Gnr. 73 Fugleli (Elvevoll)

Transkript

1 Gnr. 73 Fugleli (Elvevoll) Navnet Navnet har sannsynligvis sammenheng med at her er rikt fugleliv. Flere navn i området har ordet fugl i seg - j.fr. Fuglemoen og Fuglernyra. Gården Matrikkelgården Fugleli har 19 bruksnummer. 11 bruk har skyld på 10 Øre eller mer. Brukene i Fuglelia ligger i s~r~sthellinga av Fagerfjellet med vidt utsyn over Fuglemo- og Pusserabbgårdene. Reinelv og GrØnvold ser en på andre sida av Finnfjordvatnet, og mot sørøst åpner Målselvdalen seg. Mot ~ st grenser matrikkelgården mot gnr. 67 missholmen. I sør moter en Fuglemogårdene langs en linje over Fuglemyra og langs Fiskebekken. Mot vest er gnr. 72 Rydningen grense og i nord Fagerfjellet. Ved avstikkings- og skylddelingsforretninga i 1832 ble grensene for Fuglelia bestemt slik: «Øst: Den foy Pladsen Pusiholmen bestemte vestlige Grændser, Syd: Fuglemyren og Fiskebækken; Nord: Fagerfiel 'h d; Vest: fra en stor jordfast Steen nedefter i S. til V. til Fiskebækken, og op efter i N til O til Fagerfieldet, hvilket vestlig Skie1 bliver Østlig Skie1 for Rydningspladsen Rydningen». I den sondre delen av gårdsområdet ligger Fuglemyra. Her ble det stukket mye brenntorv av oppsittesne i Fagerfjellet. Her var nok mye bjørk også, men den gikk gjerne til favneved, som så ble solgt for å skaffe litt kontanter. Fra Fuglernyra stiger landskapet opp mot Fagerfjellet. Enkelte plasser er det skredlendt. På slutten av 1920-tallet gikk det snøskred ovenfor Rydningen og Fugleligårdene. I senere år har det gått skred lenger Øst - på Solvoll. Raset nådde den gangen helt ned til og over Rundmovegen. Det ble etter dette anlagt skredsikring her. Brukene i Fuglelia ligger på rekke og rad på øversida av Rundmovegen. De forholdsvis smale teigene går parallelt fra Fuglemyra og opp mot fjellet. Skogen består for det meste av bjørk og older. En del gran er plantet. Furuskog fins praktisk talt ikke. I avstikkingsforretninga fra 1832 heter det da også at: «Inden bemeldte Grændser gives god Havnegang og Birke- og anden LØVS~OV i mængde, men ingen Furre Skov». Det ble sam- tidig anført at stedet «er noget frostnæmt~. Likevel er ikke Fugleligårdene så utsatt for frost som tilfellet er nede i hoveddalforet. I nederste del av gårdsområdet er det tung jord. HØyere opp blir det rødmold med leire under, og jorda blir mer steinete. Byggkorn ble sådd årvisst fram til like etter siste krig. Utslåtter var det i nesene ned mot Fuglemyra og oppe på lia. På alle brukene var det sommerfj~s. De lå ovenfor husene, og vegen opp hit kunne være både bratt og tung. Oppe i bakkene på bnr. 5 er det funnet rester av gamle steinmurer. De eldre mente at dette var noe som har vært her fra før det ble fast bosetting. Funnene er registrert ved Tromsø Museum. Muligens kan de ha sammenheng med den samiske bruken av området. Fagerfjellet var flyttveg og oppholdssted i sornrnerhalvåret når reinflyttinga ut mot kysten foregikk. Det eldste tunet i Fuglelia lå ovenfor dagens bebyggelse. Plassen kalles den dag i dag for Gamrneljordet. Den vesle stua som Andreas Mortensen bygde her, er flyttet ned og står i dag på bnr. 2 Fugleli. I 1930-årene var mange rundt om i landet noe oppskremt over de såkalte «mystiske fly». Slik var det også i Fagerfjellområdet*. * 5. februar i I934 mente mange i Fuglelia og området rundt at etjiy hadde landet i jj ellet ovenfol: Landet over hadde det kommet inn rapporter om «mystiske$y». Effer ei tid ble det vel klart at det måtte ha vart synsbedrag, men stor ståhei var det

2 med stor internasjonal oppmerksomhet. En sang ble diktet om deels af Birk», fjøs, høylade og låve, samt en høytildragelsen på tonen av ((Blant de svartafjallen zpp i hoga lade som ligger på broren Henriks part. Plassen ble nord» For moro skyld kan vi ta med forste vers av i alt ca 30: da brukt av Andreas og Henrik i fellesskap, dog Nzl en sang jeg synge vil om$yet X, slik at Andreas hadde % og Henrik %. På plassen Om de rykter som har gått i ~ st og vest. fødes i hester, 6 kyr, 2 ungfe og 20 småfe. Observert det blefia Karlstad sent en mandags kveld, Utsæden var 1 '/z td bygg og 1 l/z td poteter at man sii det falle nedpå Fagl3Sell. er det bare 1 husholdning på Fugleli og tilsammen 6 personer. I 1845 er det 2 husholdninger, og 17 personer. I 1850 fikk Andreas Mortensen konge- Bosettinga skjøte på Fugleli og ble dermed selveier. Kjøpe- Den første som ser ut til å ha bosatt seg i Fuglelia, summen var 72 spd. I 1855 delte han gården meler en same med navnet Jon Henriksen. Han må ha lom sønnene Morten og Peder. Morten fikk den slått seg ned her rundt 1820 etter det som framgår vestre delen og Peder den østre. Begge parsellene av avstikkingsforretninga fra Her står det at fikk en skyld på 5 mark, og kjøpesummen var 50 Jon Henriksen hadde bodd her i 2 år, da neste opp- spd for hver. Peders bruk (Peder Tønder) fikk lar. sitter, Andreas Mortensen, kom og slo seg ned i 226a1, det senere bnr. 1, og Morten fikk fars- Fuglelia. Andreas fikk rydningsseddel 21. mai gården, lnr. 226a, det senere bnr. 2. Inger Christne 1822, og Jon forlot plassen. Tradisjonen sier at Jon Pedersdatter døde i Ei sølvspenne som hun ikke ville flytte, men at Andreas fikk han på andre hadde arvet etter mor si, skal enda være bevart i tanker ved å tilby han 4 daler. En bror av Andreas, slekta. Ferdakista til Andreas Mortensen er også Henrik Mortensen, fikk også rydningsseddel i bevart. A M står det på den, og i tillegg er det et Fuglelia. Dette skjedde i Henrik var f merke - ifølge Edvard Ruud antakelig et såkalt og g. i 1811 m. Karen Simonsdatter. De bodde tussemerke til vern mot onde makter. Om det var først ei tid i Sørfossbogen og senere i Fugleli. Hen- slik det var ment, vet man selvsagt ikke. rik (Henrik Severin) var ikke helsesterk og døde lillejulaften Karen og barna Erik, Siri, Marit og Simon ser ut til å ha bodd i Fugleli ei tid før de Bnr. l Elvevoll flytta vekk. Enda i 1843 er Karen nevnt som bruker Skyld 1855: 5 mk. Skyld 1982: 77 øre. på eiendommen. Andreas var født på Nordstrøm i Da Andreas Mortensen delte gården i 1855, til- Sørreisa i Han ble i 1820 gift med Inger falt denne parten sønnen Peder Tønder. Dette var Christine Pedersdatter Winther, også fra Nord- den østre delen av Fugleli. Peder er konfirmert i straumen. Inger var av dansk ætt. Hennes beste- Målselv kirke i «Meget god Kundskab, Flid foreldre på farsida var Jacob Winther og Hedvig og Sæder» har presten notert. Peder f. 1820, var Elisabeth Tønder. Wintherslekta kom fra &borg- g.m. Juditha Castendatter fra Sørreisa f De hus i Danmark og Tønderslekta fra Jylland. Andreas hadde 12 barn. Folketellinga 1865 viser denne Mortensen og Inger flyttet først til Stenge i Lenvik, bosettinga på Elvevoll: men bosatte seg så i Fuglelia. Her fikk de opp ei Peder T. Andreassen, 46 år, Husfader; stue som for det meste var bygd av bjørk. Ryd- Gaardbruger, Fisker, ningsplassen lå et stykke oppe i lia, men etter noen Tranø Præstegjeld. år flyttet de husa lenger ned i bakkene. Den gamle Juditte Kassensdatter, 39 år, Hans Kone, bjørkestua er restaurert og står i dag på bnr, 2. Tranø Præstegjeld. I 1832 har de en stuebygning, «deels av Furre og Sigrid Ane Pedersdatter;l6 år, Deres Datter.

3 Karoline Pedersdatter, 11 år, Deres Datter. Bernt K.Pedersen, 9 år, deres SØn. Ane Pedersdatter, 13 år, Deres Datter. Berthe H. Pedersdatter, 8 år, Deres Datter. Pauline J. Pedersdatter, 4 år, Deres Datter. Jensine Pedersdatter, 3 ås, Deres Datter. Hansine K. Pedersdatter, 1 år, Deres Datter. På bruket fødes 2 hester, 7 kyr, 9 sauer og 2 geiter. Utsæden er 1?h td bygg og 4 td poteter. I forslag til ny slyldlegging, trykt 1867, er Peder T~nders bruk oppført med 20 mål dyrket eng og 40 mål dyrkbart land. Samlet takstsum er 250 spd. I 1886 overtar sønnen Bernt Kristian eiendommen for 1000 kr. Peder TØnder døde i I åsene 1888 til 1891 ble det foretatt ny utskifting over gården Fugleli. Skylddeling på bru. 1 ble foretatt i 1891, og her ble bnr. 5 Nymo skilt ut. Bernt Pedersen satt med bns. 1 til 1924, da han solgte til sønnen Peder TØnder Berntsen for 1200 la. Med i salget fulgte hus, materialer, buskap og alt av gårdsredskaper. Det ble satt et kår til 5-årlig verdi kr Peder TØnder f. 1887, var g. m. Magna Stenbakken fra Dividalen f Ofte ble han bare kalt «Tynner». Det var nemlig 3 stykker i samme nabolag som hette Peder TØnder til fornavn, så derfor kunne det være greit å skille. Peder Tønder drev ved siden av gårdsbi-uket på med handel av livdyr og slakt. Den vanskelige tida i begynnelsen av 1930-årene, gjorde at gården kom på aultsjon. SØnnen, Bernt Berntsen, tok den igjen ved aultsjonsskj~te datert Bernt var g.m. Bjørg Thune fra Dividalen. De hadde 3 barn. SØnnen Bj~rnar overtok bruket i I likhet med gårdbrukeren på Rydeng (67-21) fikk også han fram en eliteokse for få ås siden. Det var NRF som ga pris til to bondes i Fagerfjell med kort tids mellomrom. Når en tenker på at det årlig er bare ti til tolv okser årlig som kommer gjennom nål~yet, er dette litt av et kompliment til landbruket i området. Se også Rydeng (67-21). Fra bnr. 1 er utskilt bnr. 2, 5 og 11. Altdreas Mortelzserz J: 1788 d 1874 g.r?z. Inger- Clzristilze Pedelarlntter Wirzther J: 1797 d Hans foreldre var Morterz Hanserz Nordstraumen i SØrreisa J: 1752 d og lztutrzl Maren Tlzonzasclattei. fra Baklejord J: Hennes foreldre: Peclel- TØnder Wirztlzer J: 1769 d og lzustrti Bertlze Helene Jo1zrzscEnttei.J: 1773 d Peder T~izder J: Maren Arzlza J: 1822 el g.112. Karl Ellefserz J: i Belge~z 1818 d 1889, bodde i Fzigleli på bnl: Moi-teizjf 1824 d g.172. Signkild Paulsdotterfr-a Fziglernoj1827, se Filgleli (73-2). 4. Birthe (Bel-te)$ 1826 g. 1 j 172. Anders SØrerz- sen, g. 2) nz. Nils J~rgerzselz, bodde på Dy- dal i Lenvik. 5. Hedvig ElisabetlzJ: 1828 d g SeOzilo~z Gtildbinlzclsen fr-a Espejord i Dyr- Øy, bodde der: (De e]. besteforeldre til folle- nzimzesa~zerez Edvard Ruzrd på Elgsnes). 6. Olelzmzrza (Hnnrza) J: 1830 d 1897 g.172. Nils Natl~mzael Herzriltsen J: 1824, se Rydningen (72-6). 7. Andreas Ei~olcf: 1832 g.nz. Alette Manassesdatter fin Pusserabben j 1834, se Uterzg (68-2 j. 8. Jorgelz Stee~zJ: 1834 ug. onzlconz på Malarzgen tinder vedtransport 4. april Clzristiarze Bel-gitte J: 1837 g.nz. Karl Kristicl?zse~z, bodde i TronzsØ. 10. Hnlzs Henrik J: 1839 ~ig. onz12onz p6 Malangen under iiedtl-ansport 4. april1862. l 1. Kntlzri~ze Marie$ 1843 d. 1867, z~g. Peder TGlzder Arzdreasseiz j 1820 d 1888 g.112. Jtlditlza Castensdatter fra SØrreisaj 1827 d l. Sigrid AmzaJ: 1850 g. l) nz. Kristian Hansen J: i Gildeskål 1837, g. 2) ni. Peder TØnder Harzse1zfr.a Østre GrØnvold i SØrveisa. Sigrid Anna og Kristian bodde sonz inderstfolk på bn7: l. De hadde barna: Pedel; Iizgvald, Sojia, Pedel; Beml~ardine, Har~na, Danilken og JØrgerz. Ingen barn i 2. ekteskap.

4 2. Bernt Christian$ I851 d Anne Kristine J: 1853 d g.m. Hans Andreas Eidissen $1850 d Bodde i Lenvik (Sandvika). 4. Caroline CesilieJ: 1855 d. 1926, ug. 5. Bernt Christian J: Berthe Helene$ 1858 g.m. Kristen Andreassen fra RossvollJ: 1852, se Rossvoll Øvre (59-1). 7. Hanne (Hanna)$l860 d g.m. Ingvar Olai Bertheussen fra Bakkejord i SØrreisa J: 1857 d Pauline Johanne$ 180 g.m. Edvard Kjebo Eidissen, bosatt i Blomlia. 9. Jensine J: 1863 g.m. Jacob Kristiansen, Hestesletta, Skogen i Lenvik. 10. Hansine Henriette J: I865 g-m. Sedolf Andreas Samuelsen Jc Bodde som husmannsfolk under Fugleli (73-2), hadde barna Pedel; JØrgina og Hanna. Il. Katrine J: 1867 g.m. John Øielsen, Fagerbukt i Lenvik. 12. Anne Kristine J: 1870 g.m. Heggelund Bøkman Paulsen, Fugleli. Bernt Christian PedersenJ.1857 d g.m. Inger Kristina Nilsdatter fra Rydningen $ I858 d Oline HansineJ1882 d Anna Inga Oline J: 1883 d Anna Inga 01ineJc I885 d. 1961, ug. bodde i Fugleli. 4. Peder TØnder $ Petrea Agnetej1893 d Berntine Ingvarda Petrea J: 1894 d. 1953, ug. bodde i i Fugleli. 7. Barotea MariaJ: 1896 d Peder Tander Berntsen$ 1887 d g.m. Magna Andrea Johansdatter fra DividalJ:1896 d I. Bernt Kristian J: Ingrid$1920 g.m. Emil SØrensen fra Aspelund, bor i Vassenden, Lenvik. 3. Klara g.m. J. Lugergren fra Sverige, bor i Sverige. 4. John JC 1924 g.m. Ragnhild Andersen fra RydningenJ:1926, bor på Finnsnes. 5. Osvald $ 1925 g.m. Synnøve Karlsen fra Aspelund, bor på Finnsnes. 6. Torbjørn Malvin$ 1930 g.m. Ruth Nicolaisen fra SØrreisa, bor i Rossfiord. 7, Nils JC 1931 g.m. Anita Engen fra Trondheim, bor i Trondheim. 8. Hulda Therese J: 1936 g.m. Arne Eloranta ji-a Finland, bor i Oslo. Bernt Kristian Berntsen $ 1918 d g.m. BjØrg Thune fra Dividalen$1920 d I. Maud$ 1950 g.m. Jan Eidissen fra Blomlia $ 1948, bor i Blomiia. 2. Palmer Ove $ 1955 s.b.m. Mona Rundmo (samboerskapet opphørt). De har barna Yngve og Mads Ove. 3. Bjarnar Bernt $ BjØrnar Bernt Berntsen$ 1959 s.b.m. Liss Lnuritsen fra Vligan p6 Senja (samboerskapet opphørt), har barna Tomas og Monica. Bnr. 2 Fugleli vestre Skyld 1855: 9 sk. Skyld 1982: 1 rnk. 26 Øre. Da Andreas Mortenesen delte eiendommen i 1855, tilfalt denne parten sønnen Morten Andreassen. Dette var den vestre delen av den opprinnelige, eiendommen. Skjøte ble gitt samme år, og kjøpesummen var 50 spd. samt kårforpliktelser. Det var på denne parten Andreas Mortensen hadde bygd den bjørkestua, som senere ble flyttet ned til dit hovedbygningene står i dag. Folketellinga 1865 viser denne bosettinga på Fugleli vestre: Morten S. Andreassen, 42 år, Husfader, Gaardbruger, Fisker. Signe1 H. Paulsdatter, 39 år, hans Kone. Barotea M. Mortensdatter, 9 år, Deres Datter.

5 IL-.-.:m*: --., -. ;:c-. Er- ;".-;.i :r --."Ar i-, -Ii. ~.. - : - En onnekveld på Fugleli i slutten av 1920-årene. Fra venstre ser vi Martin Mortensen [sittende), Angell, T@nder, Anna, Signe og Petra. Bakerst er fra venstre: Ellen, Torleif og Hanny. Til venstre for hovedhuset (rett over hesteryggen) kan vi skimte den gamle stua, som var satt opp av bj@rket#mrner - antakelig en gang i årene. Det var den f@rsfe stua på Fugleli. Anna Mortensdatter, 6 år, Deres Datter. Hanna G. Mortensdatter, 4 år, Deres Datter. Martin S. Mortensen, 1 år, Deres SØn. Katrine M. Andreasdatter, 24 år, Tjenestepige. Edevard Andersen, 16 år, Tjenestedreng, Lenvigs Prestegjeld. Andreas Mortensen, 79 år, F~derådsmann, ran^ Prestegjeld. Kristiane M. Andreasdatter, 29 år, Indlogerende Datter. Andreas Karlsen, 1 år, Hendes SØn. På bruket fødes 2 hester, 8 kyr, 10 sauer, og 2 geiter. Utsæden er '/z td. bygg og 4 td. poteter. I forslag til ny skyldlegging, trykt 1867, er Morten Andreassens bruk oppf~rt med 24 mål dyr- ket eng og 50 mål dyrkbart land. Samlet takstsum er 280 spd. I 1889 solgte Morten Andreassen bruket til sønnen Martin Severin Mortensen for 1000 kr. Han satt med eiendommen til 1926, da han skjgtet den til sønnen Morten for 5800 kr og kår. Med i salget fulgte hus, halvparten av og gårdsredskaper, besetning og innbo. Morten var i Amerika før han kom tilbake og begynte som gårdbruker. Han hadde vært både i Nord- og SØr-Dakota. Her drev han med skogsarbeid og senere vannboring. Tilsammen var han 14 år i statene før han vendte heim til gamlelandet. I 1935 ble han g.m. Alvilde Konstanse Hansen fra Laukhella på Senja. De hadde 2 bain. De bygde etter hvert ut et betydelig gårdsbruk. I 1963 overtok sønnen, Arnulf Mortensen, bruket. Han er g.m. Liv Sivertsen fra

6 Honningsvåg. De har bygd ut bruket videre. I dag er Erling Andreas eier. Fra bnr. 2 er utskilt bnr. 7 og 8. Morten Andreassen 1824 d (se under bnr: 1) g.m. Signhild Heitman Paulsdatter fra Fuglemo$1827 d I. Paul Bertin$ 1856, d. ved fadselen. 2. Barothea Maria $ 1857 g. m. vegformann Nils Peder Lursen, Kjærran. Barothea døde av tuberkulose 2. juledag Inger Kerstines 1859 d. 2 uker gml. Tmmsfylkes beste ku i 1966, Eli, tilhørte ArnuEfMortensen i 4. Anne (Anna) $ 1860 g.m. JØrgen Hansen Fugleli. Melkemengden det året var 8174 kg. Lungnes fra Hemrningsjorda, d. i barseng med sitt første barn. Barnet døde også. Il. Ellen Barothea$ 1908 g. m. Petter Petter- 5, Hanna J#rginaJ; 1862 g.m. kjgpmann Hen- sen, Skogen i Lenvik, bodde på Finnsnes rik Sevaldsen, Finnsnes. 12. Thorleif$ 1913 d. i Oslo 1948, ug. 6. Martin Severin $ Pauline Dorthea$l869 d g.m. Svend Morten Mortensen $ 1892 d g. m. Alvilde Olsen, Holmen $ 1861 d. 1941, se Holmen Konstanse Hansen fra ulukhella på Senja $ 1904 (67-6). d Ingbertine Mane $ 1871 gam. Jens Johan- l. Arnulf Morten j 1936 sen fra Lenvik, bodde i TromsØ. 2. Gunvor Sofie Helenes 1939 g. m. Jens Myrli, se Skogstad (67-30) Martin Severin Mortensen $ 1865 d g.m. Anna Marie Pedersdatter fra GrØnvold i SØrreisa ArnuEfMorten Mortensen$ 1936d. 2007g. m. Liv $ 1867 d Sigvarda Sivertsen fra HonningsvågJ1941 d l. Signhildfi 1891 d Morten Olav$ 1967, bor på Jessheim 2. Morten $ Arne $ 1970 sbm. Cesilie Skogly fra Karl- 3. Peder TØnder$ 1894 g. m. Lovise Sofie Ste- stad$ 1974, bor i Fugleli fanusdatter fra Kårvikhamn $ 1906, se 3. Erlng Andreas $ 1975 sbm. Alic Alvestad Bekkeng (73-7) fra Kvænangen. Har overtatt bruket. 4. Elida Kristianne$ 1896 d Petra Johanna$ d. 1984, ug. 6. Marelius Angel1 Jc 1900 d g. m. Sig- Bnr. 3 Fugleli frida Rokstadfra Rossfjord$ 1898 d. 1975, Skyld 1848: 8 sk. Skyld 1982: 69 Øre se Bergheim (73-8) Bnr. 3 tilh~rte den delen av Fugleli som Henrik 7. Signe-Agnethe $ 1902 g. m. Willas Elling- Mortensen fikk rydningsseddel på i 1829 (se kap. sen fra Drag I Tysfjord om bosettinga). Henrik døde i 1833, og kona, Ka- 8. Egmont Bingel $1904 d ren, ble boende noen år på eiendommen. Hun nev- 9. Barothea Marie$1905 d nes som bruker så sent som på 1840-tallet, men får 10. Hanny Marie$ 1906 g. m. Oskar Eldbyfrn aldri skjøte på eiendommen. I 1848 får Else Marie Bodin, bode I BodØ Grappe kongeskjøte for 30 spd. Og blir dermed

7 Bilde fra Fugleligildeni? tcltt en novamberdag a' 20(19& en av de siste soldagerte. Gådene i Fuglejia ligger s#n>endt, ag omrildet er velegnetfor jordbruk. eier. Eiendommen kom imidlertid på auksjon, og i Katrine A. Jensdatter, 8 år, Deres Datter 1851 f&k bergenseren Karl Andreas Ellevsen %uk- * Ragnhild K Jensdatter, 6 &, Deres Datter sjonsskj~te for 40 spd. Karl delte i 1855 eiendom- Illora A. Jensdatter, 3 årt Deres Datter men i t~ like parkr, Han beholdt selv den ene, Methe A. Jensdatter, 1 år, Deres Datter mens den andre tilfalt Jens Martin Paulsen fra Ves- Karl k Ellevsen, 48 år, F~deraadsmand, tre Fuglemoen, se bnr. 4. Begge eiendommene fikk Bergen en matrikkelskyld på 4sk. Karl A. Ellevsen mr Maren A. Andreasdatter, 45 år, Hans Kone, g.m. Maren A. Andreasdatter fra Lenvik. I 1860 Lenvigs Præstegjeld solgte de sin eiendom til Jens Peder Karstensen, Inger K. Karlsdatter, 112 år, Deres Datter som opprinnelig var fra SØrreisa, men bodde på Elvine KarlsdatterD 5 år, Deres Datter. Pleskmo. KjØpesummen var 100 spd og kår. Jens Peder hadde i 1858 giftet seg med Panlinehunds- Pa brtaket f~des 1 hest, 4 kyr og 5 sauer. Utdatter, også fra S~rreisa. Karl og Maren, som had- sæden er % td bygg og % td poteter. de solgt gårdenn, ble boende som svært unge kår- I forslag til ny skyldlegging, trykt 1867, er Jens folk i Fugleli. Sannsynligvis var det gkonomiske P. Karstensens bruk oppf~rt med 9 mål dyrket eng, vansker som gjorde at de måtte selge. 3 mål naturlig eng og 50 mål dyrkbart land. Samlet Folketellinga 1865 viser denne bosettinga på takstsum er 160 spd. bruket: Det ble tungt å slå seg igjennom for Jens og Jens P. Kastensen (Karstensen], 46 år, PauIine. Utleggsforretninger utover p& 1860-tallet Husfbder, Selveier, Skomager, Trang vitner om det. I 1874 solgte Jens eiendommen med Prestegjeld hus til giel Olsen fra Hirt i Myrkdalen ved Voss Pauline Amundsdatter, 36 åf, Hans Kone far 90 spd., Selv Byttet han med familien over til 97

8 Blomlia. Pauline døde høsten Diel Olsen d Hans foreldre var Ole Hansson Hirt og hadde kommet nordover med familien og bodd ei Marta Eilersdattel: Hennes foreldre var Jon tid på Holmen, der broren, Hans Olsen (Hans Johannesen Helgeland og Katrine Larsdattel: Voss), hadde slått seg ned tidligere, se Pussholm l. Martha$ 1860 g. m. Kristian Berntsen fra (67-2). Tradisjonen sier at Øiel og familien kom SØrreisa, bodde i SØrreisa nordover og gikk i land på Målsnes en høstdag 2. JohnS1863 g. m. Katrine Pedersdatterfiu med surt vær og sklett. Kona, Karen Johnsdatter, Fugleli81867, bodde i Fagerbukt, Lenvik seg ned på en kaipåle og utbrøt: «Å Herre Gud, kå 3. Olej1866 g. m. Oline Martinsen fin Seljehar me gjort)). Øiel Olsen døde i I 1905 skjø- bakken, bodde i Blomli tet enka bruket og alt av eiendeler til sønnen Hans 4. Erik$ 1868 d g. m. Katrine Jendine Edvard for 2300 kroner og kårforpliktelser. Han Andrea Hansen fra Seljebakken i Rossfjord var gift med Karen Olsdatter Hornle fra Høgli på $ 1879 d. 1917, bodde i Rossfjord. indre Senja. De hadde ni barn. Deres sønn Håkon 5. Hans Edvard$ 1871 fikk i 1937 gården ved auksjonsskjøte for Marie Katrine81874 g. m. Hans Kristiankroner. Håkon var ugift. Etter at han døde, overtok sen fra Reinelv, bodde der hans søsken, som i 1981 skjøtet eiendommen til 7. Gurij1877g. m. Eidis Gotliebsen fra Len- Håkons brors~nn Øistein Solvoll. Fra bnr. 3 er ut- vik, reiste til Amerika skilt bnr. 4,9, 14 og Anna $ 1880 g. m. Hermann Kristiansen, bodde i Rossfjord KarlEllevsen fra Bergen61818 d g. m. Ma- 9. Hanna Karoline8 1886g. m. Andreas Erikren Anna. Andreasdatter fra Lenvik$ 1823 d sen fra Skogen I Lenvik, bode del: I. Inger Kristine$ 1853 g. m. ungkar og jekteskipper Ole Sivertsen fra Lenvik$ 1822 Hans Edvard Øielsen81871 d g. m. Karen 2. Elvine $ 1861 g. m. bergarbeider Ole Olsdatter Homlefia H~gli på Senja d Andreas Antonsen fra Folda$1855. Hadde I. Øiel Karolius$ 1907 d g. m. Helfrid sønnen Anton Elberg$ Bodde i egen Helene Nilsen fra Rossjiord$ 1912, se Solstue på bnl: 4. voll (73-9) 2. Håkon Indian d. 1981, ug. Overtok Neste bruker: garden Jens R Kaustensen fra SØrreisaj 1822 g. m. Pauline 3. Haldis Eline $ 1910 d. 1990, ug. Bodde l Amundsdatter fra SØrreiss 1832 d Fugleli sammen med broren Håkon l. Karsten Andreas Gyda Elise d Ragnhild Katrine Valborg g. m. Ovald Bomark fra 3. Nora Andrea81862 KvæfiordJ 1910 d. 1993, bodde i Kvæjiord 4. MetheJC Gjette Paulines 1867 Neste bruker: 6. Bernhardine Gurine$ 1870 Øistein Herman Solvollfi 1944 g. m. Edel Johanne Lillehagen fra Brumunddal$1941, se også under Familien flyttet til Lenvik. Solvoll (73-9) I. Eva Heidi81964, bor i Fugleli. Har sønnen Neste bruker: Roy Even Øiel Olsen fra Hirt i Myrkdalen ved Voss $ Nils-Arne6 l967 d g. m. Karen Jonsdatter fra Voss Hans Kristian8 1978

9 Fra før ekteskapet har Edel Johanne sønnen huskes. Fra 1888 til 1892 blir det holdt utskifting Roger f. 1960, sbm. Elin Nilsen fra Rossfjord, bor over eiendommen. Dorthe døde i I 1901 i Rossfjord. skjøtet Paul BØckman bruket til sin sønn Paul Heggelund for 500 kroner. I 1914 skjøtet Paul Heggelund eiendommen til sønnen Paul BØck- Bnr. 4 Fugleli mann Paulsen, men overtar den igjen samme år Skyld 1855: 4 sk. Skyld 1982: 60 Øre. ved auksjonsskjøte for 650 kroner. Paul Heggelund Da Karl Ellevsen i 1855 delte sin gård, fikk døde i 1925, og eiendommen gikk over til Paul Jens Martin Paulsen fra Vestre Fuglemoen denne BØckmann Paulsen og hustru Gudrun. Paul BØckeiendommen. SkjØte hadde Karl gitt allerede året mannn bodde i Narvik, men kom tilbake til Fuglef~r, og kjøpesummen var 50 spd. Se også Fugleli li, der han døde i Han var ei tid stallmester (73-3). Jens var f~dt i SØrreisa i 1823 og ble i 1853 på bolaget i Narvik, og broren Peder var stallgift med Dorthe K. Olsdatter fra Østre Fuglemoen mester i Narvik kommune. Deres soster Anna f De hadde 6 barn. Bøckmann skrev Nerbygdssangen «Oppe fra fjellet I 1865 bor disse på bruket: jeg ser deg». Gudrun fikk hjemmelen til eiendom- * Jens M. Paulyn, 43 år, Husfader, Gaard- men og skjøtet i 1951 bruket til sønnen Helge, som bruger og Selveier, TranØ Præstegjeld fremdeles er eier. Fra dette bruket er utskilt bnr. Dorthe K. Olsdatter, 35 år, Hans Kone 6 og 10. Pauline B. Jensdatter, 13 år, Deres Datter Hanna M. Jensdatter, 10 år, Deres Datter Jens Martin Paulsen JP 1823 d. 1886, se Fuglemo Ole A. Jensen, 6 år, Deres SØn Vestre (70-1) g. m. Dorthe (Dorthea) Kristine Ols- Olufine M. Jensdatter, 3 år, Deres Datter datter fra Østre FziglemoenJC: d Miklal Tostensen, 35 år, Husfader, l. Paziline Bergittej 1853 g. m. Hans M. Nil- Indlogerende, Sltomager, Hardanger sen, flyttet til Myrli (72-7), se der Karen A. Olsdatter, 30 år, Hans Kone 2. Hanne Marie51856 d Helene Mikalsdatter, 3 år, Deres Datter 3. Ole Andreas Seberg Theodor Mikalsen, 1 år, Deres SØn 4. Olujine Maren Anna Karen Cesilie5 165 d På bruket fødes 1 hest, 6 kyr, 12 sauer og 6. Jens Martn Dorothezis$ 1866, druknet ved 4 geiter. Utsæden er 1 td bygg og 2 td poteter. Hekkingen I forslag til ny skyldlegging, trykt 1867, er 7. Johanna Marie g. m. Ole Johnsen bruket oppført med 15 mål dyrket eng, 6 mål («Ola me Bekken»)JS1864, se Dalem under naturlig eng og 50 mål dyrkbart land. Samlet takst- Fagerlidal (54-17) i bind Ii? sum er 150 spd. Jens kom i Økonomiske vanskeligheter utover Neste bruker: 1860-tallet. I 1867 ble det tatt utlegg for 142 spd Paul Heggelund BØckmaiz fra Vestre Fziglemo og 108 skilling for gjeld. Brodrene Reinholdt og d g. m. Anne Kristine Pedersdatter Paul B~ckmann hadde kausjonert for han, og etter fra Fugleli$1870 d hvert gikk det slik at Paul BØckman overtok eien- 1. Paul B~ckmann Paulsen dommen til Jens. Jens døde i 1886, og kona hans, 2. Peder TØnder (tok navnet Peder BrØyn) Dorthe (også kalt Dorthea), flyttet og ble boende d g. m. Ethel Konradsen fra på en plass under Myrli. Dorthestykket, Dorthe- Lenvik d. 1986, bodde i Narvik tomta og Dorthekilda er stedsnavn som enda 3. Hannafi 1999 d 1923

10 4. Borghild Mariejl904 g.m. Kåre Almåsfra sittet ei tid som husmann under bnr. 2. Han drev litt MosjØen, bode der fiske og arbeidde også på Ofotbanen. Peder Samu- 5. Anna Pauline$ 1909 elsen forulykket i 1932 under fjgsbygging. Han falt ned fra taket og brakk nakken. Kona, Anna, Paul Bøckmann Paulsen $ 1893 d g. m. satt igjen med 7 ukonfirmerte barn, og det ble Gudrun Margrethe Sivertsen fra Nordvågen svært vanskelig å klare seg. Senere giftet Anna seg $ 1901 d. 1954, bodde først ei tid i Fugleli (Øster- opp igjen med Hallvard Olsen fra Narvik. Eienli), men flyttet så til Narvik. Kom senere tilbake til dommen kom etter ei tid på auksjon, og den gikk Fzigleli. da til Anna og Peders sønn Sverre, som fortsatt er 1. Rakel $ 1925 g. I) m. Oddvar Holen fra eier. Fra bnr. 5 er utskilt bnr. 12 Solstad. Romedal, g. 2) m. Arne Eriksen fra Brumunddal, bor i Brumunddal Edvard Klæbo Eidissen $ 1856 g.m. Pauline Jo- 2. HelgeJ1927 hanne Pedersdatter fra Fugleli, se Elvevoll (73-1) 3. Astrid$ 1934 d i Las Vegas, g. l) m. $ Arne Olsen, g. 2) m. Jack Bermudez. 1. Oskarj1885 d g. m. Dagny Johannesen Bomberg fra Hommelvik i Trøndelag Helge BøckmannJC 1927g. m. RØnnaug Olsenfra 1888 d Aspelund$1932. i 2. Peder 01ai$ 1887g. l) m. Agnethe Johannel. Gunhild $ 1963 g. m. Anders Hegge fra senfia Skogen d., g. 2) m. Elise Holmen fra Br~nnØysund, bor i BrØnnØysund Holmen, bodde i Blomli 2. Hege $ 1964 sbm. Svein Erik Rasmussen 3. JØrgen Jentoft Odin $ 1890, reiste til fra Fagerfjell, bor på Solvoll Amerika - 3. Per-AreJ1967 sbm. Anne Berit Amundsen 4. SvendAgermanJ 1892 d g. m. Hilda fra Narvik, bor på Hemmingsjoda Johnsen fra Finnfjord $ 1896 d. 1986, 4. Ronny Olaf$ 1969 sbm. Grethe Johansen bodde i Blomli, startet forretning der: fra Manndalen, bor i Troms@ (Kval~ya) 5. Edvarda Kristine Marie$ 1894 g. m. Lars 5. Anders HelgeJl976 Pettersen fra Moen i Målselv, bodde i Blomlia 6. Ditlef Birger$ 1900 d g. m., Sigrun Bnr. 5 Nymo Nordmo fra Rossaord, bodde på Aspe- Skyld 1891: 97 Øre. Skyld 1982: 95 Øre. lund. Bruket ble utskilt fra bnr. l i 1891 da Bernt Kris tian Pedersen skj Øtet denne parsellen til Neste bruker: Edvard Klæbo Eidissen fra Skogen i Lenvik. Han Sedolf Andreas Samuelsen $ 1862 d fra betalte 800 kroner for eiendommen. Edvard var Kjerredal g. m.hansine Henriette Pedersdatterfra gift med Pauline Johanne Pedersdatter fra Fugleli FugleliJ 1865 d. 1947, se også Kjerredal (67-9). (Elvevoll). De ble ikke boende så lenge på Nymo, I. Peder Bardon KollinJ1888 men flyttet etter ei tid til Blomli og slo seg ned der. 2. Hanna Ovidia$ 1892 Bruket solgte han til Peder Samuelsen ved skjøte 3. JØrga Karolina av 1914 for 1400 kroner. Peder var sønn av Andreas Samuelsen fra Kjerredal, se Kjerredal (67-9). Peder Bardon Kollin SamuelsenJ: 1888 d g. Andreas bodde også på Nymo, men som nevnt var m. Anna Mikalsenfra Vasshaugli på SenjaJ1891 det sønnen som fikk skjøte. Tidligere hadde han d. 1968

11 1. Judit Pauline $ 1919 g. m. Oskar Åse fra Bergen, bor i Bergen 2. SverreJ1920, ug. overtok bruket 3. Magnhild f: 1922 d. sbm. Svend MØkleby $ 1914 d. 1992, bodde på Lindstad, se bd Il s Magnhild har sønnen Peder Andreas $ Agnethe $ 1926 g. m. Olaf Sivertsen fra Nordvågen, bor i Nordvågen 5. Hansine$ 1928 g. m. Jonas Stenbakken fra Dividalen$ 1925 d. 1984, se bd. 111 s Harald J: 1929 g. m. Gladis Dagslott fra Bindalen$ 1936 i Fugleli. De har sønnen AreJl Anny61931 g. m. Sverre S~rensen fra Myrlandshaug f: 1920, bor på Holmen. De har barna: a) Tor J: 1953 g. m. Anne Berit Eilertsen fra pyjord$1958, bor i Finfordbotn, b) Harald-Helge $ 1959 sbm. Rita Larsen fra Øyjord, bor i Finnfjord. Bnr. 6 Østerlid Skyld 1913: 54 Øre. Skyld 1982: 54 Øre Østerlid ble utskilt fra bnr. 4 i I 1921 skjøtet Paul Heggelund Paulsen eiendommen til sønnen Peder TØnder (Peder BrØyn). Peder var gift med Ethel Konradsen fra Leiknes. De bodde i Narvik, der Peder var stallmester i kommunen. Da krigen kom, flyttet de tilbake til Østerlid, og var der tidvis. Senere dro de til Narvik igjen. Peder døde i 1970, og i 1974 skjøtet Ethel eiendommen til barna. SØnnen Halfdan overtok som eier i 1974, og i 1991 gikk hjemmelen over til Ove-Johan Rydeng, som nå er eier. Østerlid har gjennom mange år vært feriested for Br~ynfamilien. Peder Tander (Peder BrØyn) f: 1896 d g. m. Ethel Konradsen $ 1899 d. 19, se også Fugleli (73-4). De flyttet til Nawik og hadde barna: Arna $1921, Kolbjørn$1924, HalfdanJ 1926, Hanna f: 1927, Bj~rnhild $ 1928, Terje $ 1932 og Per f: De vokste opp i Nawik. Bnr. 7 Bekkeng Skyld 1924: 50 Øre. Skyld 1982: 46 Øre. Bekkeng ble utskilt fra bnr. 2 i I 1926 ga Martin Mortensen skjøte på eiendommen til sønnen Peder TØnder (TØnder Mortensen) for 1000 kroner. TØnder var gift med Lovise Sofie Stefanusdatter fra Kårvikhamn. De hadde i 1937 sønnen Steinar, som døde få dager etter fodselen. Senere tok de til seg fosterdattera Gunn-Tove. TØnder deltok under lasskjoringa oppover Skibotndalen under 1. Verdenskrig. Til heftet «Jul i Bardu og Målselvdalen» har han fortalt utførlig både om denne tida og om tida på finnmarksfiske. Under bygginga av Ofotbanen drev han med kvegdrift som forsynte arbeiderne med ferskt kjøtt. Gunn- Tove ble gift med Asle Hansen fra Finnfjord. De overtok bruket i Gunn-Tove har drevet mye med billedvev og bor nå i Oslo. I 1972 overtok hun eiendommen. Den ble så solgt videre til Arnulf Mortensen, som nå er eier. Hus og fjøs med tomt ble solgt videre til Tore Skaar, som restaurerte bygningene. Han og kona, Torunn, drev ei tid Skaars ridesenter her. Fra bnr. 7 er utskilt bnr. 16 og 17. Peder Tander MortensenJ1894 d. 1976, se Fugleli Vestre (73-2) g. m. Lovise Soje Stefanusdatter fra Kårvikhamn f: l. SteinarJ1937 d Gunn-Tove$ 1943 (josterdatter) g. m. Asle Hansen fra FinnJjOrd$1935 (skilt). De har barna Hans Åge $ 1963, Leif Tore $1964, Morten51965 og Arnej1966. Bnr. 8 Bergheim Skyld 1924: 50 Øre. Skyld 1982: 50 Øre. Bergheim ble utskilt fra bnr. 2 i 1924 til Angel1 Mortensen f Han ble gift med Sigfrida Rokstad fra Rossfjord f De hadde ingen barn selv, men hadde fosterdattera Odny Signe (Signe) f Hun ble gift med Albert Solhaug fra SØrreisa og flyttet dit. Signe overtok eiendomsretten i 1964, men skjøtet i 1980 Bergheim til sine barn

12 John Daniel f. 1950, Ann-Sissel f og Fritz Øiel Karolius Hansen j 1907 d g. m. Hel- Arne f Ingen av dem flyttet til Bergheim. frid Helene Nilsen fra Rossfjordj1912. John Daniel ble prest og var bl. a. «byprest» på I. Gyda Elises 1933 g. m. Ivar Pedersenfra Finnsnes og senere prest i Målselv (Øverbygd). Svolvær; bor i Svolvær Angell og Sigfrida drev gårdsbruk på Bergheim. 2. Erling JohanJ1935, ug. bor i Målselv Angell d~de i 1973 og Sigfrida i Arnulf 3. Hanny Kamillaj 1936 g. m. Inge Knutsen Mortensen på bnr. 2 kjøpte Bergheim og ble eier fra Åksund (skilt), bor i ~a~el3~'ell, har der, se også under Fugleli Vestre (73-2). sonnen Tore. 4. Hilda Nikoline j Øystein Henrysl944 g. m. Edel Lillehagen Bnr. 9 Solvoll fra Brumunddalj 1941, se Fugleli (73-3). Solvoll ble utskilt fra bnr. 3 i Året etter fikk Øiel Hansen skjøte på eiendommen fra sin far, Hilda Nikoline Rasmussen J: 1942 g. m. Eidar Hans Edvard Øielsen for 1200 kroner. Øiel var gift Sigmund Rasmussenfra H~gli på Senjaj med Helfrid Helene Nilsen fra Rossfjord. Øiel 1. Svein-Erik J: 1963 sbm. Hege BØckmann hadde bruket til 1980, da han skjøtet det til sin j 1964, se Fugleli (73-4). De har barna svigersønn Eidar Rasmussen fra Høgli på Senja. Therese j 1984 (Heges datter fra før ekte- Han er gift med Øiels og og Hellfrids datter Hilda. skapet) og Ramonaj 1986 De driver med sauehold på Solvoll. J 2. Katrine Helene J: 1975.