennom å etablere flere felles verktøy og sikre utviklingen av skolen Rådmannens erkjennelse av at det er for store variasjoner og usikkerhet knyttet til skolenes bruk av kartleggingsresultater og hvordan resultatene får konsekvenser for skolenes prioriteringer og opplæringens innhold og gjennomføring. (jf. årsrapport kvalitet i grunnskolen 2011, KST-behandling og vedtakspunktene 1-6) Gjennom prosjektet ville rådmannen derfor: Styrke skoleeiers bidrag og deltakelse i utviklingen av rælingsskolen Samarbeide med skolene om videreutvikling av systemarbeidet og kvaliteten på pedagogisk praksis Sikre utvikling og avlaste skolene gjennom etablering av flere felles verktøy 2.2. Kunnskapsgrunnlag Prosjektet har sin kunnskapsforankring i nyere norsk skoleforskning om bakgrunnen for at skoler utvikler seg ulikt, om helhetlig arbeid med elevenes læringsmiljø og om hvordan skoleeiere kan bidra til kvalitetsutvikling i sine skoler. I tillegg ble John Hatties forskning lagt til grunn for arbeidet. Underveis, men i svært ulikt tempo. Evaluering av Kunnskapsløftet (Jorunn Møller og Eli Ottesen, ILS/UiO, 2010). Rapporten har fokus på hvordan og hvorfor skolers praksis endres i ulik grad og i ulikt tempo, bl.a. på områdene elevvurdering og kartleggingsarbeid. Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet "Hvordan lykkes som skoleeier? Om kommuner og fylkeskommuners arbeid for å øke elevenes læringsutbytte" (PWC KS, 2009). Et forsknings- og utviklingsprosjekt med fokus på det de kaller forventningsbasert ansvarsstyring der skoleeier og skolene ut fra hvert sitt ståsted tar ansvar for læringsresultatene i skolen. Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet (Utdanningsdirektoratet, 2009). Materiellet er utviklet av norske forskere under ledelse av professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark. Sentrale temaer er klasseledelse, relasjoner, forventninger, mobbing og samarbeid hjemskole. Synlig Lärande, presentation av en studie om vad som påverkar elevers studieresultat (presentasjon av John Hatties forskning v/ Sveriges Kommuner och Landsting, 2011). En presentasjon av Hatties metaanalyser av ulike faktorers effekter på elevenes læringsresultater. I de lærende nettverkene for hhv. vurdering for læring og lesing, er arbeidet bygd på relevant litteratur for det enkelte fagområde. Prosjektrapport 5

6 3. Mål Rådmannens analyse av status førte fram til fire konkrete resultatmål for prosjektet basert på kunnskap om hva som har effekt på elevers læringsarbeid og kvaliteten på pedagogisk praksis: 1. Nettverk som driver erfaringsdeling og utvikling av metode og pedagogisk praksis 2. Felles system for gjennomføring og oppfølging av tester og kartlegginger for de grunnleggende ferdighetene i lesing, regning og engelsk på alle trinn dere det ikke er nasjonale prøver 3. Felles standarder og prosedyrer for elevvurderingen 4. Felles analyseverktøy som grunnlag for å vurdere og gjøre nødvendige endringer i skolenes pedagogisk praksis Målene ble konkretisert ytterligere gjennom disse hovedtiltakene: I. Etablere nettverk på tvers av skolene og utarbeide rammebetingelser som sikrer at det blir kontinuitet og kvalitet på nettverksarbeidet II. Velge tester og kartleggingsverktøy og etablere et helhetlig system for gjennomføring III. Definere områder innenfor elevvurdering hvor det er begrunnelse for felles standarder og prosedyrer IV. Utarbeide hensiktsmessige verktøy, maler og prosedyrer for elevvurdering V. Opplæring i bruk av Ståstedsanalysen og utarbeide felles opplegg for bruken av verktøyet VI. Samordne prosjektet med vedtakspunkt 1, 2 og 5, jf. vedtak kommunestyret De konkrete resultatkravene ble satt inn i et mer langsiktig perspektiv gjennom fire effektmål: A. Prosjektet skal bidra til at læringsmiljø og læringsutbyttet for elevene er i samsvar med vedtatt styringsmål i Handlingsprogrammet B. Prosjektet skal bidra til at hver elev får opplæring i tråd med læreplanens innhold og elevens forutsetninger C. Prosjektet skal bidra til at lærere kontinuerlig utvikler egen praksis og kommunens samlede kompetanse på det enkelte fagområdet D. Prosjektet skal bidra til at skoleeier har tilstrekkelig kjennskap til skolenes praksis og kan vurdere ressursbruk og gjøre nødvendige korrigerende tiltak 4. Gjennomføring I utlysningen av prosjektlederstillingen ble rammene i prosjektdirektivet utdypet og konkretisert: Prosjektlederen skal i samarbeid med lærere og skoleledere være med på å videreutvikle systemarbeidet og kvaliteten på pedagogisk praksis i rælingsskolen. Prosjektet har avklarte rammer med fokus på vurdering for læring, bruk av hensiktsmessige verktøy og felles standarder. Til sammen skal disse faktorene understøtte god pedagogisk praksis og bidra til at den enkelte elev når sine kompetansemål Strategier På bakgrunn av de fastsatte rammene og prosjektleders innledende arbeid, bl.a. oppstartsintervjuer med rektorene, ble følgende strategier utarbeidet for gjennomføringen av prosjektet: Tett på-ledelse fra styringsgruppa Tett på-ledelse, samarbeid og aktiv deltaking fra prosjektleder Sikre gode forutsetninger for måloppnåelse gjennom forankring på skoler, politisk nivå, Utdanningsforbundet, PPT og andre samarbeidsparter Sikre god informasjon til politisk nivå om framdrift og resultater Styrke samarbeid, implementering og eierskap til resultater gjennom tett samarbeid og dialog med Utdanningsforbundet Styrke samarbeid, implementering og eierskap til resultater gjennom sterk lederforankring og lederinvolvering Styrke implementering og eierskap til resultater ved å integrere kompetanseutvikling og lokalt utviklingsarbeid i nettverkene Styrke kunnskapsforankringen gjennom aktiv bruk av faglitteratur i prosjektarbeidet Prosjektrapport 6

7 Styrke kunnskapsforankringen gjennom samarbeid med PPT og eksterne fagmiljøer Styrke kunnskapsforankringen og innhente andres erfaringer gjennom deltaking i interkommunalt KS-nettverk Mobilisere kompetanse ved å involvere ressurspersoner i konkrete arbeidsoppdrag Mobilisere kompetanse ved å bygge på tidligere utviklingsarbeid ved skolene 4.2. Prosjektorganisasjon Styringsgruppa besto av Rådmannsgruppa Hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet Prosjektgruppa besto av Rektorene Vara hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet Prosjektleder Prosjektorganisasjonen besto også av arbeidsgrupper og nettverk som fikk i oppdrag å utvikle kompetanse, gjennomføre lokalt utviklingsarbeid og / eller utarbeide anbefalinger til systemer og verktøy til de ulike resultatområdene: Nettverk kvalitetsutvikling (alle inspektører / avdelingsledere) Lærende nettverk vurdering (lærergrupper fra alle skolene) Temanettverk læringsledelse (alle skoleledere) Arbeidsgruppe for utarbeiding av kommunale kartleggingsprøver i engelsk (ressurspersoner fra rælingsskolen) Arbeidsgruppe for videreutvikling av gruppeveiledning av nyutdannede lærere (ressurspersoner fra rælingsskolen) Arbeidsgruppe for revidering av Kommunal håndbok. Arbeid med barn og unges språkstimulering og lese- og skriveferdigheter (ressurspersoner fra rælingsskolen, barnehage, PPT og forebyggende helsetjenester) 4.3. Prosjektmidler Det ble avsatt midler til prosjektleder i 100 % stilling i hele prosjektperioden. I behandlingen av budsjettet for 2013 vedtok kommunestyret å styrke prosjektet med kr Videre ble prosjektet etter søknad tilført kr i prosjektskjønnsmidler fra Fylkesmannen. Prosjektmidlene er disponert på følgende hovedområder: Innføring av ressurslærer lesing som ny standard i rælingsskolen fra grunnressurs 20 % stilling pr. skole Frikjøp av ressurspersoner i prosjektarbeidet Implementeringsmidler til skolene Nettverksarbeid Kompetansetiltak Faglitteratur Materiell Redesign av ralingsskolen.no I tillegg har den enkelte enhet avsatt ressurser for å delta i prosjektet og som tillegg til grunnressurs for ressurslærer lesing. Prosjektrapport 7

8 5. Resultater Som det framgår over var det definert tydelige og konkrete mål for prosjektet: 1. Nettverk som driver erfaringsdeling og utvikling av metode og pedagogisk praksis 2. Felles system for gjennomføring og oppfølging av tester og kartlegginger for de grunnleggende ferdighetene i lesing, regning og engelsk på alle trinn dere det ikke er nasjonale prøver 3. Felles standarder og prosedyrer for elevvurderingen 4. Felles analyseverktøy som grunnlag for å vurdere og gjøre nødvendige endringer i skolenes pedagogisk praksis I prosjektperioden har arbeidet med resultatmålene fortløpende blitt synliggjort i foreløpige grunnlagsdokumenter med rammer for felles praksis på det aktuelle området. Etter utprøving i prosjektperioden er grunnlagsdokumentene evaluert og justert før ferdigstilling. Sluttdokumentene gir føringer for rælingsskolens videre arbeidet med resultatområdene i prosjektet. I de neste avsnittene er prosjektresultatene omtalt med utgangspunkt i de endelige dokumentene med tilhørende verktøy, maler etc Resultatmål 1 nettverksarbeid Resultatmål: Nettverk som driver erfaringsdeling og utvikling av metode og pedagogisk praksis Hovedtiltak: Etablere nettverk på tvers av skolene og utarbeide rammebetingelser som sikrer at det blir kontinuitet og kvalitet på nettverksarbeidet Nettverksarbeid i rælingsskolen Nettverkets berettigelse er at deltakerne oppnår noe de ikke kan oppnå hver for seg. Et profesjonelt nettverk er en gruppe som deler en faginteresse, et mål, et arbeidsfelt etc. I profesjonelle nettverk bruker og utvikler deltakerne sitt potensial og utnytter de mulighetene nettverket gir for samarbeid og kunnskapsutvikling kompetanse mobiliseres og kompetanse utvikles. I prosjektet er det utarbeidet et grunnlagsdokument som beskriver hvorfor og hvordan nettverksarbeid drives i rælingsskolen ansvar, forventninger til ledelse og deltaking, mandat for det enkelte nettverk m.m. Dette arbeidet ble gjort tidlig i prosjektperioden slik at det også har vært rom for utprøving, evaluering og justeringer av konseptet. I grunnlagsdokumentet er hensikten med nettverksarbeid i rælingsskolen formulert som forpliktende samarbeid over tid som har til hensikt å engasjere, støtte og forplikte deltakerne i utviklingen av skolenes virksomhet. Hovedstrategien på området har vært å Tydeliggjøre ansvar og styringslinjer Kople nettverksarbeid til utviklingsarbeid Integrere kompetansetiltak i nettverksarbeid Arbeidsformen skal speile hensikt og egenart ved å integrere faglig innhold og relasjoner mellom deltakere, dvs. en arbeidsform som Er resultatorientert Utvikler, støtter opp om og forsterker relasjoner Skaper rom for kollektive refleksjoner Vektlegger dialog og utveksling av erfaringer I grunnlagsdokumentet er det avklart at nettverk i rælingsskolen deles inn i tre kategorier med ulike funksjoner og intensjoner for arbeidet Lærende nettverk Funksjonsnettverk Temanettverk Nettverksarbeid i rælingsskolen er forpliktende samarbeid over tid som har til hensikt å engasjere, støtte og forplikte deltakerne i utviklingen av skolenes virksomhet. Prosjektrapport 8

9 Funksjonsnettverk er en arena for ledere og medarbeidere med samme type funksjon og arbeidsområde, f.eks. rektorer og IKT-ansvarlige. Et temanettverk har som navnet tilsier fokus på et tema over en definert periode. I 2013 har nettverk skoleledere hatt læringsledelse som tema (se pkt ). Et lærende nettverk skiller seg vesentlig ut fordi nettverksarbeidet jobber med konkrete utviklingsområder på tvers av skolene. Et lærende nettverk opprettes i samarbeid mellom skoleeier og rektorene og koples til gjeldende Handlingsprogram og Strategisk kompetanseplan for rælingsskolen. I praksis innebærer dette at skoleeier avsetter etterutdanningsmidler til kompetanseprogram som integreres med utviklingsarbeid i det lærende nettverket. Ved å være med i nettverket får deltakerne ny innsikt og kompetanse, og det forventes at de fungerer som utviklingsagenter og ressurspersoner når egen skole parallelt jobber med lokalt utviklingsarbeid på det aktuelle området. Teori og praksis bindes sammen Dialog om praksis Teori, begreper, modeller Lærende nettverk Skolenes utviklingsarbeid Praksisfortellinger Refleksjoner og utvikling Etter Torbjørn Lund, UiT I prosjektperioden er to nettverk av denne typen etablert, begge som ledd i arbeidet med øvrige resultatområder i prosjektet lærende nettverk vurdering for læring og lærende nettverk lesing. I begge tilfeller er de integrerte kompetanseprogrammene utarbeidet og gjennomført i samarbeid med eksterne fagmiljøer, henholdsvis Gyldendal kompetanse og Statped Fagforum i rælingsskolen Fagforum var prøvd ut to ganger før prosjektet startet, og det var naturlig å videreutvikle kompetansetiltaket i sammenheng med resultatområde nettverksarbeid. Gjennom utprøving og evaluering i prosjektperioden har rælingsskolen nå etablert en arena for kompetanseutvikling på tvers av skolene der alle lærere og ledere deltar. Flere av temaene er også egnet for andre ansattgrupper i skolen. Hensikten med fagforum er beskrevet som faglige temamøter på tvers av skolene som skal bidra til utvikling av den enkeltes praksis og rælingsskolens kollektive kompetanse innenfor områdene pedagogisk praksis og forutsetninger for læring To ganger i året møtes lærere og andre ansatte i parallelle temamøter basert på faglige bidrag fra samarbeidsparter og fra etablerte nettverk, funksjoner og roller i rælingsskolen. Arbeidsformen i møtene er kombinasjoner av innledninger og prosessansvar fra temaansvarlige og dialog og erfaringsdeling deltakerne i mellom. For å oppnå god kvalitet på temamøtene er det utarbeidet faste rammer og tydelig ansvarsfordeling. Prosjektrapport 9

10 Aktuelle temaer i skoleåret : Tema Engstelige og utrygge barn og unge Flerkulturell kommunikasjon Alvorlige atferdsvansker Matematikkvansker Tillitsvalgt i rælingsskolen Omsorgssvikt/overgrep Hjelp, klassen min skal ha framføring! Jus i skolehverdagen Vurdering for læring Individuelle læringssamtaler Opplæring i CD-ORD (lese og skrivestøtte) Kartleggeren og ressurspakka UNIK OneNote som pedagogisk verktøy Ny medarbeider i rælingsskolen Gruppeveiledning nyutdannede lærere Temaansvarlig Forebyggende helsetjenester Flyktning- og inkluderingstjenesten PPT PPT Utdanningsforbundet Barneverntjenesten Kulturskolen Rådmannskontoret Lærende nettverk VFL Nettverk mellomledere Lærende nettverk lesing Nettverk IKT Prosjekt digital ringperm Rektornettverket Veiledere 5.2. Resultatmål 2 kartleggingsarbeid Resultatmål: Felles system for gjennomføring og oppfølging av tester og kartlegginger for de grunnleggende ferdighetene i lesing, regning og engelsk på alle trinn dere det ikke er nasjonale prøver Hovedtiltak: Velge tester og kartleggingsverktøy og etablere et helhetlig system for gjennomføring I Underveis, men i svært ulikt tempo (2010) skriver Eli Ottesen på bakgrunn av sin forskning at det er et stort utviklingspotensial når det gjelder skolenes evne til å utnytte informasjonen nasjonale og lokale kartleggingsprøver gir i lærernes arbeid med elevene eller som del av skolenes helhetlige kvalitetsarbeid. I oppstarten av arbeidet med resultatmålet, ble denne påstanden diskutert og bekreftet som relevant også i rælingsskolen. På bakgrunn av denne erkjennelsen og kommunestyrets vedtak i budsjettbehandlingen desember 2012 (se ramme i høyre marg), ble det lagt et løp for det videre arbeidet: Fastsette obligatoriske kartleggingsprøver i lesing, regning og engelsk Utarbeide kommunale kartleggingsprøver i engelsk på 2. og 4. trinn Utarbeide et forpliktende system for å sikre god kvalitet i kartleggingsarbeidet Utarbeide verktøy for intern rapportering, analyse og plan for videre arbeid etter den enkelte kartlegging Innføre ressurslærere som ny standard i rælingsskolen Etablere nytt lærende nettverk lesing Revidere Kommunal håndbok. Arbeid med barn og unges språkstimulering og lese- og skriveferdigheter (2007) Kartleggingsresultatene i skolen skal brukes systematisk for å sikre enkeltelevers faglige utvikling, og systemforbedring skal sikres gjennom et langsgående utviklingsarbeid Kommune styrevedtak Obligatoriske kartleggingsprøver Som følge av kommunestyrevedtak i juni 2011, var utprøving av felles kartleggingsverktøy i gang før prosjektet startet. De obligatoriske kartleggingene kunne derfor komme på plass såpass tidlig i prosjektperioden at de var gjeldende fra januar Unntaket var kartleggingsprøver i engelsk på 2. og 4. trinn som ble innført fra og med inneværende skoleår etter utprøving og evaluering våren Etter utprøving på enkelte skoler våren 2013, besluttet rektorene i tillegg at kartlegging av digitale ferdigheter på 4. trinn innføres som obligatorisk fra og med inneværende skoleår. Prosjektrapport 10

11 Obligatoriske kartleggingsprøver i rælingsskolen Lesing Regning Engelsk 1.trinn Bokstavtesten 1 og 2 Nasjonal kartleggingsprøve Alle teller! Nasjonal kartleggingsprøve 2.trinn Nasjonal kartleggingsprøve Nasjonal kartleggingsprøve Kommunal kartleggingsprøve 3.trinn Ordkjedetesten Nasjonal kartleggingsprøve Nasjonal kartleggingsprøve Nasjonal kartleggingsprøve 4.trinn Carlsten leseprøve Alle teller! før- og ettertest Kommunal kartleggingsprøve Nasjonal kartlegging digitale ferdigheter 5.trinn Nasjonal prøve Nasjonal prøve Nasjonal prøve 6.trinn Kartleggeren før- og ettertest Kartleggeren før- og ettertest Kartleggeren før- og ettertest 7.trinn Kartleggeren før- og ettertest Kartleggeren før- og ettertest Kartleggeren før- og ettertest 8.trinn Nasjonal prøve Nasjonal prøve Nasjonal prøve 9.trinn Nasjonal prøve Nasjonal prøve Kartleggeren før- og ettertest 10.trinn Kartleggeren før- og ettertest Kartleggeren før- og ettertest Kartleggeren før- og ettertest Helhetlig system for kartleggingsarbeidet Grunnlagsdokumentet Kartlegging i rælingsskolen gir rammer for et forpliktende systemarbeid som skal sikre god kopling mellom elevenes læringsutbytte og skolens pedagogiske praksis. Grunnlagsdokumentet fastslår og begrunner obligatorisk kartleggingsarbeid og legger føringer for systemisk arbeid med god kvalitet i alle fasene av kartleggingsarbeidet. Dokumentet inneholder bl.a. også rutiner for individuell kartlegging før henvisning til PPT og retningslinjer for fritak fra obligatoriske kartleggingsprøver. Første versjon av grunnlagsdokumentet ble laget tidlig i prosjektperioden slik at det har vært rom for utprøving, evaluering og justeringer i sluttfasen. Hensikten med kartleggingsarbeid i rælingsskolen er definert slik: Sikre systematisk arbeid med den enkelte elevs faglige utvikling Sikre tidlig tiltaksetablering med god kvalitet Gi grunnlag for tilpasset opplæring Gi grunnlag for systemforbedring og utvikling av pedagogisk praksis Utfordringen for skolen blir å kople kunnskap om læringsutbytte med kunnskap om lærernes vurderingspraksis, undervisningspraksis og læreplanarbeid i dialogen om kvalitetsvurdering Møller, Prøitz & Aasen, 2009 Kartleggingsarbeidet i rælingsskolen skal både sikre god faglig utvikling for hver enkelt elev og gi grunnlag for systemforbedring og utvikling av pedagogisk praksis. Dette krever god prosesskvalitet i alle faser av kartleggingsarbeidet kombinert med et grunnleggende systemperspektiv. Kartleggingsarbeidet kan deles inn i seks kvalitetsområder forberede, kartlegge, analysere, tiltak og utvikling, rapportere, evaluere. Gjennom systematisk arbeid med de seks kvalitetsområdene etableres gode strukturer i kartleggingsarbeidet slik at skolen Har god oversikt over status for hver enkelt kartleggingsprosess Har funksjonelle dialog- og støttestrukturer i kartleggingsarbeidet Utnytter det potensialet kartleggingsresultater har som grunnlag for tilrettelegging Finner koplingene mellom resultater og pedagogisk praksis Definerer utviklingsbehov Disponerer ressursene slik at elevene oppnår best mulig faglig kompetanse Utvikler god kompetanse for å sette inn adekvate tiltak på individ-, gruppe- og systemnivå Prosjektrapport 11

12 Gjennom denne tilnærmingen til kartleggingsarbeid er det lagt opp til at skolene skal utvikle kulturer og kompetanse som kopler kunnskapen om elevenes læringsutbytte med egen undervisnings- og vurderingspraksis og på bakgrunn av det kan iverksette treffsikre tiltak på ulike nivåer. Rapportere Evaluere Tiltak & utvikling Forberede Kvalitetsområder Kartlegge Analysere Modell for kartleggingsarbeid i rælingsskolen Ressurslærer som ny standard i rælingsskolen Ressurslærer lesing ble innført som ny standard ved alle skoler i Rælingen fra skolestart Etter budsjettvedtak i kommunestyret der prosjektet ble styrket med kr i 2013, ble hver skole tilført en grunnressurs på 20 % stilling under forutsetning av at skolene la til egne ressurser. Inneværende skoleår utgjør den samlede ressursen 3,6 årsverk. Samtidig ble det med forbehold om helhetlige hensyn og prioriteringer i den videre i budsjettbehandlingen, besluttet å legge til rette for innføring av ressurslærer regning i Ressurslærerfunksjonen ble etablert for å Styrke det systemiske arbeidet Sikre fleksible ressurser Utvikle nødvendig kompetanse Ressurslæreren skal være skolens ressursperson og spesialist på fagområdet og ledelsens rådgiver og støttefunksjon. I den felles funksjonsbeskrivelsen for ressurslærer lesing og regning framkommer det at ressurslærer skal ha operativt og faglig ansvar for de definerte kvalitetsområdene i Kartleggingsarbeid i rælingsskolen på områdene lesing og regning. De konkrete arbeidsområdene omfatter både systemarbeid og undervisning, f.eks. veiledning og kompetanseutvikling i personalet og lesekurs med elever. Kommunestyret vedtok i sitt budsjettmøte å øke grunnressursen for ressurslærer lesing til 30 % stilling pr. skole. Det ble også vedtatt å økonomiske rammer for innføring av ressurslærer regning med tilsvarende grunnressurs. Prosjektrapport 12

13 Lærende nettverk lesing Som det framkommer tidligere i rapporten, ble lærende nettverk innført i prosjektperioden som metode for utvikling på tvers av skolene. Arbeidsformen integrerer kompetanseutvikling og lokalt utviklingsarbeid ved at deltakerne får ny innsikt og kompetanse og fungerer som utviklingsagenter og ressurspersoner når egen skole parallelt jobber med lokalt utviklingsarbeid på det aktuelle området. Ressurslærerne deltar i lærende nettverk lesing som har som mål at de får grunnlag og støtte til å utføre funksjonen i tråd intensjonene i funksjonsbeskrivelse for ressurslærere i rælingsskolen. I kompetanseprogrammet som er integrert i det lærende nettverket, deltar i tillegg flere lærere fra hver skole og PPT. Kompetanseprogrammet er utarbeidet i samarbeid med Statped sørøst som er en nasjonal etat underlagt Utdanningsdirektoratet med spisskompetanse på området leseutvikling og lesevansker. Statped er faglig ansvarlig for gjennomføring av kompetanseprogrammet som har som mål å bidra til systemforbedring og utvikling av pedagogisk praksis, dvs. at: Ressurslærerne er pådrivere for praksisforbedring og systemutvikling på egen skole ved å ta i bruk og bidra til implementering av Kartlegging i rælingsskolen og Språk- og leseutvikling i Rælingen Ressurslærerne og andre deltakere i kompetanseprogrammet får oppdatert og relevant kunnskap om leseutvikling, tiltaksetablering og evaluering av iverksatte tiltak Ressurslærerne og andre deltakere i kompetanseprogrammet bidrar til kompetansespredning på egen skole I samarbeidet med Statped inngår også veiledning av PPT og faglig forankring i skoleledergruppa Språk- og leseutvikling i Rælingen, revidering av kommunal håndbok I arbeidet med resultatmålet kartlegging var det nødvendig å revidere Kommunal håndbok. Arbeid med barn og unges språkstimulering og leseog skriveferdigheter som fra 2007 har gitt enkelte føringer for kartlegging og tiltak i skole, barnehage og helsestasjon. Den reviderte utgaven fikk navnet Språk- og leseutvikling i Rælingen. Revideringen ble gjort av en tverrfaglig sammensatt arbeidsgruppe fra PPT, forebyggende helsetjenester, kommunale og ikke-kommunale barnehager, skoler og prosjektleder for Prosjekt rælingsskolen. Språk- og leseutvikling i Rælingen er først og fremst et grunnlag for felles faglig forståelse av språk- og leseutvikling. Grunnlaget skal bidra til å heve kvaliteten på språk- og lesestimulerende tiltak på individ- og systemnivå. Dette faglige grunnlaget er basis for kompetanseprogrammet som er omtalt i forrige avsnitt. Lesekompetanse innebærer at elevene kan forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster, for å kunne nå sine mål, utvikle sine kunnskaper og evner og delta i samfunnet PISA 2009 Hensikten med et felles faglig grunnlag for språk- og leseutvikling er videreført fra 2007-håndboka: Alle barn og unge i Rælingen skal følges opp av kompetente fagpersoner som tilrettelegger for god språk- og leseutvikling og som sørger for riktig hjelp og støtte når det er behov for det. Den første oppfølgingen skjer allerede på helsestasjonen fordi tidlig talespråklige ferdigheter har stor betydning for innlæring, skriftspråkutvikling og faglige prestasjoner senere (Frost, 1999; Hagvedt, 1996; Olaussen, 1996). Språk- og leseutvikling i Rælingen ble godkjent av rådmannsgruppa 19. juni 2013 og innført fra august Prosjektrapport 13

14 5.3. Resultatmål 3 elevvurdering Resultatmål: Felles standarder og prosedyrer for elevvurderingen Hovedtiltak: Definere områder innenfor elevvurdering hvor det er begrunnelse for felles standarder og prosedyrer. Utarbeide hensiktsmessige verktøy, maler og prosedyrer for elevvurdering Det har i de seinere åra skjedd store endringer både i det faglige og i det juridiske grunnlaget for elevvurdering, spesielt når det gjelder underveisvurdering. Utdanningsdirektoratet skriver følgende i rundskriv : Bestemmelsene om vurdering er utformet på grunnlag av kunnskap om vurdering. Forskning viser at man kan oppnå store læringsgevinster ved å utvikle vurderingskulturen og vurderingspraksisen i grunnopplæringen. En vurderingspraksis som er læringsorientert gir bedre muligheter for faglig utvikling, særlig for svakt presterende elever. Vurdering som har læring som mål, er et viktig virkemiddel for å realisere Kunnskapsløftets målsetning om økt læringsutbytte for alle. Endringene i regelverket for individuell vurdering ble bl.a. gjort for å styrke skolenes vurderingspraksis og for å holde fram vurdering som integrert del av pedagogisk praksis. Dette ble gjort i erkjennelsen av at den generelle vurderingskulturen og vurderingskompetansen i norske skoler var for svak. Individuell vurdering i skolen er hjemlet i forskrift til opplæringsloven (FOR ). I vurderingsforskriften brukes begrepene underveisvurdering og sluttvurdering. Begrepene kan forklares som hhv. vurdering FOR læring og vurdering AV læring. I grunnskolen er all vurdering klassifisert som underveisvurdering med unntak av standpunkt- og eksamenskarakterer. Dette har sammenheng med formålet med individuell vurdering som framkommer av forskriftens 3-2: Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i fag. Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget. Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd. Det fastslås videre i forskriften at eleven skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling ( 3-12). Det ble avklart tidlig i prosjektperioden at arbeidet med resultatmålet skulle avgrenses til å gjelde underveisvurdering og at arbeidet skulle bygge på den faglige plattformen Utdanningsdirektoratet legger den grunn i det nasjonale utviklingsprogrammet for vurdering for læring: Forskning viser at elevene lærer best når de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Får råd om hvordan de kan forbedre seg Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Arbeidet med resultatmålet har vært basert på tre hovedstrategier Kompetanseutvikling Lokalt utviklingsarbeid Forpliktende standarder og systemer Prosjektrapport 14

15 Lærende nettverk vurdering for læring Som i arbeidet med resultatmålet kartlegging, ble det etablert et lærende nettverk der hver skole deltok med flere lærere. Deltakerne fulgte et integrert kompetanseprogram og fikk etter hvert i oppdrag å være utviklingsagenter og ressurspersoner på egen skole i et lokalt utviklingsarbeid. Det lokale utviklingsarbeidet bygde på den faglige plattformen over og skulle bidra til kompetansespredning og utvikling av en mer læringsfremmende vurderingspraksis på egen skole Vurdering for læring i rælingsskolen Vurdering for læring i rælingsskolen er et rammeverk som operasjonaliserer forskriftens krav til underveisvurdering og som skal bidra til økt læringsutbytte gjennom kvalitetssikring av vurderingsarbeidet. Intensjonene er formulert som følger: Utvikle en mer læringsfremmende vurderingskultur i rælingsskolen ved å styrke arbeidet med underveisvurdering Operasjonalisere og sikre godt samsvar med vurderingsforskriften Etablere verktøy som hjelper lærerne i vurderingsarbeidet Et omfang av dokumentasjon som står i forhold til læringsutbyttet Bygge på tidligere utviklingsarbeid i rælingsskolen Vurdering for læring i rælingsskolen er basert på en forståelse av vurderingsarbeid som en kjerneaktivitet i pedagogisk praksis som foregår i ulike sammenhenger og med varierte metoder. Modellen under er lagd for å vise hvordan vurderingsarbeidet skal foregå fortløpende og systematisk og at de forskning viser ganske eintydig at det som gir mest utteljing på elevprestasjonar er samspelet mellom lærar og elev og den kontinuerlege vurderinga lærarane gir som ein integrert del av ordinær undervisning Olga Dysthe, 2008 ulike aktivitetene skjer i en sammenheng. Aktivitetene er forankret i vurderingsforskriften og i Prinsipper for opplæringa som er del av Kunnskapsløftet. En webbasert verktøykasse basert på modellen er under utarbeiding. Hver vurderingsaktivitet er del av en større helhet bygd på systematikk og kunnskap om sammenhengene mellom god vurderingspraksis og læring. Det skilles mellom intensjon, system og metode: Intensjonene i vurderingsarbeidet er forpliktende jf. opplæringsloven, vurderingsforskriften, læreplanverket og det faglige grunnlaget Systemet vurderingsarbeidet bygger på er forpliktende jf. lov og forskrift og retningslinjer på kommunenivå Metodene som brukes i vurderingsarbeidet er forpliktende jf. krav i lov og forskrift og fellesmetoder på skolenivå, for øvrig har lærer metodefrihet Det forpliktende felles systemet er basert på følgende hovedområder: Systematisk vurderingsarbeid i det enkelte fag Individuell læringssamtale lærer - elev Utviklingssamtale lærer elev - foresatte Halvårsvurderinger i fag, orden og atferd Undervisningsvurdering Prosjektrapport 15

16 Grunnlag for vurdering Forskning viser at elevene lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Mål, Kjennetegn kriterier, kjennetegn for måloppnåels e og 3-1 Individuell læringssamtale Utviklingssamtale Halvårsvurdering Undervisningsvurdering Egenvurdering Fortløpende vurderingsarbeid Modell for vurderingsarbeidet fra Vurdering for læring i rælingsskolen Vurderingsarbeid skal være en løpende og systematisk kjerneaktivitet i skolen og i det enkelte fag og må derfor planlegges og settes inn i en helhetlig sammenheng. Arbeidet med underveisvurdering i rælingsskolen skal synliggjøres i to lokale plandokumenter: Systemplan for underveisvurdering for den enkelte skole Vurderingsplan for det enkelte fag Systemplanens funksjon er å gi rammer for den enkelte lærers vurderingspraksis. Systemplanen baseres på intensjoner i opplæringsloven, vurderingsforskriften og læreplanverket, kommunalt vurderingssystem og skolens egne felles arbeidsmåter og metoder. Systemplanen utvikles av skolens ledelse og er forpliktende for den enkelte lærers arbeid med underveisvurdering. Vurderingsplanen for det enkelte fag speiler lærers arbeid med systematisk vurderingsarbeid jf. skolens systemplan for underveisvurdering og vurderingsforskriften Vurderingsplanen har også funksjon som dokumentering av underveisvurdering jf. forskriften I tillegg vil planen fungere som informasjon til elever og foresatte som skal ha anledning til å sette seg inn i hvordan skolen arbeider for å oppfylle forskriftens krav. Det er også utarbeidet et felles skjema for vurderingsdokumentasjon i rælingsskolen. Skjemaets funksjoner er: Dokumentasjon av halvårsvurderinger i fag, orden og atferd Informasjon om halvårsvurderinger til elev og foresatte Registrering av kartleggingsresultater Prosjektrapport 16

17 Dokumentasjon av måloppnåelse på avtalte mål i lærings- og utviklingssamtaler Oversikt over elevens utvikling over tid Overføring av sentral læringsinformasjon om elevens kompetanse og utvikling til ny lærer Overføring av informasjon fra skole og foresatte ved overføring til ungdomstrinn, ev. også ved flytting til ny skole 5.4. Resultatmål 4 analysearbeid Resultatmål: Felles analyseverktøy som grunnlag for å vurdere og gjøre nødvendige endringer i skolenes pedagogiske praksis Hovedtiltak: Opplæring i bruk av Ståstedsanalysen, ev. annet analyseverktøy, og utarbeide felles opplegg for bruken av verktøyet Det følger av forskrift til opplæringsloven 2-1 at skolen skal vurdere seg sjøl (skolebasert vurdering): Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene I arbeidet med resultatmålet ble det bygd videre på skolenes tidligere utprøving av Ståstedsanalysen som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Deltaking i et interkommunalt nettverk i regi av KS tilførte prosjektet verdifull kompetanse og innsikt i andre kommuners arbeid på feltet. Arbeidet førte til en utvidelse av det konseptet Utdanningsdirektoratet har laget både når det gjelder analysegrunnlaget og sammenhengen analysearbeidet settes i. Arbeidet med ståstedsanalysen inngår som del av Rælingen kommunes styringssystem, men har et annet formål enn den årlige tilstandsrapporten som behandles politisk og inngår i grunnlaget for skoleeiers oppfølgingsansvar jf. oppl I denne arbeidsprosessen er det skoleeier som analyserer rælingsskolens styrker og utfordringer basert på skolenes rapportering av resultater og måloppnåelse. Modellen under viser hvordan arbeidsprosessene har ulike formål, men også hvordan de er ment å fungere i et helhetlig arbeid med kvalitetsutvikling. Prosjektrapport 17

18 Analysearbeidet i rælingsskolen skal fungere som et internt refleksjons- og prosessverktøy for kvalitetsvurdering, dvs. som Årlig utsjekk av utviklingsområder og arbeidsmål i gjeldende virksomhetsplan Grunnlag for utviklingsområder og arbeidsmål i kommende virksomhetsplan Hensikten med analysearbeidet er å etablere et grunnlag for videre kvalitetsutvikling. Gjennom en helhetlig analyse av elevenes læringsresultater, brukerundersøkelser og personalets egen vurdering av skolens praksis, får ledere og personale et kunnskapsbasert grunnlag for refleksjon og utvikling. På bakgrunn av dette kan skolens styrker og utfordringer defineres og sentrale forbedrings- og utviklingsområder prioriteres. Prosessen skal bidra til at skolens ledere og ansatte sammen tar et profesjonelt ansvar for nødvendig kvalitetsutvikling av egen skole. Gjennom bred medvirkning og god forankring styrkes skolens forutsetninger for å lykkes med nødvendig kvalitetsutvikling. I rapporten Kom nærmere! (2009) framheves skolenes organisasjonskapasitet som sentral for elevenes læring dvs.: skolens evne til å samle seg om prioriterte mål, utvikle klima med høye forventninger, frigjøre ubrukte ressurser, utvikle organisasjonen innenfra og utvikle et åpent klima der samarbeid og kollegial støtte er normen (Dalin, 2005) Analysegrunnlag I standardversjonen av Ståstedsanalysen er analysegrunnlaget elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn, nasjonale prøver, karakterer, overgang fra grunnskole til videregående opplæring og en intern egenvurdering av skolens praksis. Gjennom arbeidet i prosjektet er minstestandard analysegrunnlag i rælingsskolen utvidet: Elevundersøkelsen trinn Foreldreundersøkelsen trinn SFO-undersøkelsen (tillegg til foreldreundersøkelsen trinn) Egenvurdering av skolens praksis og resultater o lærernes vurdering o barneveiledere / assistenter / andre personalgruppers vurdering Nasjonale prøver o skolens resultater historisk utvikling kullets utvikling 5.-8.trinn 8.-9.trinn Nasjonale kartleggingsprøver (barnetrinn) Karakterer (ungdomstrinn) Grunnskolepoeng (ungdomstrinn) Overgang til og gjennomføring i videregående opplæring (ungdomstrinn) I tillegg kan skolene velge å ta inn andre undersøkelser de har gjennomført, f.eks. den årlige kommunale medarbeiderundersøkelsen Analyseverktøy Ståstedsanalysen er et hjelpemiddel for skolebasert vurdering som også skal fungere som årlig utsjekk av gjeldende utviklingsområder og gi grunnlag for kommende års utviklingsområder. For å få til dette er det viktig å kombinere helhetlig analyse og fokus på utvalgte områder, dvs. både lese data på tvers av resultater og undersøkelser og gå i dybden på utvalgte fokusområder. I prosjektperioden er det derfor utviklet kompetanse og metodikk som kompletterer tilbudet til Utdanningsdirektoratet, for eksempel forståelse og bruk av signifikans (kilde: Yngve Lindvig, Conexus): Signifikante avvik i elev- og foreldreundersøkelsen: En differanse på 0,3 eller mer Signifikante avvik i nasjonale prøver på 5. trinn: En differanse på 0,2 eller mer Signifikante avvik i nasjonale prøver på 8. og 9. trinn: En differanse på 0,3 eller mer Prosjektrapport 18

19 Vår Høst Prosjekt rælingsskolen 5.5. Andre resultater De fire resultatområdene for Prosjekt rælingsskolen har vært tydelig definert og avgrenset. Til tross for det har det vært hensiktsmessig å ta inn enkelte tilleggsområder i prosjektarbeidet veiledning av nyutdannede lærere, læringsledelse som kompetanse- og utviklingstiltak og redesign av ralingsskolen.no Veiledning av nyutdannede lærere i rælingsskolen Veiledning av nyutdannede ble tatt inn fordi det ble naturlig å integrere deler av veiledningen i fagforum som er omtalt tidligere i rapporten. I prosjektperioden ble eksisterende organisering og faglig grunnlag for veiledning av nyutdannede lærere revurdert og videreutviklet. I forkant av prosjektperioden var det gjort gode erfaringer med gruppeveiledning på tvers av skolene, så dette ble videreført. Det nye grepet var å integrere gruppeveiledningen i fagforum (se pkt ) og kombinere dette med individuell veiledning på den enkelte skole. Hensikten med veiledningen er å bidra til en god overgang mellom utdanning og yrkesliv ved å hjelpe nyutdannede inn i et profesjonelt fellesskap og tilrettelegge for refleksjon, utvikling og god mestring av arbeidet som lærer. For å sikre god sammenheng mellom individuell veiledning på egen skole og gruppeveiledning på tvers av skolene, følger veiledningen et fastlagt program: Veiledning er en utviklingsorientert samtale der formålet er å bidra til refleksjon og ettertanke og gi hjelp til å gjøre kvalifiserte valg som vil kunne føre til endring og forbedring Eli Kari Høihilder Gruppeveiledning Individuell veiledning Samling 1 Klasseledelse Samling 2 Foreldresamarbeid Samling 3 Kommunikasjon lærer elev Arbeidstidsordning, organisering av arbeidet Klasseledelse Kontaktlæreroppgaver Vurderingsarbeid (Team)samarbeid Inkluderende pedagogisk praksis, tilpasset opplæring Konkrete individuelle utfordringer Samling 4 Vurdering for læring Konflikthåndtering Atferdsvansker Yrkesetikk Konkrete individuelle utfordringer Veiledningsordningen er basert på intensjonsavtalen mellom Kunnskapsdepartementet og KS om veiledning av nyutdannede pedagoger (2009) Læringsledelse Læringsledelse ble satt i gang som et utviklings- og kompetansetiltak i skoleledernes nettverk for å styrke ledergruppene og dermed implementeringen av prosjektresultatene på den enkelte skole. Arbeidet med temaet involverte alle skoleledere i rælingsskolen gjennom hele 2013 og ble gjennomført i samarbeid med Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS). PPT-leder og kommunalsjef deltok i hele prosessen sammen med prosjektleder som hadde det faglige ansvaret. Ledelse kan oppsummeres som det å ta ansvar for å oppnå mål gjennom påvirkning av andre og andres arbeid (Agenda Kaupang). Begrepet læringsledelse favner ledelse i skolen som har elevenes læringsutbytte som mål og begrunnelse ledelse av læring. Påvirkningen av andre og andres arbeid vil være avhengig av rolle og nivå. Prosjektrapport 19

20 Thomas Nordahl konkluderer, som John Hattie gjør i sin forskning, med at det er læreren og lærerens interaksjon med elevene som har sterkest effekt på elevenes læring. På det grunnlaget definerer han fire sentrale læreroppgaver: Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev, Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner Tydelige forventninger til og motivering av elevene Etablering av en kultur for læring, et fellesskap som støtter læring For å mestre disse arbeidsoppgavene er det viktig at læreren inngår i et profesjonelt arbeidsfellesskap med en ledelse som både støtter og utfordrer den enkeltes pedagogiske praksis. Forskning viser at kollektivt orienterte skolekulturer ser ut til å oppnå det beste læringsutbyttet, at sterke samarbeidskulturer gir bedre kvalitet på pedagogisk praksis og at det må etableres en resultatorientert kultur for å ha kunnskap om elevene har et tilfredsstillende utbytte av skolens pedagogiske praksis (Nordahl, Hargreaves, Dufour & Marzano m.fl.). Dette innebærer at skoleledere påvirker elevenes læringsmiljø og læringsresultater ved å forme egen organisasjon og utvikle menneskene i organisasjonen bl.a. gjennom valg av samarbeidsstrukturer, tilrettelegging for kollektiv læring og utvikling, fastsetting av felles mål og ressursdisponering. Direkte påvirkning av den enkelte medarbeider gjennom dialog, veiledning m.m. er selvsagt også en viktig kanal for ledernes læringsledelse. På dette grunnlaget ble følgende mål definert for kompetanse- og utviklingstiltaket læringsledelse: Grunnleggende ferdigheter: Profesjonsutvikling av skoleledere og lærere for å styrke skolenes pedagogiske praksis og helhetlige arbeid med læringsmiljøet slik at elevenes læringsutbytte øker. Det vil si at Lederne på den enkelte skole har gode felles verktøy for å utvikle og sikre god læringsledelse på egen skole Ansatte i rælingsskolen har gode grunnleggende ferdigheter for ledelse av elevers læringsarbeid De grunnleggende ferdighetene for læringsledelse ble definert ut fra Thomas Nordahls fire sentrale læreroppgaver se ramme i høyre marg. : utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev : etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner : tydelige forventninger til og motivering av elevene Arbeidet ble delt inn i to hovedfaser kompetansebygging, analyse og planlegging våren 2013 og lokalt utviklingsarbeid i skoleåret I første fase var skoleledernes oppgave å analysere styrker og utfordringer på egen : etablering av en skole både på organisasjons-, leder- og medarbeidernivå, og på bakgrunn av kultur for læring, et dette utforme et lokalt utviklingsarbeid. Flere av ledergruppene valgte å knytte fellesskap som utviklingsarbeidet til implementering av Kartlegging i rælingsskolen og støtter læring Vurdering for læring i rælingsskolen som er omtalt tidligere i rapporten. Andre ledergrupper valgte å innarbeide utvikling av de grunnleggende ferdighetene Thomas Nordahl, for ledelse av læring i stillingsbeskrivelser og interne dialog- og 2012 styringssystemer. Felles for alle ledergrupper er at de har valgt strategier og verktøy som gir rom for påvirkning av den enkelte medarbeiders ledelse av elevers læringsarbeid. Arbeidet med læringsledelse i rælingsskolen fortsetter også etter at prosjektperioden er over. Skoleeier vil følge opp arbeidet framover og bl.a. knytte det videre arbeidet til rulleringen av Strategisk kompetanseplan for rælingsskolen i Sammen med prioritering av satsingsområder, strategier, mål og ressurser samt dialogarenaer for krav og støtte, er lederutvikling blant faktorene som vil ha betydning for elevenes læring og som dermed kan beskrives som del av skoleeiers læringsledelse Redesign av ralingsskolen.no og ny logo Produksjonen av grunnlagsdokumenter, maler og verktøy i prosjektet har tydeliggjort behovet for en felles portal for ansatte i rælingsskolen. I samarbeid med systemansvarlig for Skole-IKT Rælingen startet arbeidet med redesign og nye funksjoner høsten Nye ralingsskolen.no skal bidra til godt læringsarbeid og utvikling av rælingsskolen og inneholde felles Prosjektrapport 20