Prosjekt gjensidig kompetanseoverføring mellom SSHF og kommunehelsetjenesten på Agder

Transkript

1 OSS Overordnet Strategisk Samarbeidsutvalg Prosjekt gjensidig kompetanseoverføring mellom SSHF og kommunehelsetjenesten på Agder Arbeidsdokument Anne-Brit Riiser Sørlandet sykehus HF

2 Side 2 av 25 Innholdsfortegnelse 1. Anbefalinger Områder for gjensidig kompetanseoverføring Fase 3 høst Bakgrunn Prosjektorganisering Avgrensing Arbeidsform Fase 1 - Oppsummering etter kartlegging av NÅ-situasjon Utviklingssentrenes rolle i kompetanseoverføring og kunnskapsutvikling(usht) Fagutvalg/ Faggupper Fase 2 - Områder for gjensidig kompetanseutveksling Referanseliste... 24

3 Side 3 av Anbefalinger 1.1Områder for gjensidig kompetanseoverføring Samhandlingsreformen som trådte i kraft representerer et behov for en desentralisering av oppgaver, og dermed økt fokus på kompetanse. Overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten vil kreve en mer forutsigbar og strukturert samhandling omkring behandlingsforløp/pasientforløp. Det vil bli behov for økt samhandlingskompetanse som innebærer økt kunnskap i koordinering av tjenestetilbudet, kommunikasjon og tilrettelegging for gode og effektive pasientforløp. Det faglige kunnskapsbehovet vil øke, derunder diagnosespesifikk og prosedyrekompetanse. Prosjektgruppen har hatt fokus på hvordan strukturere arbeidet med gjensidig kompetanseutfordring på en slik måte at det skulle bli oversiktelig, forutsigbart og tilgjengelig for brukere av systemet. Innholdet i modellen for prioriterte områder gjøres tilgjengelig på nettsiden SSHF/fag/samhandling. Områder for gjensidig kompetanseoverføring: 1. Avtalefestet personellutveksling a. Hospitering b. Kombinasjonsstillinger 2. System for felles opplæringstiltak a. Undervisningspakker b. Kurs og undervisningspakker c. E-Læring 3. Fagnettverk 4. Utviklingsarbeid Prosjektgruppen som består av medlemmer fra SSHF, Utviklingssentrene og kommuneregionene, tillitsvalgte og brukerrepresentant, hadde behov for å planlegge, vurdere og velge struktur for kompetanseoverføring mellom forvaltningsnivåene. Delrapporten omtaler ikke samhandling med UIA og andre organisasjoner, men UIA vil ha og har en viktig rolle innefor alle samarbeidsområder som helsefaglige utdanninger/ etter- videreutdanning, deltakelse fagnettverk, utviklings, forskningsarbeid og planlegging av kurs/ temadager Utdyping av samarbeid med UiA er utsatt til høst 2013.

4 Side 4 av Fase 3 høst 2013 Områdene for kompetanseutveksling videreutvikles slik at de er klare for implementering i SSHF og kommunene på Agder 2014 Forslag for oppfølgingstiltak for hvert område: Hospitering: Anbefalt oppfølgingstiltak fase 3: Utarbeider oversikt over kontaktpersoner, jfr Delavtale-6 Utarbeide forslag til avtale hospitering Utarbeide forslag til program for hospitering Kombinasjonsstilling: Anbefalt oppfølgingstiltak i fase 3: Kartlegge om det er områder som er særlig egnet for kombinasjonsstillinger sett i lys av fremtidige behov/utfordringer når det gjelder samhandling om kompetanseutveksling. Utarbeide forslag til videreutvikling av kombinasjonsstillinger Undervisningspakker: Anbefalt oppfølgingstiltak fase 3 Lage oversikt over hva som finnes Utvikle mal for undervisningspakker Lage plan for informasjon, inkludert å vurdere behov for kurskatalog og nettbasert delingsarena. Forslag til plan for hvordan arbeidet med undervisningspakker kan organiseres Kurs og temadager: Anbefalt oppfølgingstiltak fase 3 Lage plan for informasjon, inkludert å vurdere behov for kurskatalog og nettbasert delingsarena. Lage forslag til hvordan arbeidet med kurs/fagdager kan organiseres videre E-Læring: Anbefalt oppfølgingstiltak fase 3: Avklare hvilke områder/tema som egner seg for samhandling om bruk av felles E-læring Spre eksisterende E-læringsverktøy gjennom eksisterende fagnettverk og strategiske samarbeidsarenaer

5 Side 5 av 25 Lage forslag til hvordan arbeidet med E-læringsverktøy kan organiseres videre Fagnettverk: Anbefalt oppfølging i fase 3: Gjennomgang av eksisterende nettverk og vurdere disse ut fra hva som er hensiktsmessig organisering og sammensetning sett i lys av effektiv ressursbruk og framtidig behov/utfordringer når det gjelder samhandling Behandlingslinjer/pasientforløp: Anbefalt oppfølging i fase 3: Opplæring av personell i metoden for å lage behandlingsforløp/ pasientforløp gjennom konkrete prosjektsamarbeid Lage rutiner for henvendelser om prosjektdeltagelse Beskrive tydeligere hvor, og hvordan behandlingsforløp/pasientforløp skal besluttes Anbefale hvordan spredning av vedtatte behandlingsforløp/pasientforløp kan organiseres i forbindelse med implementering Forskningsnettverk: Anbefalt oppfølging i fase 3: OSS etablerer en faggruppe for etablering av prosjektsamarbeid med UiA for å etablere database med relevante register for samhandlingsforskning og utvikling av kunnskapsbasert praksis/ tjenestetilbud (bør for øvrig kobles til arbeid i både delavtale 9 og delavtale 13) Gjennomgang av eksisterende nettverk og vurdere hvilke av disse som er eller kan videreutvikles til arenaer for samarbeid om forskningsprosjekt (jfr tidligere punkt om nettverk). Lage forslag til rutiner for henvendelser om prosjektdeltakelse, inkludert koordineringsansvar og forventninger til partene ressursinnsats Forslag til vedtak for Fase 3: OSS godkjenner områder/ struktur for kompetanseoverføring OSS godkjenner forslag til modell OSS godkjenner forslag til fremdriftsplan for å ferdigstille og utvikle modellen OSS ber prosjektleder utarbeide forslag til hvordan modellen kan iverksettes og videreutvikles fra 2014

6 Side 6 av Bakgrunn Prosjektet er et resultat av Samhandlingsformen som trådte i kraft hvor det i kjølevannet ble inngått samarbeidsavtaler mellom SSHF og Kommunene på Agder. Det er inngått en overordnet samarbeidsavtale( OSA) og 13 delavtaler, hvor delavtale 6 og 7 har vært førende for arbeidet i dette prosjektet. Oppdragsgiver til prosjektet er Overordnet strategisk samarbeidsutvalg ( OSS). To av til sammen 13 samarbeidsavtaler som ble inngått, samarbeidsavtale 6 og samarbeidsavtale 7, har vært førende for de anbefalinger prosjektgruppen foreslår. Prosjektgruppen har fra oppstart februar 2013 avgrenset sitt arbeid med og: Sende ut informasjon og kartleggingsskjema til alle avdelinger /enheter i SSHF og kommunene på Agder (vedlegg 1og 2) Kartlegge og systematisere dagens ordninger (vedlegg 3) Forslå modell og områder for gjensidig kompetanseutveksling mellom SSHF og kommunene på Agder Forslag til gjennomføring fase 3 3. Prosjektorganisering Mandat Etablere et forutsigbart, strukturert system som ivaretar gjensidig kompetanseutveksling mellom SSHF og kommunene på Agder. Effektmål med prosjektet er å utvikle og implementere et forutsigbart, kvalitetssikret system med arenaer og prosesser knyttet til gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling, faglige nettverk og hospitering, jfr. delavtale 6 pkt Resultatmål: - Kartlegging av dagens praksis for kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling, faglige nettverk og hospitering er gjennomført. - Tiltak og modeller for felles systemer og organisering av temadager, undervisningspakker, kurs, hospitering og fag- og ressursnettverk er foreslått. - Foreslåtte modeller for felles systemer og organisering er utviklet og implementert i kommunene og SSHF. Fase 1: Kartlegging og vurdering

7 Side 7 av 25 Prosjektgruppen skal: - Skaffe en oversikt over eksisterende avtaler, rapporter, planer og kartlegginger som omtaler partenes arbeid innen feltet kompetanse og kunnskap både nasjonalt, regionalt og lokalt. - Kartlegge nåværende organisering og praktisering av informasjonsutveksling, kompetanseoverføring, fag- og ressursnettverk, forskningsnettverk, hospiteringsavtaler og kombinasjonsstillinger. - Vurdere framtidig behov for organisering og praktisering når det gjelder gjensidig kompetanseoverføring mellom partene. - Innhente erfaringer fra andre kommuner, helseforetak, organisasjoner og utdanningsinstitusjoner. - Vurdere Utviklingssentrenes rolle i kompetanseoverføring og kunnskapsutvikling. Fase 2: Anbefalinger av modeller og tiltak Prosjektgruppen skal: Gi anbefalinger til OSS om tiltak og modeller for felles struktur, systematisering og organisering av: - temadager /undervisningspakker/ kurs - fag- og ressursnettverk - hospiteringsavtaler og kombinasjonsstillinger - oppnevnelse og videreutvikling av faggrupper og fagutvalg Basert på anbefalingene skal prosjektgruppen legge frem prosjektbeskrivelse for implementering i fase 3 for OSS til godkjenning. Fase 3: Implementering På bakgrunn av vedtak fattet i OSS etter fase 2, skal løsninger for felles struktur og system utarbeides og implementeres. Medlemmer i prosjektgruppen: Prosjektleder SSHF Enhetsleder Utvikling og Utdanning Samhandlingskoordinator SSHF Anne-Brit Riiser Berit Nordland, Bente Sandvik Kile Klinikk for psykisk helse, psykiatri og avhengighetsbehandling Fagsykepleier Kirurgisk klinikk Anne Lill Berthelsen Kjersti Johnsen

8 Side 8 av 25 Medisinsk klinikk USHT Aust Agder USHT Vest Agder Setesdalsregion Knutepunkt Sørlandet Østre Agder Lindesnesregion Listerregion HTV,NSF SSHF HTV,NSF kommunene Brukerrepresentant: Trine Nesheim, Åshild Berg Kaldestad Mette Gellein Erøy/ Beate Sørensen Solveig Kyrvestad Anne Aunevik Inger-Johanne Bolstad Ingrid Olsen Maureen Johnsen Kim Augustinsen Ragne Quintores, Ragnhild Thomassen. 4.Avgrensing Ambulerende team. Ambulerende team er definert her som at fagfolk forflytter seg ut fra sin arbeidsplass som de til vanlig er knyttet til, spesialisthelsetjenesten møter fagfolk i primærhelsetjenesten. Ambulerende team følger som et tilbud inn i et behandlingsforløp/pasientbehandling, og er sentrale i god kompetanseoverføring og veiledning, men det er primært knyttet til oppfølging av enkeltbrukere/ pasientgrupper. Opprettelse og endringer som gjelder ambulerende team vil i stor grad aktualiseres i forbindelse med overføring av oppgaver og ved eventuell endring i pasientforløp. Prosedyreverktøy Tilbakemeldinger i kartleggingen viser at begge nivåer har egne systemer for prosedyreverktøy. Det et kjent at det har vært diskusjoner/ønsker omkring dette med tilgjengelighet til hverandres prosedyrer. På sikt kan dette være et viktig bidrag inn i gjensidig kompetanseoverføringer, men det vil kreve avklaringer på et administrativt nivå, men viser at partene forplikter seg til å informere den annen part i anskaffelsesprosesser av elektronisk prosedyreverktøy. ( delavtale 6 og 9).

9 Side 9 av 25 Praksiskonsulentordningen (PKO) Praksiskonsulenter er allmennleger og en fysioterapeut som arbeider i en deltidsstilling (10%) på Sørlandets Sykehus og er bindeleddet opp til primærhelsetjenesten. PKO ordningen skal være delaktig i å videreutvikle dialogen og samarbeidet på tvers av sykehus og kommuner for å bidra til et mer sammenhengende pasientforløp. PKO ordningen bidrar med kunnskaper om primærhelsetjenesten inn i sykehuset, og med kunnskaper om sykehuset ut til primærhelsetjenesten. Et viktig fokusområde for arbeidet er utfordringer og forbedringsområder som ligger i randsonen mellom 1. og 2. linjetjenesten. Det vurderes å nedsette egen faggruppe som skal utrede praksiskonsulentordningen se mandat 5.Arbeidsform Prosjektgruppen har hatt 6 møter våren En egen arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra prosjektgruppen har hatt 3 møter for å forberede saker til møter i prosjektgruppen. Informasjon om prosjektet er lagt ut på: Framdrifts- og møteplan Onsdag : Start kartlegging fase 1 Mandag : Frist for å avslutte kartlegging fase 1 Prosjektmøter: Mandag , kl Gjennomgang kartlegging. Torsdag : kl Vurdering Mandag : kl Vurderinger Mandag : kl Anbefalinger Mandag : kl Anbefalinger Mandag kl Oppsummering Tema som har vært belyst i møtene:

10 Side 10 av 25 Orientering om utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) v/ Mette Erøy Orientering E -læring og behandlingslinjer/pasientforløp v/berit Nordland Orientering om kombinasjonsstillinger og hospiteringsordninger v/torfinn Tørresen, Kristiansand kommune Orientering om relevante dokument og kartlegginger v/anne Aunevik og Anne- Brit Riiser Organisering og samhandling mellom kommuner og sykehus v/bente Sandvik Kile PKO og legenes kompetanse v/ Gunnar Mouland, praksiskonsulent /fastlege 5.1 Fase 1 - Oppsummering etter kartlegging av NÅ-situasjon Det ble etter første møtet utarbeidet et kartleggingsskjema som skulle brukes i kartlegging av Nå-situasjonen. I etterkant av utarbeidelsen av kartleggingsskjema kom det frem at en burde hatt en bedre prosess innad i prosjektgruppen før det ble bestemt å bruke utsendt skjema. Samtidig så ser en at tilbakemeldingen gitt fra fagmiljøene er gode nok som grunnlag for å kunne komme med anbefalinger. Kartleggingen ble gjennomført med at to skjema ble sendt ut, et informasjonsskriv og et kartleggingsskjema. Prosjektgruppas medlemmer skulle innhente status i de kommuner/avdelinger de representerer. Denne forankringen var avgjørende for at tilbakemeldingen ble så gode som de ble. Tilbakemeldinger fra kartleggingen viser at det i dag er mye god samhandling mellom SSHF og kommunene på Agder. Eksempler på strukturert god samhandling omkring kompetanseoverføringer er: E-læring KOLS avtalen om hospitering mellom SSHF og Kristiansand kommune undervisning fra smittevernenheten, fagnettverk innefor kreftomsorg, lungesykdommer, geriatri og psykisk helse og rusavhengighet. Temadager med fagundervisning og praktiske øvelser i prosedyrer er og eksempler på god samhandling Tilbakemeldinger i kartleggingsskjema tyder og på at det mye god tilfeldig kontakt rundt dette med og å hente ut kompetanse fra sykehus til å undervise i kommunene. Legene har en sentral rolle i kompetanseoverføring, de deltar i mange formelle og uformelle nettverk og arenaer, og blir ofte kontaktet direkte om undervisningsoppdrag. Ved å strukturere dette tilbudet, vil flere kunne få et tilbud, og en vil kunne prioritere bedre. Det viser seg gjennom dialog i prosjektgruppen at det i dag ikke er en godt nok kjent

11 Side 11 av 25 databasert informasjonsplass. Det er opprettet en side Samhandling. Denne må brukes, gjøres kjent og videreutvikles. Tilbakemeldinger etter en ringerunde til Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord-Norge var at få jobbet med å lage en felles struktur på områder hvor 1. og 2. linjetjenesten kan samhandle om kompetanse. Flere Helseforetak jobbet med å lage innhold i undervisningen. Litteratur søk med bibliotekar, samt søk på internett for å se på om andre Nordiske institusjoner hadde utarbeidet noe lignende gav ingen resultater. 5.2 Utviklingssentrenes rolle i kompetanseoverføring og kunnskapsutvikling(usht) Prosjektgruppen er bedt i mandatet om å vurdere Utviklingssentrenes rolle i kompetanseoverføring og kunnskapsutvikling. Det er enighet i prosjektgruppen om at Utviklingssentrene I Aust- og Vest Agder vil ha en sentral rolle i kompetanseoverføring, og at de i flere sammenhenger bør ha en selvstendig rolle i tillegg til kommunene. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vest- og Aust-Agder Helsedirektoratet har gitt Utviklingssentrene i oppdrag å være regionale ressurssentre innen fagutvikling, forskning og kompetanseutvikling tilknyttet kommunale helse- og omsorgstjenester. Utviklingssentrene har mangeårige erfaring med systematisk kompetanseutvikling gjennom ulike tiltak og har en bred, veletablert kontakt med kommunene. Det danner et godt grunnlag for et effektivt samarbeid om gjensidig kompetanseutvikling mellom 1. og 2. linjetjenesten. Utviklingssentrene fokuserer på nasjonale og lokalt definerte satsingsområder. Samarbeid om gjensidig kompetanseutvikling vil styrke lokal satsing, bidra til forsterket samhandling og bidra til god ressursutnyttelse. 5.3 Fagutvalg/ Faggupper Dette er strukturer som vil være førende også for hvordan partene skal samhandle om kompetanseoverføring framover. Hovedregelen er at OSS fatter vedtak om opprettelse av fagutvalg eller faggrupper på felles Agdernivå, og angir mandat (mål, retning, rammer og deltakelse) for disse. Også enkelte større prosjekter som involverer sykehuset og alle kommunene, løftes inn i OSS, både til informasjon og for drøfting av mandat og/eller representasjon. De enkelte RS ene (regionale samarbeidsutvalgene) fatter vedtak om opprettelse av fagutvalg eller faggrupper på kommuneregionnivå etter samme mal. Også her vil fagpersoner både fra foretaket og kommunene være representert. Tilsvarende gjelder for regionsvise prosjekter.

12 Side 12 av 25 Fagutvalgene /faggruppene bes på bakgrunn av dette utforme forslag til mandat og sammensetning, som legges frem for godkjenning i OSS. Det er et lederansvar å godkjenne mandat og iverksette/ avslutte prosjekter. 6. Fase 2 - Områder for gjensidig kompetanseutveksling Et godt fungerende system som ivaretar kompetanseutveksling mellom SSHF og kommunene på Agder vil ikke være selvdrivende. Det er avgjørende at en kommer frem til en organisering som gjør at dette fungerer i vanlig drift Ved å strukturere samhandlingen om kompetanseutvikling gjennom neden forstående områder vil dette på sikt føre til en økt samhandlingskompetansen på system-, gruppe individnivå. For pasientene som er brukere av tjenester både i sykehus og primærhelsetjenesten vil god samhandling være avgjørende for styrket pasientsikkerhet. Prioriterte områder: 1. Avtalefestet personellutveksling a. Hospitering b Kombinasjonsstillinger 2. System for felles opplæringstiltak a. Undervisningspakker b. Kurs og temadager c. E-læring 3. Fagnettverk 4. Utviklingsarbeid a. Behandlingslinjer/pasientforløp b. Forskningsnettverk Avtalefestet personellutveksling a. Hospitering: Hospitering defineres her som et tidsavgrenset, målrettet og strukturert opphold på en annen arbeidsplass. Hospiteringsordningen skal være avtalefestet, mht varighet og omfang og det skal gjelde for personell i 1. og 2. linjetjenesten. Praksisen i dag er at henvendelser går direkte til den enhet/avdeling ansatte vil hospitere på. Det er positivt at det oppleves som enkelt å få lov til å hospitere på forespørsel Omfanget av hospitering fra kommunene er betydelig større enn hospitering den andre veien

13 Side 13 av 25 Sørlandets Sykehus har siden 2010 hatt en forpliktene avtale om hospitering med Kristiansand kommune som er forbilledlig, og som fungerer på begge nivå. Formålet med avtalen er å formalisere, organisere og implementere samarbeid om kompetanseutveksling i form av hospitering mellom Sørlandet sykehus HF og Kristiansand kommune. Dette gjøres ved gjensidig utveksling av medarbeidere i tidsavgrensede perioder, for å overføre fagkompetanse, systemforståelse og organisasjonsforståelse. Denne modellen bør være førende for et tilbud som gjelder hele SSHF og alle kommuner i Aust- og Vest-Agder. Kontaktpersoner i sykehus og kommuner skal være utpekt, delavtale 6 Mål /hensikt Økt kunnskap innen et eller flere relevante fagområder/arbeidsfelt Økt kunnskap om helhetlige behandlingslinjer/pasientforløp Økt pasientsikkerheten mellom 1. og 2. linjetjenesten Økt kjennskap til personer det er naturlig å samhandle med Økt forståelse om det motsatte forvaltningsnivå Økt kunnskap om hvordan samhandling kan forbedres Organisering Avtale om hospitering. ( tidspunkt, hyppighet, aktuelle enheter/avdelinger, antall hospitanter ) Utpekt personell på begge nivåer med ansvar for å videreutvikle og koordinere Begge nivåene må forplikte seg på å lage et hospiteringsprogram for aktuelle avdelinger/poster/enheter. Ledere på hospiteringsstedene må være ansvarlige for at det utarbeides program for gjennomføring og veiledning i hospiteringsperioden Evaluering gjennomføres av ansvarlige Omfang/ hvem gjelder det for Ansatte i SSHF og kommunene på Agder En forutsetting er at utpekt personell har dette som sitt ansvarsområde Anbefalt oppfølgingstiltak fase 3: Utarbeider oversikt over kontaktpersoner, jfr. Delavtale -6 Utarbeide forslag til avtale hospitering Utarbeide forslag til program for hospitering Eksempel: Hospiteringsavtalen mellom SSHF og Kristiansand kommune

14 Side 14 av 25 b. Kombinasjonsstilling: Med kombinasjonsstilling vises det her til en avtale mellom SSHF og Kristiansand kommune. Ordningen har vært fast siden Kontaktpersoner skal være utpekt i sykehus og kommuner delavtale 6 Mål /hensikt Formalisere, organisere og implementere samarbeid om kompetanseutveksling i form av kombinasjonsstillinger Gjensidig utveksling av medarbeidere Overføre kompetanse, systemforståelse og organisasjonsforståelse Organisering Avtale om kombinasjonsstilling Tidsbegrenset inntil ett år 100% stilling Delt arbeidsgiveransvar Stillingene utlyses En forutsetting er at utpekt personell har dette som sitt ansvarsområde Omfang/ hvem gjelder det for Ansatte i SSHF og kommune Anbefalt oppfølgingstiltak i fase 3: Kartlegge om det er områder som er særlig egnet for kombinasjonsstillinger sett i lys av fremtidige behov/utfordringer når det gjelder samhandling om kompetanseutveksling. Utarbeide forslag til videreutvikling av kombinasjonsstillinger Eksempler: Godt eksempler på ønsket utvikling, men som kan gi utfordringer i praksis Masteroppgave Avtale Evalueringer

15 Side 15 av 25 Systemer for felles opplæringstiltak a.undervisningspakker. Med undervisningspakker mener vi her et tilpasset strukturert opplegg som er tilpasset konkrete fagområde/ satsningsområde. Innholdet kan være sammensatt og ivaretar diagnosespesifikk undervisning, praktiske prosedyrer, opplæring i medisinsk teknisk utstyr, lindrende omsorg, hverdagsrehabilitering, (velferdsteknologi) med mer Undervisningspakken kan tilpasses helsepersonell ut fra grunnleggende kompetanse og ønsket utvikling gitt i overordnete planer og dokumenter for sykehus og kommuner. Denne måten å sette sammen tema på for å imøtekomme behov for opplæring er spennende og utfordrende. Mål /hensikt Tilpasse opplæringen ut fra endringer i pasientsamhandlingen Tverrfaglig tilpassning Ivareta faglig undervisning og tilpasset praktisk prosedyrer i pasientbehandlingen Økt pasientsikkerheten mellom 1. og 2. linjetjenesten Økt kjennskap til personer det er naturlig å samhandle med Økt forståelse om det motsatte forvaltningsnivå Organisering Prosjektgruppen har ikke kommet fram til hvordan arbeidet skal organiseres, men mener at følgende parter blir viktig i videre arbeid: Utpeke personell på begge nivåer med ansvar for å videreutvikle og koordinere UIA USHT Fylkesmann Omfang/ hvem gjelder det for Ansatte i SSHF og kommunene på Agder

16 Side 16 av 25 Anbefalt oppfølgingstiltak fase 3 Lage oversikt over hva som finnes Utvikle mal for undervisningspakker Forslag til plan for hvordan arbeidet med undervisningspakker kan organiseres Eksempler: Gir et godt bilde av hvordan en kan tilpasse undervisningspakker i kompetanseoverføring Kommunal øyeblikkelig hjelp Arendal Kommunal øyeblikkelig hjelp, Vennesla Temauke Modell Temauke Kunnskapstest Temauke Program 2013 Rehabilitering b. Kurs/fagdager. Med kurs og fagdager mener vi undervisning i fagområder, praktiske prosedyrer, medisinsk teknisk utstyr med mer. Denne form for undervisning kan være alt fra timeundervisning, enkelt dager til sammenhengende dager. Mål /hensikt. Nettbasert delingsplass der aktuelle tema blir gjort kjent for 1. og 2 linjetjenesten Gjenspeile satsningsområder for samhandling og behov for kompetanseutvikling. Godt tilbud for ansatte i SSHF og kommuner for å øke sin kompetanse Økt pasientsikkerheten mellom 1. og 2. linjetjenesten Økt kjennskap til personer det er naturlig å samhandle med Organisering. Prosjektgruppen har ikke kommet fram til hvordan arbeidet skal organiseres, men mener at følgende elementer bør tas inn i videre arbeid: Utpeke personell på begge nivåer med ansvar for å videreutvikle og koordinere

17 Side 17 av 25 USHT UIA KS Fylkesmann Omfang/ hvem gjelder det for Ansatte i SSHF og kommunene på Agder Eksempler: Godt eksempel på hvordan kurs og fagdager kan gjøres kjent Kurskatalog kurskatalog Anbefalt oppfølgingstiltak fase 3 Lage plan for informasjon, inkludert å vurdere behov for kurskatalog og nettbasert delingsarena. Lage forslag til hvordan arbeidet med kurs/fagdager kan organiseres videre c. E-læring Å bruke E-læring i arbeidet med å styrke kompetanseutvikling og kompetansebygging mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten har vist seg å være både effektivt og kvalitetssikkert. Det finnes i dag et mangfold av E-læring på SSHF som brukes i opplæring av personell. Til E-læring kan en legge til kunnskapstester som avspeiler kompetansen en forventer medarbeidere skal beherske innefor forskjellige fagområder/ medisinsk teknisk utstyr/ mm. E-læring vil styrke kompetansen til medarbeidere som er inne i vikariater/ fravær/ ferier da en kan lage forskjellige pakker som må være gjennomført før en begynner som medarbeider. E-læring er brukervennlig, tilgjengelig på jobb/hjemme, tidsbesparende og er uavhengig av geografi. Tester som legges inn gjør at en kvalitetssikrer opplæringen. Mål /hensikt Kvalitetssikret opplæring som gjelder samhandling mellom nivåene Sikre kunnskapsbasert praksis Kvalitetssikre opplæringen til medarbeidere på begge nivåer

18 Side 18 av 25 System som støtter opp under kompetanseoverføring mellom sykehus og kommuner Tilpasset nivå på opplæring (noe alle skal ta/ generelt, spesifikke pasientgrupper/behandlingsforløp og på samhandlingsprosesser og rutiner) Opplæring i forhold til medarbeideres formelle utdanning Brukervennlig Involverer bruker og pårørende Organisering. Utpeke personell på begge nivåer med ansvar for å videreutvikle og koordinere Strukturere det som i dag finnes Læringsplattformer som kommuniserer/ er tilgjengelige Omfang/ hvem gjelder det for Ansatte i SSHF og kommunene på Agder Brukere og pårørende Anbefalt oppfølgingstiltak fase 3: Avklare hvilke områder/tema som egner seg for samhandling om bruk av felles E-læring Spre eksisterende E-læringsverktøy gjennom eksisterende fagnettverk og strategiske samarbeidsarenaer Eksempler: Gode eksempler E-Læring som viser hvordan kvalitetssikrer opplæringen innefor enkeltdiagnoser til rutiner/prosedyrer KOLS Håndhygiene: Håndhygiene Samhandling: Samarbeid om helhetlig pasientforløp Fag nettverk. Faglige nettverk defineres her som en møteplass for utveksling av kunnskaper og erfaringer innefor et spesielt/definert område. Deltagelsen er tverrfaglig, og det gis rom for faglig refleksjon, kompetansebygging som styrker tverrfaglig samarbeid.

19 Side 19 av 25 Faglige nettverk er organisert slik at det ivaretar et spesielt område innefor pasientgrupper. Kartleggingen som ble gjennomført viser at finnes forsjellige nettverk på ulikt geografisk nivå, ulike pasientgrupper, men og diagnoseuavhengige nettverk. Gjennomgang av område nettverk bør gjøres. Opprettelse av fagutvalg og faggrupper gjennom OSS og RS kan utfordre og forsterke eksisterende nettverk og samarbeidsstrukturer Mål /hensikt Kompetanseutvikling Kunnskapsdeling Erfaringsutveksling Organisering Fagpersonell/ressurspersoner med spesielt fagansvar fra sykehus og kommuner møtes Utpeke personell på begge nivåer med ansvar for å videreutvikle og koordinere Omfang/ hvem gjelder det for Nettverk vil bestå av fagpersoner med forskjellig kunnskap innen et felt, for eksempel en diagnosegruppe, fagpersoner med kunnskaper innefor ulike tilnærminger/metoder, uavhengig av diagnose. Noen nettverk består i tillegg av faglige ledere Ansatte i SSHF og kommunene på Agder Ansatte UIA Brukere Eksempler: Cannabis forum sør 02/kols Kreftomsorgen Geriatri Fagutvalg OSS Anbefalt oppfølging i fase 3: Gjennomgang av eksisterende nettverk og vurdere disse ut fra hva som er hensiktsmessig organisering og sammensetning sett i lys av effektiv ressursbruk og framtidig behov/utfordringer når det gjelder samhandling

20 Side 20 av 25 Utviklingsarbeid a. Behandlingslinjer/pasientforløp Med behandlingslinjer/pasientforløp menes en beskrivelse av veien pasienten går i helsetjenesten, med utgangspunkt i en bestemt diagnose. Linjen beskriver hvem som skal gjøre hva og når, og inneholder aktuelle prosedyrer og retningslinjer. Statlige føringer peker på at gode helhetlige pasientforløp bør i større grad ble en felles referanseramme for alle aktører i helse- og omsorgstjenesten [1]. Delavtalen, 1 og 6, som er inngått mellom SSHF og kommunene på Agder peker og på viktigheten av den forpliktelse nivåene har for å utarbeide behandlingslinjer/pasientforløp i fellesskap. I SSHF opprettes behandlingslinjer enten gjennom POP-prosjekt (prosjekt optimale pasientforløp) initiert av fagpersonell fra SSHF i samarbeid med kommuner eller i dialog mellom avdelinger og organisasjons- avdeling. Organisasjons - avdelingen har ansvar for prosesskompetanse, og sikrer prosessen rundt utarbeidelsen. Det kan virke som om denne metoden først og fremst har vært brukt i SSHF. Kommuner har deltatt inn i POP prosjekter der metoden har vært brukt. Kommuner har ikke på samme måte systematisert arbeidet med å lage kompetanse knyttet til pasientforløp. Samhandlingsreformen peker på utarbeidelse av behandlingslinjer/pasientforløp som et viktig område innenfor utviklingsarbeid mellom nivåene. Mål /hensikt. Brukere opplever sammenhengende pasientforløp med god kvalitet på rett sted til rett tid Utvikle behandlingslinjer/pasientforløp basert på kunnskapsbasert praksis Sikrer god enhetlig pasientbehandling og bedre kvalitet på tjenesten Økt pasientsikkerheten Forutsigbart for ansatte og brukere og pårørende Kvalitetssikret kunnskapsoverføring og kunnskapsutveksling mellom 1. og 2. linjetjenesten Organisering. [1] St med nr 47 ( ); 14

21 Side 21 av 25 Forankret i kommune og sykehus på ledernivå når behandlingslinjer/pasientforløp lages Sikre tverrfaglig representasjon fra begge nivåer i med behandlingsforløp/pasientforløp, samt brukerrepresentant Utpeke personell på begge nivåer med ansvar for å etablere, videreutvikle, koordinere og å finne gode rutiner for spredning. Omfang/ hvem gjelder det for Et planlagt og forventet behandlingsforløp/pasientforløp for en definert pasientgruppe. Samhandlingsreformen peker på følgende grupper: o Syke eldre o Kronisk syke o Barn og unge o Psykisk syke o Rusmiddelavhengige o Pasienter som trenger lindrende behandling Ansatte i SSHF og kommunene på Agder Brukere Anbefalt oppfølging i fase 3: Opplæring av personell i metoden for å lage behandlingsforløp/ pasientforløp gjennom konkrete prosjektsamarbeid Lage rutiner for henvendelser om prosjektdeltagelse Beskrives tydeligere hvor, og hvordan behandlingsforløp/pasientforløp skal besluttes Anbefale hvordan spredning av vedtatte behandlingsforløp/pasientforløp kan organiseres i forbindelse med implementering. Eksempler: Behandlingslinjer: b. Forskningsnettverk

22 Side 22 av 25 I delavtale 7 har partene blitt enige om å tilstrebe felles deltakelse på arenaer hvor man i fellesskap kan utvikle og initiere forskningsprosjekt, fag- og kunnskapsutvikling samt innovasjonsprosesser på områder av felles interesse, relevans og nytte. Kommuner er pålagt å medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Kommuner er ikke definert som selvstendige forskningsaktører, og er avhengige av samarbeid med akademiske institusjoner om utforming og gjennomføring av forskningsprosjekt. Samtidig er kommuner pålagt å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Helseforetak er en definert forskningsaktør, og er pålagt å utføre medisinsk og helsefaglig forskning i samsvar med helseforskningsloven. I praksis har SSHF organisert sitt forskningsarbeid gjennom en forskningsenhet ledet av en forskningssjef som er forskningsansvarlig på vegne av institusjon. Det er etablert et administrativt apparat med rutiner og internkontroll for å ivareta etiske, personvernmessige, medisinske, helsefaglige og vitenskapelige forhold. SSHF har et rådgivende forskningsutvalg som uttaler seg om forskningsstrategi og overordnede forskningssaker. Det er få søknadsordninger for forskning innen kommunale tjenester. Endringer i sykdomsbildet og nye oppgaver for kommunen medfører behov for ny og forskningsbasert kunnskap. Dette vil kreve systematisk innsamling av data, evalueringer og forskning på mange nivå. Det er mye forskningsarbeid som pågår innen sykehus og spesialisttjenestene. Men kunnskapsbehov i primærhelsetjenesten og den kommunale omsorgstjenesten ivaretas i liten grad gjennom forskning i spesialisthelsetjenesten. I kommuner vil behov for forebygging og tverrfaglig tilnærming prege mange aktuelle forsknings- og utviklingsområder. Kommuner får et økende behov for å dokumentere prosesser, utgifter og praksis. Kommunen er i stigende grad aktuell som både søker og partner i forskningsprosjekt blant annet ved at forskningsrådet lyser ut prosjektmidler som kommuner kan søke på i samarbeid med forskningsmiljø. Forskningsrådet og departement har varslet at ordning med offentlig PhD kan bli en realitet fra I tillegg har Norsk forskningsråd har flere program som åpner for samarbeid og/eller søknad fra offentlig sektor, blant annet innen profesjonsrettet forskning. I praksis vil kommunenes behov synliggjøres ved deltakelse i nettverk for fag- og kunnskapsutvikling som samarbeider om å utvikle forsknings- og utviklingsideer og prosjekt, og hvor det også er ønskelig med dokumentasjon, evaluering og forskning. Flere kommuner på Agder (med Kristiansand og Arendal i spiss) er i ferd med å etablere samarbeid med forskningsavdelingen på SSHF og ulike fagmiljø på UiA for å utvikle nettverk og felles database for samhandlingsforskning. Foreløpig er dette et

23 Side 23 av 25 nettverksamarbeid som kaller seg HUSA (Helseundersøkelser på Agder). Dette er et unikt samarbeid som kan åpne muligheter for samhandlingsforskning på tema som er relevante for utvikling av gode pasientforløp og forebyggende tiltak. Mål /hensikt Økt samarbeid mellom kommuner og sykehus om innovasjon, forsknings- og utviklingsarbeid innen prioriterte samhandlingsområder. Styrke forskningsaktiviteter i kommunehelsetjenestene Utvikle felles kunnskapsbasert praksis Kvalitessikre og styrke pasientsikkerheten / tjenestetilbudet Organisering Videreutvikle eksisterende samarbeidsarenaer og nettverk, tilrettelegge for likeverdig deltakelse fra begge partene på arenaer som involverer forskningsinstitusjoner. Etablere faggruppe for etablering av felles database med registerdata for samhandlingsforskning i samarbeid med UiA Omfang/ hvem gjelder det for Fra SSHF: Fagavdelingen / Forskningsenheten, organisasjonsavdelingen, faglig personell Fra kommuner: Ledere og personell med ansvar for forskning og utviklingsarbeid Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Anbefalt oppfølging i fase 3: OSS etablerer en faggruppe for etablering av prosjektsamarbeid med UiA for å etablere database med relevante register for samhandlingsforskning og utvikling av kunnskapsbasert praksis/ tjenestetilbud (bør for øvrig kobles til arbeid i både delavtale 9 og delavtale 13) Gjennomgang av eksisterende nettverk og vurdere hvilke av disse som er eller kan videreutvikles til arenaer for samarbeid om forskningsprosjekt (jfr. tidligere punkt om nettverk). Lage forslag til rutiner for henvendelser om prosjektdeltakelse, inkludert koordineringsansvar og forventninger til partene ressursinnsats Eksempler: United 4 Health (link på sykehusets samhandlingsside). Godt eksempel fordi SSHF, UiA og kommuner på Agder samarbeider om å utvikle framtidsrettede helsetjenester.

24 Side 24 av 25 7.Referanseliste Gitt i mandat: Delavtale 6 gjeldende fra Delavtale 7, gjeldende fra En helhetlig rusmiddelpolitikk St meld 30, Helsedirektoratets rapport for behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten «Kompetanseløftet 2015», Helse- og omsorgsdepartementet, St meld 25, «Kompetanseplan rus og psykisk», St meld 30, «Nasjonal helse- og omsorgsplan ». St. meld 16. OSS vedtak i møte Områdeplan for rehabilitering, rapport fra arbeidsgruppen kompetanse Områdeplan for rehabilitering, rapport fra arbeidsgruppen kompetanse Relevant lov- og avtaleverk jfr. delavtale 6 Samhandlingsreformen Samarbeidsavtale mellom Utviklingssentrene, UiA og SS HF av 2011 SSHF Strategiplan «Samhandlingsreformen», St meld 47, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, - en nasjonal satsning. Overordnet strategi. Helsedirektoratet. Utviklingssentrene sitt mandat og strategiplan for Aust og Vest- Agder Andre: Rapport Kompetanseutfordringer i kjølvannet av samhandlingsreformen. Helse Nord RHF og KS Nord -Norge Nasjonale mål og prioriteringer områder Helsedirektoratet Prosjekttrapport SSHF 2010 Kompetanseutvikling/utveksling mellom linjetjenesten og brukere. Områdeplan for rehabilitering på Agder Universitetsbymelding handlingsplan 2012 Prosjekttrapport SSHF Utvikle gode kompetansehevende tiltak for helse- og sosialpersonell i kommunene med tanke på tilbakeføring av pasienter fra sykehus til hjemkommune. Torhild Gregersen Samarbeid mellom kommunesektoren og universitets- og høgskolesektoren for økt kvalitet og relevans i universitets- og høgskoleutdanning. KS ( Rambøl) Samhandlingstiltak i storby KS ( Sintef)

25 Side 25 av 25 Kan kombinasjonsstillinger bidra til å løse samhandlingsreformens utfordringer? En studie av et samhandlingsprosjekt mellom Kristiansand kommune og Sørlandets sykehus helseforetak. Masteroppgave Ragnhild E. Bendiksen