Registrering og uttak av mink Kosterhavets nationalpark, Västra Götaland län

Transkript

1 Oppdragsrapport; Registrering og uttak av mink Kosterhavets nationalpark, Västra Götaland län En hannmink under isen, Hällsholmen, Koster. Foto: Tom Aurebekk Udø, Oppdrag for Länstyrelsen, Västra Götalands län, Tom Aurebekk Udø INNHOLD 1

2 1.0 Innledning Side Gjennomføring Side Resultater Side Status for områdene Side Uttak av mink Side Diskusjon Side Anbefalinger Side Innledning Undertegnende har på oppdrag for Länsstyrelsen Västra Götalands län taksert minkbestanden i utvalgte områder i Kosterhavets nationalpark (se vedlegg). Der mink er blitt funnet har de blitt forsøkt avlivet. To mann (Tom A Udø og Anders Dahlgren) har ved hjelp av hunder, tre finske spetser, utført oppdraget. Oppdraget har blitt utført i tråd med beskrivelsen i «upphandling av minkinventering med 2

3 jakt», anbudsförfrågan, fra Länsstyrelsen västra Götalands län av 13 desember Gjennomføring Oppdraget ble utført fortløpende i perioden Rammebetingelsene for gjennomføringen var bra med tanke på rådende værforhold. Alle holmer og øyer som etter oppdragsbeskrivelsen skulle gjennomsøkes ble sjekket med hundene. God planlegging i forhold til værsituasjonen er en suksessfaktor når man skal i land på værutsatte områder. Store mengder snø og havis kan vanskeliggjøre uttak av mink. Nesten all snøen var imidlertid tint når oppdraget ble løst. Havis skapte heller ingen problemer. Værforholdene var også gunstige med tanke på vitring for hundene. Oppdraget ble løst raskt og effektivt uten noen form for problemer. 3.0 Resultater 3.1 Status for områdene Rute nr. Antall mink funnet Antall mink felt Kjønn på mink Sportegn/ lukt ha, 2 hu ja H nei T nei T nei T nei T Status ha ja M/T ?, 1 hu ja L/M nei L ja L ? ja L ja L ha ja M ha, 1 hu ja H hu ja H Totalt Tabell 1. Status for de undersøkte rutene. H= Tett bestand, M= Middels bestand, L=liten bestand, T= Tomt for mink. Ha: hann, Hu: hunn. Rute499 (Koster) Følgende holmer ble undersøkt i området fra vest mot øst); Klövningen, Mörholmen, Brandskär, St. Tenholmen, L. Tennholmen, Nypholmen, småholmene mellom Nypholmen og L. Tenholmen, Hällsholmen. Det ble funnet og tatt ut seks mink i dette området, fire hanner og to tisper. Det er grunn til å tro at vi fant så godt som alle mink som befant seg her denne dagen. Vi hadde ingen 3

4 «uoppklarte saker». Det var spor og sportegn etter mink på alle holmene. Dette området, og sannsynligvis hele øygruppen sør om Kosterøyene har en mettet bestand (alle tilgjengelige territorier er besatt av mink) av mink. Rute 458, 464 Følgende skjær ble undersøkt i området; Segelskär, Ramskär. Det ble ikke funnet spor eller sportegn etter mink. Hundene markerte ikke for lukt etter mink. I disse rutene er det ikke mink. Det er ikke sannsynlig at det noen gang har vært mink her. Området egner seg ikke for fast bestand av mink. Det er for værhardt, for lite skjul og for dårlige jaktmarker for mink. Skjærene ligger veldig langt ute i havet, mink klarer etter all sannsynlighet ikke å ta seg ut hit. Rute 453, 459 (Torgrimmen mfl.) Følgende holmer ble undersøkt i området; Store og Lille Torgrimmen, Loskär, Store Knarren, Flata Knarren, Store Hjälmen, Bräceskär, Bäcker. Det ble ikke funnet mink i dette området. Det var heller ikke nye spor eller sportegn etter mink å finne. Det er ikke etablert mink i ruten. Det er imidlertid sannsynlig at mink kan besøke øyene temporært siden de ligger i nærheten av områder med fast minkyngling. Rute 454 Følgende holmer ble undersøkt i området; Lille Gluppan, Gluppehumporna, Märrepannan, Riveskär, Roth, Lille Klåveskär, Store Klåveskär, Store Fölungen, Lille Fölungen. Det ble funnet og avlivet tre mink, tre hanner, i området. Det var minklukt og merker etter mink på alle de undersøkte holmene. Øyene har en etablert bestand av mink, og mest sannsynlig årlige ynglinger. Spredningstrykket er imidlertid ikke veldig stort siden det ikke var mink i området utenfor (rute 453 og 459). Rute 469, 473 (Store snart mfl.) Følgende holmer ble undersøk i området; Lille og Store Svången, Lynghuvudet, Kuongen, Tvituvorna, Gulskär, Snartekalven, Klippan, Ormskären, Store-Snart. Det ble funnet tre mink og avlivet en, ei tispe i området. To av minkene satt i bygninger på Store-Snart og måtte oppgis. Det var merker og lukt etter mink på alle de større holmene; Store og Lille Svången, Lynghuvudet, Snartekalven og Store-Snart. Det var ikke merker eller lukt etter mink på småholmene nord i ruta; Tvituvorna, Kuongen, Gulskär, Klippan. Disse holmene ser uegnet ut for fast tilhold av mink. Trolig er de tilfeldig besøkt av mink på næringssøk med tilhold på de større omkringliggende øyene. Totalt sett har området fast ynglende bestand av mink. Bestandstettheten er imidlertid ikke veldig høy. På sommeren og tidlig høst vil det nok være mye mink, representert ved mange 4

5 minkvalper under spredning. Mange av disse vil forsvinne i løpet av vinteren. Stedets bæreevne for mink er trolig litt begrenset. Rute 481, 482 (Kackhomen) Hele kackholmen som ligger innenfor nasjonalparken ble gjennomsøkt. Det ble funnet en mink på øya. Denne satt i dyp ur/jordganger med vann og ble forlatt etter et langvarig forsøk på å avlive den. Det ble ikke funnet flere mink på øya, det var heller ikke mye merker etter mink eller fersk lukt etter mink i området. Tettheten av mink ansees som lav på øya. Dette er et fenomen som man ofte ser langs kysten; landfaste områder eller store øyer synes å ha lavere bestandstetthet av mink en øvrig områder rundt, med flere småholmer. Dette kan være fordi rammebetingelsene for mink er dårligere her. Rute 502, 503 Følgende holmer ble undersøkt i rutene; Krugglö, Grötholmen, Lilleskär, Lökholmen, Långholmen. Det ble funnet og avlivet en mink, en hann i området. På Krugglö var det ingen lukt og ingen merker etter mink. På Lilleskär og Grötholmen var det merker og litt lukt etter mink. Her er det sporadisk minkaktivitet. På Lökholmen og Långholmen er det fast tilstedeværelse av mink. Hannen ble tatt på Långholmen. Totalt sett vil det yttre området i ruta ha tilfeldige besøk av mink, mens de innerste øyene har mink på fast basis. Rute 516, 517 Følgende holmer ble undersøkt i rutene; Hönsefluna, Lerskär, Lyngholmen, Kipplingarna (alle fem).det ble funnet og avlivet tre mink i området, en hann og to tisper. Det var merker og lukt etter mink på alle de undersøkte holmene. Bestanden av mink er trolig mettet i området. 5

6 Spor etter mink på Mörholmen. Foto: Tom Aurebekk Udø 6

7 3.2 Uttak av mink Det ble registrert totalt 17 stk mink i de undersøkte områdene. 14 stk ble funnet på de mindre holmene ute i skjærgården. Alle disse ble avlivet. 3 stk ble funnet på de to store øyene, henholdsvis Store Snart og kackholmen. 2 stk av disse satt i hytter/hus og ble derfor forlatt (Store Snart). 1 stk satt i stor ur/jordsystem og ble forlatt (Kackholmen). 14 av 17 mink ble altså avlivet på stedet. Uttak av mink på Mörholmen. Anders Dahlgren og spetsen Janka. Foto: Tom Aurebekk Udø Alle minkene som ble funnet på de mindre holmene ble avlivet raskt og effektivt. Ingen mink ble skadeskutt. Mest tid ble brukt på en stor gammel hann som satt på Långholmen (rute 503). Denne hadde dagleie under noen små steiner inni en hekk av lavtvoksende slåpetorn. Den løp i dekke av vegetasjonen langs stranden frem og tilbake. Til slutt forlot den stranden og løp rundt odden vestover hvor den ble avlivet i ei lita ur ned mot sjøen. Vi brukte ca. 1 time fra vi fant den til den ble skutt. Hvis vi regner vekk den vi brukte desidert mest tid på, var snittet ca. 15 minutter pr mink ved uttak. På øyer hvor det er eldre bebyggelse (minken kommer ofte inn i gulv, vegger og tak i gamle konstruksjoner) av hytter og hus vil mink ofte bruke disse til dagleier. Det var også tilfelle når vi gjennomsøkte Store-snart. Begge minkene vi fant her var inni bygninger. Disse kunne vi ikke komme til og måtte derfor forlate dem. 7

8 Vi hadde gode jaktforhold. Lite nedbør, ingen snø og ikke store temperaturforandringer mellom natt og dag. Hundene jobbet godt og samvittighetsfullt. Ei minktispe tatt på Lyngholmen (rute 517). Tom Aurebekk Udø og hundene; Minki, Asta og Janka. Foto: Anders Dahlgren. Fordelingen av alder og kjønn var som ventet blant de skutte minkene. I en uhøstet minkbestand er andelen unge mink (mindre enn et år) lav. Nesten 80% av minkene som ble tatt ut var mer enn et år gamle. Av totalt fjorten skutte mink var ni hanner, hvorav seks voksne og tre unge. Det var fem tisper,alle var voksne (se tabell 2.). Alle hannene hadde påbegynt brunst (testiklene var svulmet opp). Ei tispe var allerede paret (ferske paring-sår i nakken). 8

9 Mink ID Ö (ruta + nr) Kön Ålder Längd (u.svans) Vikt 1 Roth (454) hann ad 41 cm 1200 gram 2 Riveskär (454) hann juv 38 cm 1050 gram 3 Lynghuvudet (469) hunn ad 35 cm 580 gram 4 Mörholmen (499) hann ad 41,5 cm 1240 gram 5 Mörholmen (499) hunn ad 35 cm 750 gram 6 St. Tenholmen (499) hann ad 37 cm 850 gram L. Tenholmen og Nypholmen, 7 mellom (499) hann ad 42 cm 1430 gram 8 L. Tenholmen (499) hunn ad 36 cm 820 gram 9 Hällsholmen (499) hann juv 39,5 cm 1140 gram 11 Lyngholmen (517) hunn ad 37 cm 730 gram 12 Kipplingarne, vest (516) hann juv 40 cm 1130 gram 13 Kipplingarne, nord (516) hunn ad 35 cm 550 gram 14 Långholmen (503) hann ad 42 cm 1510 gram Tabell 2. Felte mink. 4.0 Diskusjon Det er stor sannsynlighet for at statusen for minkbestanden er slik som beskrevet i rapporten. Hundene som er brukt under arbeidet er svært erfarne og spesialtrent til å finne mink. Hundeførere har også bred erfaring i å tolke hundene med tanke på tilstedeværelse av mink, og i å ta ut mink. Ansvarlig for oppdraget jobber som yrkesjeger med minkuttak og minkregistrering som geskjeft. Det var svært gode forhold for minkregistrering og minkuttak i den perioden jobben ble utført i. De aller fleste minkene som hadde tilhold i de inventerte rutene når oppdraget ble utført er mest sannsynlig funnet. Vi hadde ingen «løse tråder» som vi vet om. Erfaringsmessig finner vi de fleste minkene under slike forhold som vi hadde under oppdraget. Det er imidlertid naturlig å anta at såpass store øyer som Store-Snart og Kackholmen kan huse mink som ikke ble funnet. Slike arealer må som regel gås over mer enn en gang for å finne alle. I de øvrige områdene hvor vi har tatt ut mink, kan det være mink tilbake på holmene når denne rapporten skrives. Det er viktig ved analysen av resultatene å legge til grunn tidspunktet undersøkelsen ble gjort i, nemlig i minkens brunstperiode. 9

10 Mink på denne tiden av året, særlig hannene, beveger seg over et stort område i forhold til ellers på året. Områder det ikke er mink i til vanlig, kan huse tilfeldige hannmink på søk etter tisper. Holmene i de aktuelle rutene ligger såpass tett de fleste stedene, slik at når mink fjernes, vil de nå «frigjorte» områdene sjekkes og brukes av mink i nabo-territoriene. Dette forutsetter naturligvis at det finnes andre mink i nærheten. I stabile systemer hvor det ikke drives fangst eller jakt, vil territoriene være mer stabile, en i områder hvor mink blir jaktet på. Som regel vil man få en kortvarig effekt av at mink som er nabo til den drepte vil øke sitt hjemmeområde noe. Dette vil imidlertid jevne seg ut igjen ved årets spredning av ungmink, da det igjen blir økt kamp om de gode territoriene. Minken er lokalisert, hundene holder den i sjakk mens den blir avlivet. Kipplingarne, vest. Foto: Anders Dahlgren. 5.0 Anbefalinger Området som peker seg ut med den tetteste bestanden av mink er sør for Kosterøyene. Her er det optimale forhold for mink. Med store grunne havområder har minken gode jaktmuligheter. Den jakter ned til tre meters dyp og er avhengig av relativt stille vann det finner den mye av innimellom holmer og skjær i området. Øyene og holmene har god dekkningsgrad av vegetasjon og rikelig med urer og sprekker. Behovet for skjul er derfor godt dekket. Her finnes også en del ferskvannsdammer på holmene, noe tispene foretrekker når de velger lokaliteter for yngling. 10

11 Koster og tilhørende øyer ligger et godt stykke fra fastlandet, ca. to kilometer. Det er rimelig å tro at minken her ute kommer fra tidligere rømninger fra minkfarmer på Koster-øyene. Siden systemet ligger såpass langt fra fastlandet kan det være mulig å desimere minkbestanden radikalt her ute. En metodisk og stor innsats på holmene sør for Kosterøyene, samt stranden langs selve Koster-øyene vil kunne få området så å si minkfritt. Dette vil kreve relativt stor innsats over flere år. Fem år kan antydes som en fornuftig prosjektperiode. En grov skisse over en mulig fremgangsmåte for å få dette til kan være; Prosjektet bør startes på nyåret med samme metode som er brukt i dette oppdraget, men mer innrettet på uttak av mink. Man jobber seg gjennom hele skjærgården sør for Koster og strandlinjen rundt selve Koster med hunder. Dette kan ta omtrent 14 dager. Etter første sesongen setter lokale aktører på Koster opp feller langs strandlinjen rundt Koster. Disse fellene bør stå oppe på høsten når valpene sprer seg (august) og utover høsten/vinteren. Dette er særlig viktig for å fange tisper da disse er lettere å fange etter valpeperioden når de utvider territoriet sitt igjen. Sesong to gås det over samme området som første sesong med hunder. Samme opplegg følges i totalt fire til fem år. Det er avgjørende for suksessen at fellefangsten på Koster følges opp. Etter fire-fem år vil man kunne ha fjernet minken i hele systemet. En hannmink skutt i dagleie på Mörholmen. Slik avlives de fleste minkene. Et kontrollert skudd med 22 Lr. i hodet mens minken befinner seg i ro. 11

12 Et annet område som var tomt for mink er Torgrimmen og holmene innenfor denne. Ved å gå over holmene i rute 454, som ble sjekket under denne undersøkelsen, samt de andre holmene i området (sør for rute 454), vil man kunne ha dette som buffersone for de ytre holmene og øyene som i dag er minktomme.det er da store muligheter for at man fortsatt klarer å holde de ytre øyene tomme for mink. I verneområdet og de andre øyene vest for Store-Snart vil man kunne holde minkbestanden på et minimum ved å fjerne mink på hele området som består av øyene nord om Lindön og vest for Resö. Flått (fästing) i øret på en hannmink ikke uvanlig. Foto: Tom Aurebekk Udø Det man kan oppnå er at det er tomt for mink i disse områdene når fuglene starter hekkingen. Det forutsetter at man har en årlig sjekk, og tar ut eventuelle innvandrede mink på senvinteren (jan-mars) når tispene er hjemme i territoriene sine. Innsatsen vil være relativt lav ved å vedlikeholde holmene minkfrie etter ei hovedrunde slik som det nå er gjort. 12