Vedlegg til Regional plan habilitering og rehabilitering Helse Vest

Transkript

1 Vedlegg til Regional plan habilitering og rehabilitering Helse Vest Vedlegg 1: Prosjektdirektiv Revidering av regional plan for habilitering og rehabilitering i Helse Vest Vedlegg 1a: Definisjonar og forkortingar Vedlegg 2: Aktivitetsdata habilitering (datagrunnlag kap. 3.4) Vedlegg 3: Aktivitetsdata rehabilitering og vurdering av registreringspraksis (datagrunnlag kap. 3.4) Vedlegg 4: Prioritering i spesialisthelsetenesta (datagrunnlag kap. 3.5)

2 Prosjektdirektiv Revidering av regional plan for habilitering og rehabilitering i Helse Vest Prosjekteigar Styringsgruppeleiar Prosjektleiar Fagdirektør Helse Vest RHF Baard-Christian Schem Fagdirektør Helse Vest RHF Baard-Christian Schem Seniorrådgivar Helse Vest RHF Hilde Rudlang Godkjenning Versjon Dato Namn Organisasjon/Tittel Kommentar Baard-Christian Schem styringsgruppeleiar Godkjent Baard-Christian Schem styringsgruppeleiar Deltakarliste endra

3 Prosjektdirektiv Innhald 1 Innleiing og bakgrunn Mål og oppgåver for prosjektet Overordna mål Oppgåver og delleveransar Sluttleveranse og nytteeffekt Avgrensingar mot andre prosjekt og initiativ Hovudmilepælar overordna prosjektplan Prosjektorganisering og arbeidsform Prosjektorganisering Tentativ møteplan og arbeidsform Nærare om arbeidsgruppene Arbeidsgruppe habiliteringsfeltet Arbeidsgruppe rehabiliteringsfeltet Arbeidsgruppe registreringspraksis i HF-a Arbeidsgruppe evaluering av regional vurderingseining for rehabilitering Arbeidsgruppe evaluering av praksis for rettigheitsvurdering Prosjektbudsjett mars 2015 Side 2 av 15 Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

4 1 Innleiing og bakgrunn Habiliterings- og rehabiliteringsfeltet er eit komplekst felt i endring og utvikling, både fagleg og organisatorisk, der m.a. samhandlingsreforma legg føringar for utviklinga av feltet. Ansvaret er delt mellom kommunane og spesialisthelsetenesta, jf. forskrift for habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Det er ikkje definert eit klart skilje mellom kommunane og spesialisthelsetenesta. I tråd med samhandlingsreforma skal hovudtyngda av habilitering og rehabilitering skje i kommunane, mens spesialisthelsetenesta skal bidra med spesialisert kompetanse, råd og rettleiing i tillegg til spesialiserte rehabiliteringstenester i eigen regi. Dei lovfesta samarbeidsavtalene mellom kommunane og helseføretaka legg rammer for samarbeid om endringar i ansvars- og oppgåvedeling. Eit systematisk samarbeid mellom tenesteytarar på ulike nivå og pasienten er avgjerande for å nå dei måla pasienten har for meistring, deltaking og livskvalitet. Målet er å oppnå koordinerte og samanhengande tenester for pasientane. Ein skal unngå nedbygging i spesialisthelsetenesta før kommunane har kapasitet og kompetanse til å ta eit større ansvar. Den eksisterande planen for habilitering og rehabilitering i Helse Vest blei vedtatt av styret i desember 2006 (styresak 124/06). I styresak 136/13 blei utviklingstrekka i feltet gjennomgått, og styret gjekk inn for å revidere planen som eit tiltak for å vidareutvikle habiliterings- og rehabiliteringsfeltet i Helse Vest. Prosjektet «Revidering av regional plan for habilitering og rehabilitering» har fått følgjande mandat: 1 Mål Styret i Helse Vest gjekk i sak 136/13 inn for å revidere den regionale planen for habilitering og rehabilitering som eit ledd i å vidareutvikle feltet i Helse Vest. Sluttrapporten frå prosjektet skal danne grunnlaget for ein ny regional plan for habilitering og rehabilitering i Helse Vest. Den regionale planen skal vere Helse Vest sin strategi for å vidareutvikle habiliterings- og rehabiliteringsfeltet i regionen, og bidra til å oppnå koordinerte og samanhengande tenester for pasientane. 2 Mandat Med utgangspunkt i utviklingstrekk og overordna føringar som er omtalt i styresak 136/13 «Endring og utvikling innanfor habiliterings- og rehabiliteringsområdet» får prosjektet følgjande mandat: Vektlegging Prosjektet skal ha hovudfokus på samhandlingsfeltet (vekslingsfeltet, samarbeidssonen) mellom dei ulike aktørane, både mellom nivåa og innanfor spesialisthelsetenesta, og foreslå tiltak ut frå kva pasientane er best tente med. Sluttrapporten skal legge mindre vekt på omtale av status av tilbodet per i dag, og meir vekt på å identifisere utfordringar og foreslå forbetringar på dei ulike trinna i eit forløp som ein (re)habiliteringspasient kan møte frå heimen via primærhelsetenesta og spesialisthelsetenesta og tilbake til heimen. Prosjektet må identifisere hovudtrinna i pasientforløpet, og for kvart trinn vurdere kunnskapsgrunnlaget (inkludert overordna føringar og mål), peike på flaskehalsar og brot i forløpet og 13. mars 2015 Side 3 av 15 Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

5 foreslå forbetringstiltak. På alle trinna i forløpet skal hovudfokus vere på samhandling for å oppnå koordinerte og samanhengande tenester for pasientane. Forbetringstiltaka kan dreie seg om t.d. kapasitet, organisering og kompetanse. Oppgåver Prosjektet skal: Vurdere kapasiteten i habiliterings- og rehabiliteringstenestene i helseføretaka, og mellom anna: o analysere og vurdere Samdata-tal o vurdere registreringspraksis i helseføretaka og foreslå tiltak for lik praksis o peike på eventuelle udekte behov for tenester o peike på flaskehalser i pasientforløpa og foreslå tiltak Utarbeide forslag til korleis Helse Vest og helseføretaka kan understøtte oppbygginga av habiliterings- og rehabiliteringstenestene i kommunane i tråd med intensjonane i samhandlingsreforma. Vurdere tiltak som kan bidra til å knytte tenestene saman på tvers av forvaltningsnivåa og institusjonsgrensene. Foreslå tiltak knytt til iverksetting og oppfølging av samarbeidsavtaler mellom kommunar og helseføretak, særleg tenesteavtale 2 og 6. Foreslå korleis samarbeidet mellom dei private rehabiliteringsinstitusjonane, kommunane og helseføretaka kan vidareutviklast for at tilbodet i institusjonane i større grad skal bli ein del av ei samanhengande teneste til pasientane. I samarbeidsavtaler mellom kommunar og helseføretak kan det vere aktuelt å inkludere tilbodet i rehabiliteringsinstitusjonane som ein del av eit samla spesialisthelsetenestetilbod. Evaluere den regionale vurderingseininga for rehabilitering, jf. mandatet for eininga: o Vurdere om tilvisingar frå sjukehus til private rehabiliteringsinstitusjonar skal knytast opp mot vurderingseininga. Føresetnadene er at dette kan bidra til å knyte tenestene tettare saman og til å betre pasientflyten. Vurderingane kan bygge på erfaringar i dei andre regionane. o Eventuelt utarbeide eit forslag til korleis tilvisingar frå sjukehusa i praksis kan knytast opp til vurderingseininga. Analysere og vurdere praksis i helseføretaka knytt til rettigheitsvurdering av pasientar tilvist til rehabilitering, og foreslå tiltak dersom det er forskjellar i prioriteringspraksis mellom helseføretaka. I tillegg til å legge førande nasjonale dokument til grunn, skal prosjektet ta omsyn til: Regionale prosjekt om barnehabiliteringstenester (under gjennomføring hausten 2014). Rettleiar til forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (har vore på høyring i juli-august 2014). Arbeidet med ny nasjonal opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (planlagt som del av statsbudsjettet for 2016) 3 Prosjektorganisering Prosjekteigar Helse Vest RHF er prosjekteigar. Prosjektleiing Prosjektet blir leia frå fagavdelinga, Helse Vest RHF. 13. mars 2015 Side 4 av 15 Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

6 Styringsgruppe Styringsgruppa ønsker ein at skal bestå av: 4 kommunerepresentantar frå Samarbeidsutvala mellom kommunane og helseføretaka, 1 frå kvart av helseføretaksområda Fagdirektørane i helseføretaka (leiar av styringsgruppa er fagdirektør i Helse Vest RHF) Regionalt brukarutval Konserntillitsvald Det blir halde minst 2 styringsgruppemøte, eit i starten av prosessen for godkjenning av prosjektdirektiv og eit møte ved avslutning for godkjenning av sluttrapport. Ein legg opp til korte møte, med moglegheit for deltaking per video/telefon. Prosjektgruppe Prosjektgruppa skal bestå av: 1-2 representantar frå kvart av helseføretaka (representasjon frå dei koordinerande einingane er ønskeleg) 1 representant for private ideelle institusjonar 1 representant for private rehabiliteringsinstitusjonar 1-2 kommunerepresentantar frå kvart helseføretaksområde, oppnemnt av Samarbeidsutvala mellom kommunar og helseføretak (representasjon frå dei koordinerande einingane er ønskeleg) 1-2 representantar for praksiskonsulentar 1-3 representantar oppnemnt av Regionalt brukarutval 1-2 representantar for konserntillitsvalde 1 representant frå Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering Med utgangspunkt i deltakarane i prosjektgruppa kan det etablerast ein eller fleire mindre arbeidsgrupper med avgrensa oppgåver knytt til ulike tema, som til dømes habiliteringsfeltet og rehabiliteringsfeltet, evaluering vurderingseininga, evaluering av praksis for rettigheitsvurdering. Ein legg opp til at prosjektgruppa har 2-3 samlingar i prosjektperioden, og at ein i desse samlingane forsøker å kombinere møte i prosjektgruppa og i dei underordna arbeidsgruppene. Ut over det legg ein opp til at møte blir gjennomført som video/lync/telefon-møte etter behov. Deltakarane må rekne med å bidra per e-post mellom møta, i tillegg til oppgåver/konkrete bidrag i møta. Prosjektbistand Det kan bli henta inn intern og/eller ekstern prosjektbistand. 4 Prosjektkostnader Helse Vest set av midlar til prosjektleiing, intern/ekstern prosjektbistand og møtearrangement. Midlar kan nyttast til frikjøp av ressursar i helseføretaka eller til å hente inn eksterne ressursar. Brukarrepresentantane får dekt deltakarkostnader etter vanlege regionale ordningar. Praksiskonsulentar kan få dekt reisekostnader og honorar i tråd med rammeavtale for praksiskonsulentordninga. Helseføretaka, kommunar og private institusjonar dekker deltakar- og reiseutgifter for eigne deltakarar. 5 Framdrift Prosjektet starter opp hausten 2014, og sluttrapport frå prosjektet skal vere ferdigstilt sommaren mars 2015 Side 5 av 15 Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

7 6 Prosjektforankring Prosjektet er forankra i styresak 136/13 Endring og utvikling innanfor habiliterings- og rehabiliteringsområdet. 7 Saksbehandling Sluttrapport frå prosjektet vil bli sendt på høyring til helseføretaka, Regionalt brukarutval og eventuelt kommunane før behandling i styret i Helse Vest RHF. 2 Mål og oppgåver for prosjektet 2.1 Overordna mål Hovudmålet for prosjektet er å danne grunnlag for ein ny regional plan for habilitering og rehabilitering. Planen skal vere Helse Vest sin strategi for å vidareutvikle fagområdet og oppnå koordinerte og samanhengande tenester for pasientane. 2.2 Oppgåver og delleveransar Prosjektet vil: Ta utgangspunkt i utviklingstrekk og overordna føringar som er omtalt i styresak 136/13. Gi ei kortfatta oppsummering av status for habiliterings- og rehabiliteringstilbodet per i dag. Analysere Samdata-tal (aktivitetstal), vurdere registreringspraksis i helseføretaka og foreslå tiltak for lik praksis. Identifisere hovudtrinna i pasientforløpet som ein (re)habiliteringspasient kan møte frå heimen via primærhelsetenesta og spesialisthelsetenesta og tilbake til heimen. For kvart trinn i pasientforløpet, skal prosjektet: o o o vurdere kunnskapsgrunnlaget (inkludert overordna føringar og mål) peike på flaskehalsar og brot i forløpet, og eventuelle udekte behov for tenester (inkludert å vurdere kapasiteten) foreslå forbetringstiltak, t.d. knytt til kapasitet, organisering og kompetanse. På alle trinna i pasientforløpet skal hovudfokus vere på samhandling for å oppnå koordinerte og samanhengande tenester for pasientane. Prosjektet skal m.a.: o utarbeide forslag til korleis Helse Vest og helseføretaka kan understøtte oppbygginga av habiliterings- og rehabiliteringstenestene i kommunane i tråd med intensjonane i samhandlingsreforma. 13. mars 2015 Side 6 av 15 Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

8 o o vurdere tiltak som kan bidra til å knytte tenestene saman på tvers av forvaltningsnivåa og institusjonsgrensene. Foreslå tiltak knytt til iverksetting og oppfølging av samarbeidsavtaler mellom kommunar og helseføretak, særleg tenesteavtale 2 og 6. foreslå korleis samarbeidet mellom dei private rehabiliteringsinstitusjonane, kommunane og helseføretaka kan vidareutviklast for at tilbodet i institusjonane i større grad skal bli ein del av ei samanhengande teneste til pasientane. I samarbeidsavtaler mellom kommunar og helseføretak kan det vere aktuelt å inkludere tilbodet i rehabiliteringsinstitusjonane som ein del av eit samla spesialisthelsetenestetilbod. Evaluere den regionale vurderingseininga for rehabilitering, jf. mandatet for eininga: o o Vurdere om tilvisingar frå sjukehus til private rehabiliteringsinstitusjonar skal knytast opp mot vurderingseininga. Føresetnadene er at dette kan bidra til å knyte tenestene tettare saman og til å betre pasientflyten. Vurderingane kan bygge på erfaringar i dei andre regionane. Eventuelt utarbeide eit forslag til korleis tilvisingar frå sjukehusa i praksis kan knytast opp til vurderingseininga. Analysere og vurdere praksis i helseføretaka knytt til rettigheitsvurdering av pasientar tilvist til rehabilitering, og foreslå tiltak dersom det er forskjellar i prioriteringspraksis mellom helseføretaka. 2.3 Sluttleveranse og nytteeffekt Prosjektet skal levere ein sluttrapport som svarer ut dei omtalte oppgåvene og har forslag til prioriterte forbetringstiltak som skal bidra til at pasientane i enda større grad får koordinerte og samanhengande tenester. Sluttrapporten vil danne grunnlag for regional plan som vil bli sendt på høyring, og deretter lagt fram for styret i Helse Vest. Dersom styret vedtar dei føreslåtte forbetringstiltaka vil dei fungere som grunnlag for vidareutvikling av tenestene, og helseføretaka vil få i oppdrag å sette dei i verk. 2.4 Avgrensingar mot andre prosjekt og initiativ Prosjektet grenser opp til, og skal så langt som mogleg ta omsyn til og samarbeide med følgjande arbeider som er i gang eller under planlegging: Regionale prosjekt: o Regionalt prosjekt om barnehabiliteringstenester (under gjennomføring hausten 2014) o Fagleg revisjon av habiliterings- og rehabiliteringsområdet (i regi av Program for pasienttryggleik, under oppstart hausten 2014) o Internrevisjon av rehabilitering (i regi av internrevisjonen i Helse Vest, under oppstart hausten 2014) Nasjonale initiativ: 13. mars 2015 Side 7 av 15 Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

9 o o Arbeid med ny nasjonal opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (planlagt som del av statsbudsjettet for 2016) Rettleiar til forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (har vore på høyring i juli-august 2014). 2.5 Hovudmilepælar overordna prosjektplan # Milepæl Dato 1 Etablert prosjekt-nettside med tilgang til relevante bakgrunnsdokument Oktober Godkjent prosjektdirektiv i styringsgruppa 24. oktober Oppstartsmøte i prosjektgruppa/arbeidsgrupper 29. oktober Delleveransar frå arbeidsgrupper til prosjektgruppa Februar mai Utkast til sluttrapport blir behandla i prosjektgruppa Mai Sluttrapport (med prioriterte forbetringstiltak) blir behandla i styringsgruppa Juni Prosjektorganisering og arbeidsform 3.1 Prosjektorganisering 13. mars 2015 Side 8 av 15 Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

10 Rolle Namn Representerer Stilling Prosjekteigar Baard-Christian Helse Vest RHF Fagdirektør Schem Styringsgruppeleiar Baard-Christian Helse Vest RHF Fagdirektør Schem Styringsgruppemedlem Hans Johan Breidablikk Helse Førde HF Fagdirektør /Mads Rekve Styringsgruppemedlem Alf Henrik Helse Bergen HF Fagdirektør Andreassen Styringsgruppemedlem Haldis Johanne Økland Lier Helse Fonna HF Fagdirektør Styringsgruppemedlem Sverre Uhlving Helse Stavanger HF Fagdirektør Styringsgruppemedlem Peter Thornam HDS Fagdirektør Styringsgruppemedlem Øystein Torgauten Sjukehusapoteka Vest Fagdirektør Styringsgruppemedlem Svein Nord Kristiansen Regionalt brukarutval Brukarrepresentant, LHL (FFO), Hordaland Styringsgruppemedlem Sigrun Solberg Konserntillitsvalde* KTV Akademikerne Styringsgruppemedlem Bente Stavanger kommune Gunnarshaug Styringsgruppemedlem Terese Folgerø Kommune, Samarbeidsutvalet i Bergen Kommuneoverlege Bergen kommune (Lindås kommune etter mai 2015) Styringsgruppemedlem Solrun Hauglum Kommune, Vaksdal kommune Samarbeidsrådet Voss Styringsgruppemedlem Elise Hausken Karmøy kommune Styringsgruppemedlem Ikkje oppnemnt Kommunar i Førdeområdet Prosjektleiar Hilde Rudlang Helse Vest RHF Seniorrådgivar Prosjektdeltakar Margunn Skudal Nistad Helse Førde HF Seksjonsleder Barnehabilitering/ Poliklinikk Prosjektdeltakar og leiar Marte Bale Helse Førde HF Spesialistfysioterapeut av arbeidsgruppe for registreringspraksis Prosjektdeltakar og leiar av arbeidsgruppe for Kjersti Erdal Helse Bergen HF Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering rehabilitering Prosjektdeltakar Marianne Nielsen Helse Bergen HF Ass.klinikkleder, Habiliteringstjenesten for voksne Prosjektdeltakar Vigdis Jacobsen Helse Bergen HF Enhetsleder Habiliteringstjenesten for barn og unge Prosjektdeltakar Jorunn Sekse Helse Fonna HF Seksjonssjukepleiar fysikalsk 13. mars 2015 Side 9 av 15 Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

11 Rolle Namn Representerer Stilling eining Odda og KE Prosjektdeltakar og leiar av arbeidsgruppe for rettigheitsvurdering og Herborg Tegle Helse Fonna HF Seksjonsleiar fysikalskmedisinsk rehabilitering, Klinikk somatikk Stord evaluering av Vurderingseininga Prosjektdeltakar John Conrad Helse Fonna HF Seksjonsleder Habilitering / Prosjektdeltakar og leiar av arbeidsgruppe for habilitering Prosjektdeltakar Brandsø Læring og mestring Kjersti Eide Helse Stavanger HF Koordinerende enhet, Avd. for rehabilitering My Dung Nguyen Torkildsen Helse Stavanger HF Overlege i fys. med. og rehab, Lassa Prosjektdeltakar Trude Njølstad Helse Stavanger HF Overlege, avd. fys.med. og rehab., Lassa, voksenhabilitering/rehab Prosjektdeltakar Åse Klokkeide Private ideelle inst. Seksjonsleiar Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus Prosjektdeltakar Janne Ferstad Private ideelle inst. Rehabiliteringskoordinator Haraldsplass Diakonale Sykehus Prosjektdeltakar Inger Johanne Osland Private rehab.inst Prosjektdeltakar Åse Vik Kommunane i Samarbeidsutvalet Bergensregionen Adm.dir. Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter Kommunalsjef Øygarden kommune Prosjektdeltakar Ingunn S. Ytredal Sandnes kommune Prosjektdeltakar Bjørg Elen Eigersund kommune Abrahamsen Prosjektdeltakar Tove Vikanes Stord kommune FOUSAM- medarbeidar Agdestein Prosjektdeltakar Ikkje oppnemnt Kommunar i Førdeområdet Prosjektdeltakar Jan Ove Tryti Praksiskonsulentar Praksiskonsulent Helse Førde og kommuneoverlege Sogndal Prosjektdeltakar Prosjektdeltakar Prosjektdeltakar Claus Ingebrigtsen Else Berit Ingvaldsen Kari Toftøy- Andersen Regionalt brukarutval Regionalt brukarutval Regionalt brukarutval Brukarrepresentant, MSforeningen (FFO), Hordaland Nestleiar RBU, Norsk Forbund for Utviklingshemmede (SAFO), Hordaland Brukarrepresentant, Fibromyalgiforeningen (FFO) vara RBU 13. mars 2015 Side 10 av 15 Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

12 Rolle Namn Representerer Stilling Prosjektdeltakar/ Edith Victoria Regionalt kompetansesenter Leder, kompetansesenteret prosjektstøtte Lunde for habilitering og rehabilitering Prosjektstøtte Ingrid Dirdal Helse Vest RHF Seniorrådgivar, Sekretariatet * Dei konserntillitsvalde blei inviterte til å delta både i styrings- og prosjektgruppa, men valte å bare delta i styringsgruppa. Arbeidsgrupper Prosjektet legg opp til å dele opp arbeidet og opprette eigne arbeidsgrupper for å løyse konkrete oppgåver. Gruppene vil bestå av og i hovudsak leiast av prosjektgruppemedlemmer. Det blir oppretta følgjande arbeidsgrupper frå starten av prosjektet: Arbeidsgruppe for habiliteringsfeltet Arbeidsgruppe for rehabiliteringsfeltet Arbeidsgruppe for vurdering av registreringspraksis i HF-a Arbeidsgruppe for evaluering av regional vurderingseining for rehabilitering Arbeidsgruppe for evaluering av praksis for rettigheitsvurdering Oppgåver og forventa leveransar frå arbeidsgruppene blir nærare omtalt i kapittel 4. Arbeidsgruppene skal levere til prosjektgruppa undervegs i prosjektarbeidet. Det kan vere aktuelt å supplere med fleire arbeidsgrupper ved behov. Arbeidsgrupper kan peikast ut av styringsgruppa og prosjektgruppa. Ansvarsfordeling Styringsgruppa har ansvar for å: Godkjenne prosjektdirektiv og omfang Godkjenne resultat frå prosjektet, og ta dei nødvendige avgjerder i prosjektet Sørgje for at dei rette personellressursane er tilgjengelege for prosjektet Bidra til å forankre prosjektet i organisasjonen Prosjektgruppa og arbeidsgruppene har ansvar for å: Bidra i utarbeiding og kvalitetssikring av alle leveransar Bidra aktivt både skriftleg og munnleg i og mellom møta i prosjektgruppa og i arbeidsgruppene. Ivareta dialogen med dei einingane dei representerer undervegs i prosjektgjennomføringa Utarbeide forslag til løysingar og innhente nødvendige innspel til forslaga frå linja/nødvendige instansar Prosjektleiar har ansvar å: Leie prosjektet og prosjektgruppa Styring og framdrift i prosjektet, inkl. rapportering til styringsgruppa 13. mars 2015 Side 11 av 15 Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

13 Tilføre nødvendig metodikk og kompetanse for prosessen Oppfølging av prosjektmedlemmar og gjere dei i stand til å forankre ut mot organisasjonen Kvalitetssikre endelig resultat Prosjektstøtte Prosjektet får bistand frå sekretariatet i Helse Vest til m.a. planlegging, gjennomføring og oppfølging av møte i prosjekt- og arbeidsgrupper. Analysekompetanse i Helse Vest vil bidra med analyse og vurdering av m.a. aktivitetstal og registreringspraksis. Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering vil fungere som prosjektstøtte i tillegg til prosjektdeltaking. Prosjektet får anna intern/ekstern prosjektstøtte ved behov 3.2 Tentativ møteplan og arbeidsform Det blir lagt opp til følgjande tentative møteplan og arbeidsform for prosjektet: Hyppighet eller dato Deltakarar Tentativ agenda og møteform/arbeidsform Prosjekteigar/ styringsgruppa Godkjenning av forslag til prosjektdirektiv. Møtet blir samordna med fagdirektørmøtet. Deltaking per telefon er mogleg. Evt. 1 møte i perioden jan-april 2015 Prosjekteigar/ styringsgruppa Behov for møte blir vurdert. Det kan oppstå behov for endringar i prosjektdirektivet, godkjenning av delleveransar mm. Samordning med fagdirektørmøtet, deltaking per video/telefon mogleg. Juni 2015 Prosjekteigar/ styringsgruppa Godkjenning av sluttrapport. Samordning med fagdirektørmøtet, deltaking per video/telefon mogleg Prosjektgruppa og arbeidsgrupper Nov jan 2015 Evt. 1 møte februar 2015 Feb-mai 2015 Mai 2015 Mai-juni 2015 Prosjektgruppa og arbeidsgrupper Prosjektgruppa og arbeidsgrupper Prosjektgruppa og arbeidsgrupper Prosjektgruppa og arbeidsgrupper Prosjektgruppa og arbeidsgrupper Oppstartsmøte/arbeidsmøte (fysisk møte). Drøfte prosjektdirektiv, inndeling i arbeidsgrupper, arbeidsform og framdrift. Starte arbeidet med konkrete problemstillingar. Video/lync/telefonmøte etter behov. Bidrag/dialog per e-post. Vurdere behovet for samling/arbeidsmøte (fysisk møte) for prosjektgruppa/arbeidsgrupper. Video/lync/telefonmøte etter behov. Bidrag/dialog per e-post. Samling/arbeidsmøte (fysisk møte) for heile prosjektgruppa. Ta stilling til delleveransar frå arbeidsgrupper og utkast til sluttrapport. Video/lync/telefonmøte etter behov. Bidrag/dialog per e-post. 13. mars 2015 Side 12 av 15 Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

14 4 Nærare om arbeidsgruppene 4.1 Arbeidsgruppe habiliteringsfeltet Mandat: Kortfatta oppsummering av habiliteringstilbodet per i dag Identifisere hovudtrinna i eit habiliteringsforløp, og for kvart trinn vurdere: o kunnskapsgrunnlaget (inkludert overordna føringar og mål) o peike på flaskehalsar, brot i forløpet og eventuelle udekte behov for tenester (inkludert å vurdere kapasiteten) o foreslå forbetringstiltak, t.d. knytt til kapasitet, organisering og kompetanse. På alle trinna i habiliteringsforløpet skal hovudfokus vere på samhandling på tvers av forvaltningsnivå og avdelings/institusjonsgrenser, og arbeidsgruppa skal foreslå tiltak som bidrar til koordinerte og samanhengande tenester for pasientane. Mellom anna skal arbeidsgruppa foreslå: o tiltak som understøtter oppbygginga av habiliteringstenestene i kommunane i tråd med intensjonane i samhandlingsreforma. o tiltak knytt til iverksetting og oppfølging av samarbeidsavtaler mellom kommunar og helseføretak, særleg tenesteavtale 2 og 6. o tiltak for å vidareutvikle samarbeidet mellom dei private rehabiliteringsinstitusjonane (i og utanfor regionen)/eventuelle andre private aktørar, kommunane og helseføretaka. Relevant bakgrunnsstoff for arbeidet: Regionalt barnehabiliteringsprosjekt, 2014 (ferdigstilling okt/nov) Styresak 136/13 Endring og utvikling innanfor habiliterings- og rehabiliteringsområdet Prosjektrapportar frå arbeidet med regional plan frå 2006 Nasjonale førande dokument (forskrift, rettleiarar, planar, rapportar) Leveranse: Ein tar sikte på å starte arbeidet ved prosjektstart og at arbeidsgruppa leverer arbeidet sitt i form av eit skriftleg bidrag til prosjektgruppa i februar Arbeidsgruppe rehabiliteringsfeltet Mandat: Kortfatta oppsummering av rehabiliteringstilbodet per i dag Identifisere hovudtrinna i eit rehabiliteringsforløp, og for kvart trinn vurdere: o kunnskapsgrunnlaget (inkludert overordna føringar og mål) o peike på flaskehalsar, brot i forløpet og eventuelle udekte behov for tenester (inkludert å vurdere kapasiteten) o foreslå forbetringstiltak, t.d. knytt til kapasitet, organisering og kompetanse. På alle trinna i rehabiliteringsforløpet skal hovudfokus vere på samhandling på tvers av forvaltningsnivå og avdelings/institusjonsgrenser, og arbeidsgruppa skal foreslå tiltak som bidrar til koordinerte og samanhengande tenester for pasientane. Mellom anna skal arbeidsgruppa foreslå: o tiltak som understøtter oppbygginga av rehabiliteringstenestene i kommunane i tråd med intensjonane i samhandlingsreforma. 13. mars 2015 Side 13 av 15 Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

15 o o tiltak knytt til iverksetting og oppfølging av samarbeidsavtaler mellom kommunar og helseføretak, særleg tenesteavtale 2 og 6. tiltak for å vidareutvikle samarbeidet mellom dei private rehabiliteringsinstitusjonane, kommunane og helseføretaka. Relevant bakgrunnsstoff for arbeidet: Styresak 136/13 Endring og utvikling innanfor habiliterings- og rehabiliteringsområdet Prosjektrapportar frå arbeidet med regional frå 2006 Nasjonale førande dokument (forskrift, rettleiarar, planar, rapportar) Leveranse: Ein tar sikte på å starte arbeidet ved prosjektstart, og at arbeidsgruppa leverer arbeidet sitt i form av eit skriftleg bidrag til prosjektgruppa i februar Arbeidsgruppe registreringspraksis i HF-a Mandat: Analysere Samdata-tal (aktivitetstal), vurdere registreringspraksis i helseføretaka og foreslå tiltak for lik praksis Relevant bakgrunnsstoff for arbeidet: Rapport IS-2074 Helsedirektoratet Samdata spesialisthelsetjenesten 2012 Rapport IS-2138 Helsedirektoratet Samhandlingsstatistikk Styresak 136/13 Endring og utvikling innanfor habiliterings- og rehabiliteringsområdet Leveranse: Ein tar sikte på at arbeidet fortrinnsvis går parallelt med arbeidsgruppene for rehabilitering, og at gruppa leverer arbeidet sitt i form av eit skriftleg bidrag til prosjektgruppa i februar Arbeidsgruppe evaluering av regional vurderingseining for rehabilitering Mandat: Vurdere om tilvisingar frå sjukehus til private rehabiliteringsinstitusjonar skal knytast opp mot vurderingseininga. Føresetnadene er at dette kan bidra til å knyte tenestene tettare saman og til å betre pasientflyten. Vurderingane kan bygge på erfaringar i dei andre regionane Eventuelt utarbeide eit forslag til korleis tilvisingar frå sjukehusa i praksis kan knytast opp til vurderingseininga. Relevant bakgrunnsstoff for arbeidet: Mandatet for vurderingseininga Etablering av vurderingsenhet for rehabilitering i Helse Vest. Anbefalinger fra regional prosjektgruppe 8. oktober 2009 Evaluering av regionale kompetansesentre, Helse Vest RHF, nov mars 2015 Side 14 av 15 Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

16 Leveranse: Ein tar sikte på at arbeidet startar opp i månadsskiftet februar-mars 2015, og at arbeidsgruppa leverer arbeidet sitt i form av eit skriftleg bidrag til prosjektgruppa i april Arbeidsgruppe evaluering av praksis for rettigheitsvurdering Mandat: Analysere og vurdere praksis i helseføretaka knytt til rettigheitsvurdering av pasientar tilvist til rehabilitering, og foreslå tiltak dersom det er forskjellar i prioriteringspraksis mellom helseføretaka. Sjå dette i samanheng med dei varsla endringane i prioriteringsforskrifta og -rettleiarane og opplæringsarbeid knytt til dette (lovendringa er planlagt å tre i kraft frå ). Relevant bakgrunnsstoff for arbeidet: Riksrevisjonens undersøkelse om rehabilitering i helsetjenesten (dokument 3:11, ) helsedirektoratet.no/kvalitet-planlegging/prioriteringer/riktigereprioritering/sider/default.aspx Leveranse: Ein tar sikte på å starte arbeidet etter påske 2015, og at arbeidsgruppa leverer arbeidet sitt i form av eit skriftleg bidrag til prosjektgruppa i starten av mai Prosjektbudsjett Av mandatet for prosjektet går følgjande fram: Helse Vest set av midlar til prosjektleiing, intern/ekstern prosjektbistand og møtearrangement. Midlar kan nyttast til frikjøp av ressursar i helseføretaka eller til å hente inn eksterne ressursar. Brukarrepresentantane får dekt deltakarkostnader etter vanlege regionale ordningar. Praksiskonsulentar kan få dekt reisekostnader og honorar i tråd med rammeavtale for praksiskonsulentordninga. Helseføretaka, kommunar og private institusjonar dekker deltakar- og reiseutgifter for eigne deltakarar. 13. mars 2015 Side 15 av 15 Prosjektdirektiv Revidering regional plan habilitering og rehabilitering

17 VEDLEGG 1a Definisjonar og forkortingar Definisjonar Rehabilitering og habilitering er «tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet» 1. Habilitering og rehabilitering har som målet å hjelpe pasienten i eigen innsats, med fokus på dei moglegheitene pasienten har til tross for funksjonsnedsettinga si. Funksjonsnedsettinga kan vere medfødt eller tidleg erverva (habilitering), eller komen som følgje av sjukdom eller skade (rehabilitering). ICF Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (WHO) 2 ICF er i første rekke ei teoretisk ramme for å forstå arbeidsmetoden innanfor habilitering og rehabilitering. ICF er også eit hierarkisk klassifikasjons- og kodesystem, men dette er omfattande og blir i mindre grad brukt. Det blir arbeidd med å utvikle eit «kjernesett». ICF er ei teoretisk ramme som gir eit felles språk og ein fleirdimensjonal forståing av funksjon og funksjonshemming. Modellen integrerer den medisinske forståinga som «betrakter funksjonshemming som et individuelt problem forårsaket av sykdom, skade eller annen helsetilstand» og den sosiale forståinga som «ser problemet i hovedsak som skapt av sosiale forhold, og handler om full integrasjon av enkeltpersoner i samfunnet». Modellen søker på denne måten å oppnå eit samanhengande grunnsyn på ulike perspektiv av helse. Kroppsfunksjonar er «organsystemenes fysiologiske funksjoner, inklusive mentale funksjoner». Kroppsstrukturar er «anatomiske deler av kroppen, som organer, lemmer og deres enkeltdeler». Aktivitetar er «et menneskes utførelse av oppgaver og handlinger». Deltaking er «å engasjere seg i en livssituasjon». Miljøfaktorar «utgjør til sammen de fysiske, sosiale og holdningsmessige omgivelser hvor en person utfolder sitt liv». Personlege faktorar er «den spesielle bakgrunnen for en persons eksistens og livsutfoldelse, og omfatter særtrekk ved personen»

18 Tidleg rehabilitering: Med tidleg rehabilitering, i akutt og subakutt fase, forstår vi rehabilitering som starter samtidig med eller direkte etter at pasienten har fått behandling, som oftast innan 3 månader etter alvorleg akutt skade eller sjukdom. Unntaksvis vil rehabiliteringsforløpet for enkelte alvorlege skadar eller sjukdommar med kompleks funksjonssvikt, kunne starte etter 3 månader, og likevel bli vurdert som tidleg rehabilitering (t.d. ved multitraume eller alvorleg traumatisk hovudskade). Seinfase-rehabilitering: Med seinfase rehabilitering i spesialisthelsetenesta forstår vi rehabilitering ved alvorleg forverring av kjent funksjonssvikt eller nyoppstått alvorleg funksjonssvikt som følgje av tidlegare erverva skade/sjukdom eller kronisk sjukdom, der det er behov for spesialisert og intensiv tverrfagleg rehabilitering. Primærrehabilitering: Døgnopphald med rehabilitering som hovuddiagnose blir kalla primær rehabilitering. Sekundærrehabilitering: Døgnopphald med rehabilitering som bidiagnose er sekundær rehabilitering. Sekundær rehabilitering kan til dømes vere opphald som omfattar akuttbehandling der den akutte sjukdommen (f.eks. hjerneslag eller skade) er hovuddiagnosen, mens rehabilitering er bidiagnose. Forholdet mellom primær og sekundær rehabilitering er i stor grad påverka av korleis tenestene er organiserte, og vil sannsynleg i mindre grad innebere at innhaldet i tilbodet til pasienten er ulikt (sjå særleg kap 3.4 og vedlegg 3). Spesialisert rehabilitering 3 : Det finst ikkje ein allmenn definisjon av dette omgrepet. Konvensjonelt omfattar spesialisert rehabilitering utgreiing og behandling av pasientar som har så omfattande funksjonsutfall eller samansette lidingar at det er behov for kompetanse, utstyr og kapasitet som bare kan gis på spesialisthelsetenestenivå. Den spesialiserte rehabiliteringa kan delast inn i kompleks og vanlig (enkel) rehabilitering. Kompleks rehabilitering: Rehabilitering som føreset minimum 6 ulike spesialiserte faggrupper i eige tverrfagleg team leia av spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, geriatri, pediatri eller nevrologi. Kompleks rehabilitering inneber målretta arbeid med bruk av individuell behandlingsplan og samarbeid med relevante einingar og etatar utanfor institusjonen (jf. koderettleiar 4 ). Enkel rehabilitering: Rehabilitering som definert ovanfor og som omfattar minimum 4 helsefaggrupper i tverrfaglage team (jf. koderettleiar). Ambulant rehabilitering: Rehabilitering som blir gitt ved at tverrfaglege team reiser ut til heimkommunen til pasienten og bidrar til at kommunehelsetenesta får nødvendig kunnskap og kompetanse til å vareta den komplekse rehabiliteringspasienten. Teama legg til rette for utskriving og oppfølging av rehabiliteringspasientar som treng lang og omfattande bistand frå kommunehelsetenesta. Overføring av kompetanse og rettleiing er sentrale verktøy i den ambulante arbeidsforma. Utgreiing som ikkje krev sjukehusinnlegging eller utstyr/lokalar i sjukehus kan gjennomførast ambulant, dersom dette er hensiktsmessig. Mobilisering og opptrening blir forstått som enkeltståande treningstiltak, og er funksjonstrening som ikkje krev koordinert oppfølging. Tidlig mobilisering og opptrening er viktige deler i ein rehabiliteringsprosess, men er ikkje å forstå som rehabilitering. 3 For definisjon av spesialisert, kompleks, enkel og ambulant rehabilitering er det henta formuleringar frå Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord

19 Velferdsteknologi I Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg, blir velferdsteknologi definert som «teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon». Forholdet mellom omgrepa IKT i helse, telemedisin, velferdsteknologi, NAV Hjelpemidler og IKT i kommuneforvaltninga blir illustrert slik: Som ei oppfølging av stortingsmeldinga er det i gang eit nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstenestene helsedirektoratet.no/velferdsteknologi. Forkortingar RHF: Regionalt helseføretak HF: Helseføretak AFMR: Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Organisatorisk enhet på helseforetaksnivå som oftest består av sengepost, poliklinikk og ambulante tjenester. HABU: Habiliteringstenesta for barn og unge HAVO: Habiliteringstenesta for vaksne LMS: Lærings- og meistringssenter IP: Individuell plan KE: Koordinerande eining RKE: Regional koordinerande eining ICD-10: diagnosekodar - den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer NPR: Norsk pasientregister, Helsedirektoratet 3

20 Vedlegg 2 Aktivitetsdata habilitering Vaksenhabilitering Årsverk ved HAVO (per 2014) 1 Total Per 1000 innbyggar Helseføretak Lege Psykolog Anna tverrfagleg personell 2 18 år+ per Helse Stavanger 1,2 2,6 9,0 12, ,05 Helse Fonna 0,4 1,0 7,7 9, ,07 Helse Bergen 1,0 6,0 22,8 29, ,08 Helse Førde 0,6 0,3 6,5 7, ,09 SUM regionen 3,2 9, ,07 Landet 37,2 77,4 347, ,12 Aktivitetsdata HAVO Her blir eit kort utdrag av Samdata 2014 for habiliteringstenester for vaksne vist, med data for 2013 og Det er første gang data for habiliteringsfeltet er del av Samdata-rapporten, og det er stor usikkerhet rundt datakvaliteten. Aktiviteten er identifisert gjennom utval av avdelingar og einingar. Figuren under viser store forskjellar mellom helseføretaka, og at Helse Vest samla ligg under landsgjennomsnittet i talet på pasientar per 1000 innbyggar. Habiliteringspasientar mottar behandling i ulike einingar i helseføretaka, og aktivitetsdata er derfor sannsynlegvis i mindre grad samanliknbare mellom helseføretak og regionar. Det kan også vere ulik kodepraksis. Temaet tas opp i kap Endring frå eit år til neste innanfor eit helseføretak kan likevel vere ein indikasjon på utviklinga, gitt at registreringspraksis innanfor helseføretaket ikkje er endra. Habilitering av vaksne, tal pasientar per 1000 innbyggar, 2013 og Bemanningskartlegging , habiliteringstenester for vaksne ( Folketal per , SSB. 2 Inkluderer leiarar og støttefunksjonar/sekretær 1

21 Ventetid vaksenhabilitering Ventetidene innanfor vaksenhabilitering har auka i regionen i perioden , og ligg nå på 80 dagar, høgare enn i alle dei andre regionane. Alle helseføretaka, med unntak av Helse Stavanger, har hatt ein aukande trend i perioden. Helse Bergen har nesten 100 dagar ventetid i 2014, mens Helse Stavanger har 57 dagar. Det er små grunnlagstal, og variasjonane kan derfor bli relativt store. Barnehabilitering Årsverk ved HABU per 1. oktober : Helseføretak Legeårsverk Anna helsepersonell Pedagogisk personell Anna Total Per 1000 innb 0-17 år per Helse Stavanger 3,5 15,3 6,0 1,6 26, ,30 Helse Fonna 0,4 9,0 1,0 10, ,25 Helse Bergen 1,0 17,0 4,8 22, ,23 Helse Førde 0,2 6,5 1,0 1,0 8, ,35 SUM 5,1 47,8 12,8 2,6 68, ,27 Aktivitetsdata HABU Her blir eit kort utdrag av Samdata 2014 for habilitering for barn og unge vist, med data for 2013 og Det er første gang data for habiliteringsfeltet er del av Samdata-rapporten, og det er stor usikkerhet rundt datakvaliteten. Aktiviteten er identifisert gjennom utval av avdelingar og einingar. 3 Sluttrapport frå Regionalt prosjekt om barnehabiliteringstenester og intensiv tverrfagleg habilitering 2

22 Figuren nedanfor viser store forskjellar mellom helseføretaka i talet på pasientar per 1000 innbyggar, og at avstanden til landsgjennomsnittet for Helse Vest samla, er stor. Sannsynlegvis er aktivitetsdata i mindre grad samanliknbare mellom helseføretaka pga. ulik organisering. Ulik organisering er m.a. knytt til at tenester til barn og unge med ASD i Helse Fonna og Helse Førde er inkludert i HABU, mens tenestene i Stavanger og Bergen ligg i psykisk helsevern. Helse Stavanger har fleire legeårsverk knytt til HABU slik at nokre av oppgåvene som blir utført i HABU i Stavanger, blir utført i barneavdelingar i andre HF. I tillegg er det sannsynleg at det er til dels ulik kodepraksis i helseføretaka. Dette blir drøfta i kap Endring frå eit år til neste innanfor eit helseføretak kan likevel vere ein indikasjon på utviklinga, gitt at registreringspraksis innanfor i helseføretaket ikkje er endra. Habilitering av barn og unge, tal pasientar per 1000 innbyggar, 2013 og 2014 Ventetid habilitering av barn og unge Det har vore ein aukande trend i ventetidene for habilitering av barn og unge i Helse Vest i perioden , og Helse Vest ligg i 2014 litt over dei andre regionane, men det er små forskjellar. Innanfor regionen er variasjonane frå år til år relativt store, noe som kan skyldast små grunnlagstal. 3

23 4

24 VEDLEGG 3 Aktivitetsdata rehabilitering og vurdering av registreringspraksis Aktivitetsdata rehabilitering - oppdatert med tal for 2014 For å beskrive aktiviteten innanfor rehabiliteringsfeltet, er det tatt utgangspunkt i talet på pasientar med bustad innanfor eit opptaksområde, som har mottatt rehabilitering. Tala er dermed eit uttrykk for rehabiliteringsaktiviteten eller -forbruket for pasientar busette i føretaksområda uavhengig av kor rehabiliteringstenestene er mottatt. Underveis i planarbeidet blei aktivitetsdata for 2012 og 2013 lagt til grunn. Mens planutkastet var på høyring, blei data for 2014 tilgjengeleg. Gjennomgangen er derfor oppdatert og bygger nå på 2013 og Forbruks/aktivitetstala er supplerte med tal som viser innhaldet i tenestene til pasientane (NCMP prosedyrekodar), diagnosar (ICD-10 kodar), ventetider og pasientstraumar innanfor Helse Vest og mellom helseregionane. Aktivitetstala er basert på sjukehusopphald. Samla skal dette gi eit bilde av ivaretakinga av sørgje for-ansvaret. Aktivitetsdata må tolkast med varsemd det er usikkerheit knytt til datakvaliteten. Variasjonane kan skyldast ulik registreringspraksis, ulik organisering av tenestene, ulikt behov i befolkninga og reelle forskjellar i tilbodet til befolkninga. I kapittel 3.4 blir problemstillingar rundt dette drøfta nærare. Eksakt kunnskap om kva som er det «rette nivået» for dei ulike rehabiliteringstenestene til befolkninga er ikkje tilgjengeleg, men vi gjer bruk av behovsindeksar som er utvikla i samband med inntektsfordelingsmodellen nasjonalt og regionalt. Behovsindeksen seier noko om relativt behov for somatiske spesialisthelsetenester i dei ulike føretaka. Det er tatt omsyn til mellom anna forskjellar i alder og helsetilstand. Vi føreset at behovsindeksen er gyldig også på rehabiliteringsområdet. Behovsindeksen som er berekna i inntektsfordelingsmodellen nasjonalt, viser at Helse Vest i 2014 låg 9 prosent under gjennomsnittet for landet. Helse Stavanger sitt behov låg under gjennomsnittet i regionen, mens Helse Førde sitt behov låg over. Døgnrehabilitering i sjukehus 1 Sjukehusa registrerer døgnrehabiliteringa enten som hovud- eller bidiagnose. Døgnopphald med rehabilitering som hovuddiagnose blir kalla primær rehabilitering, mens opphald med rehabilitering som bidiagnose er sekundær rehabilitering. Sekundær rehabilitering kan til dømes vere opphald som omfattar akuttbehandling der den akutte sjukdommen (f.eks. hjerneslag eller skade) er hovuddiagnosen, mens rehabilitering er bidiagnose. Forholdet mellom primær og sekundær rehabilitering er i stor grad påverka av korleis tenestene er organiserte, og vil sannsynleg i mindre grad innebere at innhaldet i tilbodet til pasienten er ulikt. Under «vurdering av registreringspraksis» nedanfor drøftar vi denne problemstillinga nærmare. Basert på desse drøftingane vurderer prosjektgruppa at vi får eit relativt dekkande uttrykket for 1 Utvalskriterium for datasettet: Sjukehusopphald. Primær rehabilitering: Hovudtilstand Z50* (hovudsakeleg Z508, Z5080, Z5089, Z509, men eksklusiv Z50.1). Sekundær rehabilitering: Bidiagnosar Z50* (hovudsakeleg Z508, Z5080, Z5089, Z509, men eksklusiv Z50.1). Prosedyrekodar: Kapittel O, dvs. ikkje kapittel I (psykisk helsevern), W, Z. Bustadområde: Kommunar i Helse Vest. Tilstandskodar er valt uavhengig av finansiering. Utvalet inneheld både ordinære pasientar og raskare tilbake.

25 sjukehusrehabilitering til pasientane, ved å sjå på primær og sekundær døgnrehabilitering samla. Dette vil likevel ikkje gi eit heilt presist bilde. Statusbeskrivinga legg derfor hovudvekt på å vise det samla rehabiliteringsforbruket, dvs. talet på pasientar per 1000 innbyggar som mottar rehabilitering i sjukehusa. Men det blir også vist tal for primær og sekundær rehabilitering i sjukehusa. Tenestene i dei private rehabiliteringsinstitusjonane blir vist for seg. Tabell 1: Døgnrehabilitering i sjukehus. Tal pasientar per 1000 innbyggar og Døgnrehabilitering i sjukehus Primær døgnrehab. Sekundær døgnrehab. Samla døgnrehab. Behovsindeks Helse Bergen HF 1,0 1,0 2,0 2,9 2,9 3,8 1,030 1,032 2,8 3,6 Helse Fonna HF 1,9 1,7 2,5 2,7 4,1 4,2 1,032 1,031 3,9 4,0 Helse Førde HF 1,0 0,9 0,9 1,2 1,8 2,0 1,057 1,064 1,7 1,9 Helse Stavanger HF 0,8 0,8 3,7 2,8 4,4 3,5 0,928 0,925 4,7 3,7 Helse Vest 1,1 1,0 2,5 2,7 3,5 3,6 0,914 0,910 3,8 3,9 Landet 1,7 1,6 1,7 1,8 3,2 3,2 1,000 1,000 3,2 3,2 Tal pasienter Helse Vest (n) Behovsindeks Behovsindeksen seier noko om relativt behov for somatiske spesialisthelsetenester i dei ulike føretaka. Om ein seier at samla behov for heile landet er 100 prosent, da er behovsindeksen 1,0. Behov og forbruk for den enkelte region, kan justerast i forhold til indeksen, om ein vil samanlikne regionane. Behovsindeksen har ein sentral rolle i inntektsmodellen nasjonalt (frå HOD til RHF-a) og regionalt (frå Helse Vest til HF-a). Inntektsmodellen består av fleire komponentar, blant anna behovs- og kostnadskomponenten. Faktorar som påverkar behovsindeksen er blant anna alder, helsetilstand, reiseavstandar osv. Behovsindeksen for Helse Vest er 0,910, og pasientraten er derfor justert frå 3,6 til 3,9 i Dette er meir enn landsnittet på 3,2 i For HF-a er behovsindeksen berekna i forhold til Helse Vest (som er 1,0 for regionen samla). Pasientratane per HF blir justerte på grunnlag av behovsindeksane og kan dermed samanliknast innan Helse Vest som region. Justerte tal for HF-a skal ikkje samanliknast med landsnittet, utan ein ytterligare justering ved å dele den justerte raten for HF-a med 0,914 og 0,910 for hhv 2013 og Nivå på døgnrehabilitering i sjukehus Ser vi på samla døgnrehabilitering i sjukehusa ligg Helse Vest over landssnittet både i 2013 og 2014, og enda meir over når tala blir justerte for behovsindeks (jf. tabell 1). Døgnrehabilitering i sjukehus i Helse Bergen-området auka frå 2013 til Nivået på primærrehabilitering ligg stabilt, mens det var ein auke i sekundærrehabilitering. Samla døgnrehabilitering i sjukehus justert for behovsindeks, ligg likevel litt under regionssnittet i I Helse Fonna-området er samla døgnrehabilitering i sjukehus, justert for behovsindeks, omtrent på regionsnittet. Det har vore ein reduksjon i primær-rehabilitering og ein auke i sekundærrehabilitering. Nivået på primær-rehabilitering er framleis høgare enn regionssnittet i Helse Førde-området ligg lågt på døgnrehabilitering i sjukehus, særleg på sekundær-rehabilitering. Samtidig har Helse Førde-området eit høgare behov enn regionen og landet, og justert for behovsindeks kjem Helse Førde-området dårleg ut samanlikna med regionen. Justert for behovsindeks samla døgnrehab. i sjukehus 2

26 For Helse Stavanger-området har det vore ein nedgang i samla døgnrehabilitering i sjukehus frå 2013 til Nedgangen har vore innanfor sekundær-rehabilitering, mens nivået på primær-rehabilitering ligg stabilt lågt. Endringa i sekundær-rehabilitering er stor, og heng sannsynlegvis saman med endringar i kodepraksis. Helse Stavanger-området har et lågare behov enn regionen og landet, slik at justert for behovsindeks, ligg Helse Stavanger-området omtrent på regionssnittet i samla døgnrehabilitering i sjukehus i Særleg om sekundær døgnrehabilitering i sjukehus Sekundær døgnrehabilitering utgjer ein større del av den samla døgnrehabiliteringa enn primærrehabilitering i Helse Vest. Figur 1 og tabell 1 viser at det frå 2013 til 2014 sannsynlegvis har vore ei endring i kodepraksis både i Helse Bergen og Helse Stavanger, slik at nivået på sekundærrehabilitering nå er relativt likt i helseføretaka, med unntak av Helse Førde. Nivået på sekundærrehabilitering i Helse Vest, ligg samla over landssnittet. Når det gjeld primær-rehabilitering ligg nivået i Helse Vest under landssnittet. Figur 1: Tal pasientar per 1000 innbyggar, sekundær døgnrehabilitering i sjukehus, Samdata 2014 Døgnopphald per pasient Det er så og seie ikkje variasjon i talet på døgnopphald per pasient, det ligg jamt over på i overkant av eitt døgnopphald per pasient både i helseføretaka, i regionen og landet. Det ligg litt høgare for primærrehabilitering enn sekundærrehabilitering (i ,2 for primær og 1,1 for sekundær, både for Helse Vest og landet). Kompleks døgnrehabilitering i sjukehus Kor stor prosentdel av døgnrehabiliteringa i sjukehus som er koda som kompleks rehabilitering varierer mellom helseføretaka både for primærrehabilitering og sekundærrehabilitering, jf. tabell 2 og 3. Prosentdelen kompleks døgnrehabilitering i Helse Vest ligg under landsgjennomsnittet, særleg for primærrehabilitering. Det er til dels små grunnlagstal, slik at prosentvise endringar må tolkast varsamt. Tabell 2: Primær døgnrehabilitering i sjukehus. Prosentdel sjukehusopphald med kompleks rehabilitering, 2013 og 2014 Døgnrehabilitering i behandlingssteder Andel sykehusopphold med kompleks rehab, Z508.0 Ant. opphold komplekse Ant. opphold komplekse Andel komplekse primær Andel komplekse primær Helse Vest % 42 % Helse Bergen HF % 47 % Helse Stavanger HF % 71 % Helse Førde HF % 43 % Haraldsplass Diakonale sykehus AS % 5 % Haugesund sanfor revmatismesykehus % 36 % Helse Fonna HF % 20 % Landsgjennomsnitt % 62 % 3