Sydnæs Bataljon - Sommeren Sydnæsvenner! Endelig er våren kommet og sesongen er i gang for fullt!

Transkript

1 42. årgang Sommeren 2010 Nr. 1

2 Sydnæs Bataljon - Sommeren Sydnæs Bataljons blad Utgitt av Sydnæs Bataljon og Eldre Sydnæsgutters Stiftet 7. juni 1863 Forening Redaktør Chris Magnussen Stubs gate 7a 5006 Bergen Tlf.: Annonsesjef Carl Åke Karlsson Konsul Børs gate Bergen Tlf.: Redaksjonen Trond Størksen Sindre Erichsen Jon E. Thorsen Layout Chris Magnussen Adresse Thormøhlens gate Bergen Internett Elektronisk post bladet@sydnaesbataljon.com Opplag 300 eksemplarer Trykk Master Trykk & Kopi AS Forsidebilde Aktive og gamlekarer side om side under Buekorpsenes Dag 2006 Foto: Carl Åke Karlsson... så la oss derfor holde sammen til gavn for vår kjære Bataljon. Sydnæsvenner! Endelig er våren kommet og sesongen er i gang for fullt! Som de aller fleste vet så har det gått en stund siden jeg sist var aktiv, og det er sikkert mange av dere som lurer på hvorfor jeg har gått inn som sjef etter to år på sidelinjen. Saken er den at korpset ved styret 2009 oppfordret meg til å stille til valg som sjef, med den begrunnelse at man ikke hadde noen opplagte sjefskandidater, samt det var en del utfordringer i henhold til styrets oppgaver og utførelsen av disse. Det var mange ting jeg hadde behov for å tenke igjennom iforhold til det å gå inn som sjef igjen. Først og fremst om motivasjonen var tilstede, men også hvordan reaksjonene fra gamlekarer, alliansekamerater og buekorpsbevegelsen forøvrig ville bli. Etter nøye vurdering valgte jeg å takke ja til oppfordringen fra styret, og på valgdagen 13.juni ifjor ble jeg valgt til sjef. Det har foreløpig vært en lærerik og spennende opplevelse. Da sesongstarten endelig kom ble jeg rammet av en overveldende følelse av stolthet over denne gjengen. Styret har i år med hjelp fra ESF dannet en vervekomité som arbeider målrettet med verving og rekruttering av nye Sydnæsgutter. Vi har vært på en del skolebesøk, og dette skal vi fortsette, samt andre vervemetoder. Det er ingen hemmelighet at rekrutteringen vår har vært sviktende de siste årene, men dette skal vi endre på. Styret har blant annet vedtatt å opprette en drilltropp som skal brukes ved oppvisninger i forbindelse med verving og espalier. Sesongen er såvidt begynt, og vi har mange store dager foran oss. Mai måned kommer til å bli en særdeles hektisk en med både fellesoppvisning, buekorpsenes dag, grunnlovsdagen og våre alliansekamerater i Skansens Bataljon som feirer 150 års jubiléum. Det er svært viktig vi tar oss godt ut disse dagene, så sørg for at uniformen er presset og ren i mellom slagene. Offiserene kommer til å være nøye på dette i år. Buekorpsenes dag nærmer seg som sagt, og vi har to dyktige kandidater som har stått på og trent i hele vinter i forberedelse til denne dagen, og vi satser på å gjøre det sterkt i både slager- og fanebærerkonkurransen. Ellers framover i sesongen skal vi gjøre mye artig sammen, både i og uten uniform, så det gjelder å møte på hver eksersisdag! Vi sees på haugen, og ta gjerne med deg en tjommi eller to! Trond Størksen Sjef 2010

3 Sydnæs Bataljon - Sommeren Redaksjonsside Sjefen har ordet Hilsen fra redaktøren Program for Buekorpsenes Dag Beretning om Sigvald Johannesen Intervju med Kurt Djupevåg Landtur til Gol Intervju med Kenneth Vågenes Vi presenterer Intervju med Stig H. Klementsen I samlet tropp, i tro og enighet Litt forskjellig Litt humor Billeder fra arkivet Intervju med Trond Størksen Nøstets Batalion jubilérer! Stiftelsesdagen 2010 Sydnæsgutter og lesere av bladet forøvrig! Etterhvert som du nå blar videre i det nyeste nummeret av bladet vil du kanskje legge merke til litt små forandringer her og der. Sjefen har ordet er blitt flyttet til side 2, innholdet er blitt illustrert med bilder og enkelte artikler har fått fyldigere bakgrunnselementer, blant annet. Bladet er i konstant utvikling. Bare siden jeg tok over som redaktør i 2005, har det nesten hele tiden vært små forandringer fra blad til blad. Den største forandringen kom nok ifjor da vi gikk over til fototrykk og fikk hele bladet i farger. Det er gjerne ikke alltid forandring fryder som det heter seg, og vi i redaksjonen er derfor svært interessert i å høre fra dere lesere hva dere mener. Dette kan du gjøre ved å kontakte oss på e-post chris_a_ magnussen@hotmail.com. Du kan også kontakte oss på telefon eller pr. post, informasjon finner du på redaksjonssiden. Det er ikke bare bladet som har fått seg en overhaling. Som nevnt i forrige nummer har også internettsidene fått seg et ansiktsløft. Gamlekar Jon Thorsen som sitter i historiekomitéen har blant annet bidratt til at historieseksjonen har blitt ganske så fyldig etterhvert. Om du ønsker å vite mer om slaget ved Totlandsgjerdet, korpsets gamle faner, tildelte hederstegn osv. så er det bare et tasteklikk unna! Det er selvsagt ikke bare historisk innhold på sidene. Mye nyttig informasjon som uniformsreglement, terminliste, lover og nyheter finner du også. Sesongen i år er en hektisk en, med store dager på rad og rekke. Skansens Bataljon feirer i år 150 år, og vi i redaksjonen oppfordrer alle sydnæsgutter, sydnæsinteresserte og buekorpsinteresserte forøvrig til å ta turen opp på Skansen 29. mai. Vi benytter og muligheten til å sende Skanseguttene våre hjertligste gratulasjoner, og ønsker alle lesere av bladet en fortsatt god vår, og en god sommer! Redaktøren

4 Sydnæs Bataljon - Sommeren

5 Sydnæs Bataljon - Sommeren Er du klar for Buekorpsenes Dag? Gamlekarene og 1. Kompani i marsj under Buekorpsenes Dag 230 mai Lørdag 15. mai arrangeres det Buekorpsenes Dag for ellevte gang siden 1970, og tradisjonen tro skal både korpset og gamlekarene ut å marsjere i Bergens gater. Dette nummeret av bladet er preget av mye Buekorpsenes Dag stoff, og hvis du fortsetter å lese videre i bladet, vil du finne intervjuer med de fire som har vunnet slagerkonkurransen for Sydnæs. I denne artikkelen legger vi også ved programmet for Buekorpsenes Dag i år. Marsjruten er ikke bestemt ennå, men marsjrekkefølgen er satt, og Sydnæs marsjerer som nummer 3, med Sandvikens og Skansens rett bak. De aktive vil komme tilbake med mer detaljert skriv når det nærmer seg. Oppmøte for gamlekarer denne dagen derimot er satt til klokken i Dokkeveien. Vi Sydnæsgutter har tradisjon for å stille sterkt på Buekorpsenes Dag, og vi satser på at denne gang blir intet unntak. For å få dette til, er vi avhenging hjelp fra nettop deg som leser dette! Enten du er aktiv eller gamlekar, ring eller besøk en venn eller to som har gått/går i korpset, og viktigst av alt, møt opp og delta selv! Vi kommer og til å avholde s l a g e r t r e n i n g for gamlekarer i ukene før. Program Buekorpsenes Dag 15. mai 2010 Formiddag * Kl 11.00: Innmarsj Torgallmenningen * Kl 11.15: Kort tale v/ formann Rune Løseth * Kl 11.30: Innledende runde i slagerkonkurranse * Kl 12.30: Innledende runde i fanebærerkonkurranse * Kl 13.00: Utmarsj Ettermiddag Mer info blir sendt i posten. Hjemmesidene våre, som nå har fått seg en skikkelig overhaling, vil være jevnlig oppdatert med nyheter om Buekorpsenes Dag, så sjekk innom! * Kl 14.30: Fremmøte Koengen * Kl 15.00: Avmarsj fra Koengen * Kl 16.00: Innmarsj Torgallmenningen * Kl 16.30: Tale for dagen v Formann Rune Løseth * Kl 16.45: Finale slagerkonkurransen * Kl 17.00: Finale fanebærerkonkurransen * Kl 17.15: Premieoverrekkelse * Kl 17.30: Fellesparade * Kl 17.40: Avslutning v/ Bergenssangen

6 Sydnæs Bataljon - Sommeren Sigvald Johannesen - teaterets mann Det gamle teateret på Engen. Huset til venstre huser idag begravelsesbyrået vis a vis Konsertpaléet. Enkelte skjebner er styrt dit hen at et engasjement gir frukter for etterfølgende slekt. Dette kan i sannhet sies om den gamle Sydnæsgutt Sigvald Johannessens ettermæle. Hans navn og virke har ikke vært særlig kjent blant eldre Sydnesgutter siden hans tid i forrige århundre, men for alle med interesse for Bergens teaterhistorie står han som en bauta. Av Jon E. Thorsen Unge år i buekorpset på Sydnes Sigvald Johannessen er med å skrive historie allerede som 10-åring i På denne tid gikk Sydnæs Bataljon gjennom en vanskelig og omskiftelig tid og Sigvald, som vokst opp på Dragefjellet på Sydneshaugen, var etter all sannsynlighet med som tilskuer, for ung til å være med i korpset. Han hørte nok også beretninger fra eldre Sydnesgutter om korpsets stolte minner fra årene da korpset var over 100 soldater og tok seg meget bra ut. Nå, i 1881, hadde korpset mistet sin oppstillingsplass på Totlandsmarken som blir bygget ut med det vi kjenner som Rosenbergsgaten i dag. Kleiveguttene, som holdt til i området nederst i Sydneskleiven mistet da sin dominerende posisjon i korpset, og Sydnæs var i 1881 kun en skygge av seg selv sammenlignet med tre-fire år tidligere. Som en konsekvens blir korpset nedlagt etter en avsluttende utmarsj til Møhlenpris ved sesongavslutningen Dette syntes en del Kleivegutter og Dragefjellsgutter var for galt og Sigvald, den gang ti år gammel, blir med sammen med noen eldre gutter med alder mellom år, bl.a. Balzar Knudsen, Johan O. Johannessen og Henrik Thomsen, beslutter å starte opp igjen korpset i Som en del av oppstarten av korpset i 1882 blir der laget en ny fane av far til Sigvald, Ole Johannessen. Ole Johannessen var på denne tid dekorasjonmaler ved på Den Nasjonale Scene (DNS) i Det gamle teater (Komediehuset) i Teatergaten. Han fortsatte senere ved det nye teater på Engen. Mer om det siden. Fanen som Ole Johannesen malte forestilte en soldat med høy sjako (uniformshatt) som sto på en gressvold med sitt gevær lagt an. Inskripsjonen får navn etter den nye oppstillingsplassen som guttene velger i Dragefjellsminen og navnet blir Dragefjeldets Compagni. Fanen var svært pen med stang, spyd og snorer med dusker og ble kalt Skytterfanen. Det var med ekte fryd og stolthet fanebærer Sigvald sammen med 1. løytnant Baltzer Knudsen ved sin side hentet fanen og bar den opp til Dragefjellsminen hvor guttene sto forventningsfullt på geledd. Korpset fikk fra første stund omkring 40 deltagere, men dette økte på til over 60 gutter i alderen år senere i sesongen. Etter hvert i 1882 og 1883 øker oppslutningen og begeistringen for korpset og guttene får utlevert fanen fra 1866 med inskripsjonen Sydnæs Cordecorps og Holmgangsfanen fra 1873 med betegnelsen Sydnæs Bataljon. Korpset kan nå med rette kalles ved sitt rette navn. Sigvald

7 Sydnæs Bataljon - Sommeren Johannessen er stolt fanebærer i Sydnæs Bataljon i to år fram til Det gamle teater Komediehuset på Engen Allerede som liten gutt ble Sigvald tatt med av faren i teateret, som han på denne måte innledet et livslangt forhold til. I Bergen har det vært to teaterbygninger ved DNS. Det første er Komediehuset (også kalt Det gamle teater ) bygget i 1799 og ødelagt under krigen i Det andre er Det nye teater åpnet i 1909, nå kjent som DNS som ligger på Engen den dag i dag. Det gamle teater Komediehuset lå i Teatergaten øverst i Komediebakken i krysset mellom der billettlukene til Konsertpaleet Kino og Sentralbadet er i dag. Store, norske kulturpersonligheter var involvert i teateret, som var Europas eldste borgerlige teater. Ole Bull hentet Henrik Ibsen som ung teatersjef ved Komediehuset fra som ble etterfulgt av Bjørnstjerne Bjørnson fra 1857 til 1859, som de mest kjente aktører. Fra Bergens Arbeiderblad 29/8-32 Senere, i 1876 ansettes Ole Johannessen som maskinmester og dekorasjonsmaler ved teateret. Sigvald var da fire år gammel. De var begge av arbeiderklassen etter den tids standard, men med kløkt, kunnskap og evner satte far og sønn et enormt fotavtrykk i Bergens teaterhistorie. Farens kjærlighet til teateret overføres til sønnen og i 1902, når Sigvald er 30 år gammel, ansettes han som vaktmester ved teateret og fra 1909 får han ansvar for teateret bibliotek. I samme periode og til sin død er han svært aktiv i Godtemplarordenen, avholdsbevegelsen (mot alkohol og rus), og han deltar på flere turer og aktiviteter med ordenen. Teatermuseet Sigvald var oppvakt og forsto at teateret og teaterhistorien er en del av vår kulturhistorie, så det burde dokumenteres på et vis. Teateret er som kjent øyeblikkets kunst, så Sigvald anså enhver bit omkring teater, være seg kostymer, rekvisitter, plakater, rollehefter, avisartikler, fortegnelser osv. som betydningsfull og verdifull for å formidle kunnskap av teater- og kulturhistorie. Men han var ganske så alene om dette arbeidet i Norge. Etter hvert som samlingen økte ble den flyttet fra hans private kabinett til loftet på Det nye teater på Engen mellom Samtidig sår han ideen om et eget teatermuseum. Ideen blir offentlig presentert i en lang artikkel av Joh. Bucher i Aftenbladet 26. august I samme artikkel nevner man at det burde vært laget en modell av Komediehuset. Ideen bunner bl.a. i at han frykter for Komediehusets framtid da det Sigvald Johannessen forfaller og blir vanskjøttet ved bruk som kinosal. Sigvald vil ha en modell av hvordan teateret så ut før ødeleggelsene som kinoen fører med seg. Artikkelen vekker oppsikt og snart har Sigvald kontakt med paraplyfabrikant og billedskjærer Hauge og sammen bygger de modellen med hjelp av bidrag. Blant bidragsyterne er Chr. Michelsen, Joachim Grieg og Johan Ludwig Mowinckel. Modellen står klar i 1914 og blir et bidrag fra Bergen ved 100- års feiringen for grunnloven i Kristiania i mai. Modellen kan i dag beskues på Historisk Museum på Sydneshaugen sammen med viktige deler av hans samling. I 1918 anser Sigvald samlingen som så stor at et teatermuseum kan åpnes. Samlingen presenteres offentlig først i 1919 i et museum i teaterets prøvesal (i dag Lille Scene). Den 25. oktober 1919 stiftes Selskapet for Bergens Teaterhistorie og Sigvald Johannesen blir offisielt ansatt som museets inspektør. Museet ble stadig omtalt i Skandinavisk presse og rosen til Sigvald Johannessen

8 Sydnæs Bataljon - Sommeren Tlf.: Fax: Vakttlf.:

9 Sydnæs Bataljon - Sommeren var uforbeholden. Samlingen og publikumstilstrømmingen økte, noe som gav plassproblemer. Av denne og av andre hensyn flyttes samlingen i 1921 til Komediehuset. De påfølgende år legger Sigvald ned et enormt arbeid med aktuelle utstillinger, øke samlingen, ordne og registre de minste ting. Han gjør også et nitid arbeid med å nedtegne Det gamle teater med tanke om en gang å restaurere det til gammel prakt. Problemet ligger i eierne Det Dramatiske Selskap som etter det nye teater kom på plass leier ut Komediehuset som kino og til bl.a. Harmonien og andre brukere for å få inntekter, til frustrasjon for Sigvald som vil at hele bygget skal forbeholdes teaterkultur og historie. Sigvalds innsats går ikke upåaktet hen og han hedres med bilde og omtale i avisen på alle sine runde årsdager. Ved 250-års jubileet for Holberg i 1934 laget han en egen utstilling på museet i Komediehuset der Kronprins Olav og andre prominente gjester hadde offisielt program i over 2 timer. Film av dette finnes tilgjengelig på internett. Videre i 1935 mottar han Kongens fortjenestemedalje i gull for sin innsats for teateret. Ikke lenge etter flytter han og hans kone til sjefsboligen rett bak og i tilknytning til Komediehuset, samme bolig som bl.a. Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson bodde i da de ledet teateret på 1850-tallet. I samme tid bidrar han stort til historieboken til Sydnæs Bataljon ( ) med beretninger fra sin tid i korpset i 1880-årene på Sydneshaugen. Krig og katastrofe Da krigen kom i 1940 ble en god del av museets gjenstander flyttet til sikrere områder rundt i byen. Men krigen skulle bringe død og ødeleggelse for teaterets del. Ved et alliert flyangrep mot nazistenes ubåtbunker på Laksevåg 29. oktober 1944 ødelegges store deler av Nøstet. Et engelsk bombefly skadet av tysk antiluftskyts prøver å droppe lasten i sjøen, men bombene treffer land og utraderer hele Komediebakken og store deler av Komediehuset. I ruinene av teaterhuset finner man Sigvald og hans kone, omkommet. Store deler av hans livs lidenskap ødelegges av krigens vilkårlighet. Heldigvis går ikke alt tapt. Deler av samlingen graves fram av ruinene og noe ble som nevnt oppbevart andre steder. Den vestre fløyen sto fortsatt etter angrepet, og den antikvariske bygningsnemd i Oslo var svært stemt for å la det stå som Teatermuseum. Likevel var hensyn til ny gateregulering og kostnadene tungen på vektskålen slik at restene av teateret ble revet etter krigen. Uten samlingen til Sigvald Johannessen ville det meste av informasjon om det gamle teater vært tapt. I samlingen finner man håndskrevne notater fra dagliglivet ved teateret, noe ført i pennen av Ibsen selv, uerstattelige gjenstander og kostymer. Hans presise nedtegnelser, tegninger og modell av de minste ting er så nøyaktige at dersom man ville bygget opp igjen Det gamle teater kunne en svært nøyaktig kopi vært reist. Blant falmede, skadede papirer i Sydnesplassen 7 i teatersamlingen til Universitetet i Bergen finner man et støvete, delvis ødelagt maskinskrevet papirark, gravd frem fra støvet av Komediehusets ruiner. Arket er signert Sigvald Johannesen i juni 1944, få måneder før han blir drept 72 år gammel i sitt kjære teater. Kanskje var det skjebnens skånsel mot det mistrøstige syn det ville vært for ham å se Det gamle teater i ruiner. Nederst på arket står: Der gjennom smilet ved de mange minner, trenger også en vemodig tanke sig frem, den visker: Det var en gang. Nu lukker vi denne erindringens bok, legger den til side, og lar tidens støv legge sig over resterne. I neste nummer følger vi opp med en beretning om krigen og bombeangrepet i 1944! Ole Johannesen, faren til Sigvald sees til venstre på bildet.

10 Sydnæs Bataljon - Sommeren Trente du mye før finalen? - Trente nesten hver dag, av og til alene og av og til med Magne Larsen. Det hendte titt og ofte at vi fikk klager fra naboene om trommingen. En gang fikk faktisk Nordnæs Bataillon klage fra beboerne ute på Nordnespynten ettersom de trodde det var Nordnæs som drev å slo så sent på kvelden. Meg og min bror hadde hatt en alvorsprat før valget året før, der vi ble enige om at en av oss måtte gå inn som 1. Kompanisjef, selv om ingen av oss ville forlate slagergjengen. Vi ble først etter mye diskusjon enige om at jeg skulle ofre meg, men etter at min bror hadde sovet på det kom han tilbake til meg og sa han hadde ombestemt seg, og at jeg måtte gå som tambur og vinne på Buekorpsenes Dag, Noe jeg forøvrig aktet å gjøre! Var der noen forhåndsfavoritter/ dyktige tamburer i andre korps den gang? - Atle Skinntvedt fra Nordnæs var en klar forhåndsfavoritt, men han ble disket etter å ha slått to marsjer på rad (Divisjonen og reveljen). Nordnæsguttene var svært skuffet over at deres kandidat ikke nådde opp, og jeg fikk høre flere år etterpå at det var feile mannen som hadde vunnet. Senest for noen år siden var jeg å gratulerte en gammel Sydnæsgutt med dagen, og tilfeldigvis på samme festen satt der en gammel nordnæsgutt som mente jeg ikke skulle ha vunnet den gang. Vi hadde med oss en gammel tromme, og jeg slo divisjonen til det jeg var kar om. Når jeg var ferdig reiste Det gir status å vinne! Intervju med vinneren fra BkD 82 nordnæsgutten seg, tok meg i hånden og sa at han aldri mer skulle trekke itvil om jeg var en verdig vinner. Hva synes du om nivået på de som har vunnet etter deg? - Jeg synes nivået på dem som har vunnet etter meg har vært jevnt over bra, selv om nivået på selve konkurransen har vært noe ujevn. Uten å bli for patriotisk må jeg få si at Sydnæs sine vinnere har vært Kurt Djupevåg begynte i korpset i 1972, og har gått gradene fra soldat til slager, oppslager og til slutt tambur. Han vant BkD i 1982, og ga seg som aktiv i Han har siden vært svært aktiv på sidelinjen, blant annet som formann i foreningen og som nestformann i jubileumskomiteen til 130 års jubileét i juni 1996 ble han sammen med Otto Gundersen og Johnny Gulbrandsøy utnevnt til æresmedlem i Sydnæs Baaljon. på et svært høyt nivå, selv om både Wesselengens og Nygaards sine har vært veldig flinke de og. Men nå som det er sagt, må jeg bare få si at den beste slageren jeg noensinne har hørt var Torgeir Svenningsen fra Sydnæs, han lå på et nivå helt for seg selv, selv om han ikke har vunnet slagerkonkurransen på Buekorpsenes Dag. Hva er ditt beste minne fra dagen du vant? - Det jeg husker best fra finaledagen er nok da jeg mottok vandrepokalen fra ordfører Eilert Eilertsen. Det var veldig stort, og det kommer jeg nok til å huske så lenge jeg lever. Hadde du noen forbilder som tambur? - Han som vant fire år før meg var Magne Larsen fra Nordnæs, og han var nok mitt store forbilde. Magne var også en ekte Møllargutt, så vi kjente hverandre godt fra før av. Hvorfor tror du Sydnæs gang på gang klarer å komme til finalen og vinne? - Jeg tror det har mye å si med den trommekulturen vi har i Sydnæs. Det at tamburen har slagertreninger ihvertfall en gang i uken fra august til desember, gjør at han får mye trening. Ettehvert som vi har vunnet, har det nok også mye å si at man får slå med de beste. Ettersom vi har vunnet flest ganger har man også et visst press på seg til å ta pokalen med hjem, og det gir status å vinne. Hvis du skulle gitt et godt råd til årets Sydnæstambur før finalen, hva ville det vært? - Han må bare være trygg på seg selv og sine ferdigheter. Han bør også trene mye, gjerne med de som har vunnet tidligere, og tenrpe teknikk med takt og markeringer. I tillegg må trommen være bra stemt. Men årets tambur er flink, så jeg tror vi har en veldig god sjanse i finalen. Og til slutt, skal du selv delta på årets BkD i år? - Det skal jeg såklart! Jeg går nå rundt å gleder meg som et lite barn. Jeg misunner virkelig dagens aktive som får være med på dette Jeg skal foruten og gå med gamlekarene også være med i dommerkomitéen for å representere Sydnæs.

11 Sydnæs Bataljon - Sommeren Markeveien Bergen Telefon

12 Sydnæs Bataljon - Sommeren Nygårdsgaten ved Grieghallen Tlf.: Telefon Fax Besøksadresse: Holbergsalmenning 9b Postadresse: Postboks 246 Sentrum 5804 BERGEN

13 Sydnæs Bataljon - Sommeren Sydnæs Bataljon har lang tradisjon med å reise på tur. Første gang korpset reiste på tur var i 1860-årene til Fyllingen eller til gården Wergeland på Minde, noe som den gang var en rimelig lange tur ettersom guttene gikk hele veien selv. På 70 og 80 tallet hadde man tradisjon for å reise annethvert år en lang tur, da gjerne til østlandsområdet (bla. med oppvisning på slottplassen i Oslo), og annethvert år til et sted nærmere, da først og fremst Voss. Dette er noe vi i styret igjen ønsker å få i gang igjen. I fjor reiste korpset til Kvamshaug på Kvamsskogen, så i år ønsker vi å reise lenger vekk. Valget falt på Gol i Hallingdal. Vi har besøkt Gol tidligere Tur til Gol 2010 også, senest i Vi vil denne gangen også bo på Pers Resort i 4-manns hytter. Vi holder fremdeles på å planlegge aktivitetene på turen, men allerede nå kan vi slå fast at det blir besøk både på Tropicana Badeland og Gol motor- og fritidsklubb! Vil vil selvsagt komme tilbake til dere med detaljert tur program med avreise- og ankomsttid. Datoen for turen er satt til pinsehelgen med avreise fredag 21. mai og hjemreise mandag 24. mai. Prisen for turen er satt til kroner 950 pr. person inkl. transport, kost & losji og aktiviteter. Det vil bli mulighet som tidligere å betale ned turen sin ved hjelp av loddboksalg (de tre første går til korpset, resten til nedbetaling av tur). Påmeldingsfrist er lørdag 17. april, og påmeldingen er bindene (sykdom og særs andre tilfeller unnlates). Betalingsfristen er satt til 1. mai 2010 (vi sender da ut giroer med evt. restbeløp etter loddboksalg). Ved spørsmål, kan Sjef Trond Størksen kontaktes på tlf.: , eller du kan kontakte 1. kompanisjef Audun Skree på tlf.: Sjekk også hjemmesidene våre eller hjemmesidene til Pers Resort for mer info. Det er i år bestemt at gamlekarer og medlemmer av venneforeningen også har anledning til å melde seg på. De får ikke turen til subsidiert pris, for mer info, kontakt Sjefen. Tropicana Badeland og Gol motorpark kommer vi forhåpentligvis til å besøke.

14 Sydnæs Bataljon - Sommeren

15 Sydnæs Bataljon - Sommeren Trente du mye før finalen? - Nei, ikke så veldig mye. Hadde slagertreninger og slikt som vi pleier, men det var det. Var der noen forhåndsfavoritter/ dyktige tamburer i andre korps den gang? - Jan Rune Viken fra Wesselengens var nevnt som en god tambur rundt om i byn, men jeg mener jeg var den beste. Og selv om jeg klarte å hoppe over deler av et vers på divisjonen i finalen, var dommerene stumme av beundring. Tro at du taper, for da vinner du! Intervju med vinneren fra BkD 90 Hva synes du om nivået på de som har vunnet etter deg? - Jeg mener nivået har svært så bra, og da snakker jeg om tamburene fra Sydnæs selvsagt. De andre har jeg ikke noen formening om. Hva er ditt beste minne fra dagen du vant? - Vet ikke helt om det er det beste minne, men det var veldig varmt den dagen, og jeg tapte 5kg væske, og det var forøvrig det eneste jeg tapte den dagen også. Kenneth Vågenes begynte sin aktive karriere i 198?, og har i likhet med mannen som vant før han, Kurt Djupevåg, gått fra soldat til slager, oppslager for så å bli tambur. BkD vant han i 1990, og dette var også siste året hannes som aktiv. Kenneth har som formann i ESF og som formann i jubileumskomiteen 1998 gjort en solid innsats, og han mottok på 140års jubileet i 2003 erindringsmedaljen bla. for dette arbeidet. Hadde du noen forbilder som tambur? - Mitt store forbilde var Kurt Djupevåg som vant i Magne Larsen fra Nordnæs var, og er forsåvidt, veldig flink og slå også. Hvorfor tror du Sydnæs gang på gang klarer å komme til finalen og vinne? - Sydnæs har tradisjon og kultur for å få fram gode slagere. Vi har etterhvert også kultur for å vinne, og dette gjør at slagerne i Sydnæs har mye og strekke seg etter. Hvis du skulle gitt et godt råd til årets Sydnæstambur før finalen, hva ville det vært? - Vær ydmyk. Ikke gå rundt å regn med at du skal vinne. Tenk at du er heldig bare du får komme til finalen. Tror du at du taper, så vinner du! Bruker du derimot samme taktikk som skiløperen Petter Northug for eksempel, så blir du bare forferdelig selvgod, og det er det ingen som liker. Og til slutt, skal du selv delta på årets BkD i år? -Det skal jeg. Dette er en merkedag for oss gamlekarer, og jeg ser fram til å kunne marsjere under Sydnæsfanen igjen! - Nyheter, bilder, oversikter og mye mer om byens beste buekorps

16 Sydnæs Bataljon - Sommeren Vi prese Presentert a Linus Andersen er 12 år, og til vanlig ser du han som første soldat i 4. pelotong. Han er i år ordenskandidat, og han satser på å gi en så stor innsats at det vil være umulig å ikke tildele han orden. Hans beste minne sålangt er Buekorpsenes Dag i 2006 da Sydnæs vant slagerkonkurransen, og det kommer defor ikke som en overraskelse at Buekorpsenes Dag er den dagen han ser mest fram til i år. Trond Størksen som vant konkurransen den gang og som er årets sjef, er forøvrig storebroren til karen som vervet han inn i korpset, nemlig Thomas Størksen. Hvis Linus får det som han vil, vil vi om noen år se han i fronten som sjef. Når det gjelder ønsker for korpset sin del, håper han at vi kan øke antallet betraktelig, ihvertfall til det dobbelte slår han fast. Forbildet til denne unge Sydnæsgutten er Marius Andersen. Når han ikke går i korpset liker han å stå på slalåm og sitte på facebook. William A. J. Lønningen er 17 år, og du ser han nok til daglig i fanegarden hvor han i år er valgt inn som 2. faneoffiser. Med tiden håper han å kunne bli fanebærer eller løytnant. Løytnant har også forbildet hans Stian Lunder vært. Når det gjelder ønsker for korpset, ønsker han at soldatene blir bedre organisert og eksersert, og han ønsker i likhet med mange andre at korpset kan øke antallet betraktelig. I år ser han aller mest fram til Gol turen i pinsen. Grunnen til at begynte i korpset, var at han var kompis med fanebæreren som klarte å dra han med før fjorårets sesong. Det spørs hvor mye kompiser de blir etter dette bladet, ettersom William kan fortelle at hans beste minne ifra korpset var Fellesoppvisningen ifjor da årets fanebærer måtte gå med fanen senket under hele defileringen på Mulebanen, i vind og regn selvsagt. På fritiden liker han å fylle tiden sin med fjellkltring. Matias Eriksen er 14 år, og er soldat i 2. pelotong. Han er i år nybegynner, og grunnen til at begynte i Sydnæs var at fetteren hans, som vi også omtaler i artikkelen her, dro han med. Ambisjonen hans i første omgang er beskjedent nok å avansere til førstesoldat, og så får tiden heller vise hvor langt han når til slutt! Han håper at korpset kan øke antall gutter på linje, slik at vi igjen kan hevde oss der vi hører hjemme, i toppen blant Bergens buekorps. I årets sesong ser han mest fram til landturen til Gol i pinsehelgen, som han har hørt skal være bra. Ellers ser han også fram til de andre store dagene i mai. Hans forbilder blant Sydnæsguttene er 1. kompanisjefen Audun Skree og 2. løytnanten Erik Laastad. Mathias har som sagt en fetter som også går, og det vil si at han har en onkel som er gammel Sydnæsgutt! Utenom korpset er Matias interessert i fotball.

17 Sydnæs Bataljon - Sommeren nterer v Dragonen Sander André Steffensen er 12 år, og har begynt på sin andre sesong i korpset. Han er i år under 1. kompanisjefens kommando som soldat i 1. pelotong. I likhet med mange av de andre i presentasjonen her, ønsker også unge Steffensen å en dag kunne ikle seg sjefsuniformen. Av gode minner fra tiden i korpset nevner han spesiellt grunnlovsdagen ifjor, kanskje den dagen ifjorårssesongen da korpset tok seg best ut. Av litt mer uheldige minner, kommer han raskt innpå idrettsdagen ifjor da han klarte å brekke beinet. I år ser han derfor mest fram til å kunne gjennomføre idrettsdagen med alle beina i behold, og forhåpentligvis å kunne dra seieren i pelotongsfotballen i land. Når vi spør han om hvilke forbilder han har i korpset svarer han raskt Ingen! Tror mest på meg selv jeg. Utenom korpset er han en svært aktiv kar, der både skateboard, snowboard og ski inngår i fritidsaktiviteter. Marius Terkelsen har rukket å bli 16 år, og er i år oppslager. Med tiden håper han på å bli tambur. Han begynte i korpset så tidlig som i 1998 den gang vi hadde maskot, og av gode minner i hans nokså lange buekorpskarriere trekker han fram turen til Sverige i 2006 som det beste. I år ser han stort fram til Buekorpsenes Dag, hvor han håper en annen tidligere maskott, tamburen vår Tom Aleksander Klemetsen stikker av med seieren. I likhet med mannen til venstre her, har ikke han noen spesielle forbilder, utenom seg selv selvsagt. Marius har en bror som gjerne er kjent for mange av dere, nemlig sjefen fra Gaute Skauge Bjørkhaug. Det er også broren som sørget for at han begynte i korpset. Han håper korpset kan bli flinkere på eksersisen i år, samt at vi kan øke antall gutter. På fritiden liker han å skru og kjøre på moped, i tillegg til å følge med og spille fotball. Ulrik Eriksen er 13 år, og i år valgt inn som 4. faneoffiser. I likhet med fetteren sin Matias er han også nybegynner i år. Grunnen til at han ville begynne i Sydnæs, er at faren Kjell Eriksen var 2. kompanisjef her på 70-tallet engang. Ulrik sitt mål i Sydnæsuniformen er såklart å overgå sin far ved å avslutte som Sjef. Hans beste minne i sin forholdsvis korte Sydnæskarriere er første eksersisdag i år, og dagen han ser mest frem til i år er grunnlovsdagen 17. mai. Sjefen Trond og fanebæreren Simon er de to han ser mest opp til i korpset. Han mener korpset i år er alt for lite, og håper derfor at Sydnæs kan øke betraktelig med gutter i rekkene i årets sesong. Av fritids aktiviteter nevner han fotball som en av de største. I likhet med Kong Olav den 5. er favorittlaget hans the Gunners, altså Arsenal FC.

18 Sydnæs Bataljon - Sommeren RYTTVAD TAK OG FASADE SERVICE Østerdalen Florvåg BERGEN RENGJØRINGSSELSKAP AS Telefon Faks C. Sundtsgt. 62, 5004 BERGEN

19 Sydnæs Bataljon - Sommeren Den som trener mest blir best! Intervju med vinneren fra BkD 98 Trente du mye før finalen? - Ja. Trente nesten hver dag i lang tid. Husker jeg sto om sommeren året før helt alene på kaien i solen og koste meg med trommen. Å tromme var jo noe av det jeg likte best, så jeg brukte mye tid på det. Var der noen forhåndsfavoritter/ dyktige tamburer i andre korps den gang? - Ja. Det var som alltid flere favoritter til å vinne. Blant annet var han som hadde vunnet i 1994 med. Og han som halve byen (fjellsiden) hadde som favoritt var tamburen fra Matta. Det var nesten avgjort at han kom til å vinne, men som historien viser, kom ikke han engang til finalen. Han jeg mente var min største konkurrent var tamburen i Nordnæs. Han hadde veldig lik trommestil som meg, og var vel den som tilslutt var nærmest meg i finalen. Hva synes du om nivået på de som har vunnet etter deg? - I 2002 vant han tamburen fra Wesselengens som jeg hadde slått 4 år tidligere. Han var vel ikke noe nevneverdig bedre da, så nivået det året var nok ikke blant de beste. I 2006 vant en av mine tidligere slagere. Han rotet litt i innledende runde, men slo perfekt i finalen. Han var en suveren og dyktig slager, slik som seg hør og bør for en Sydnæstambur. Hva er ditt beste minne fra dagen du vant? - Noe jeg husker spesielt gått var, da dagen var over og jeg var kommet hjem. Den mottakelsen jeg fikk hjemme var så fin at jeg nesten ikke hadde lyst til å være med på buekorpsenes dag festen om kvelden. Jeg husker også godt at min lillebror som gikk i Nordnæs jublet vilt når jeg ble ropt opp som vinner. Mitt inne i korpset der var det en person som kastet luen opp i luften, mens resten av bataljonen var skuffet over at deres egen kandidat ikke vant. Det skal vel nevnes at han fikk høre det senere på dagen i sjefen sin avsluttingstale. Stig Hugo Klemetsen begynte i Sydnæs i Han gjorde seg ganske tidlig bemerket som en god slager, og allerede i 1993 kom han med i slagergjengen. I 1996 ble han valgt inn som tambur, en offisersstilling han hadde til BkD vant han i 1998.Stig Hugo avsluttet sin aktive karriere som sjef i På sidelinjen har han begynt å gjøre seg bemerket, senest som jubileumskomiteé formann for 145års jubiléet i Hadde du noen forbilder som tambur? - Mitt store forbilde var tamburen min Arne Larsen. Jeg husker godt da han slo for korpset i 1994, og jeg kunne nesten ikke tro at han ikke vant. Det var alltid et mål å trene for å bli bedre enn han. Hvorfor tror du Sydnæs gang på gang klarer å komme til finalen og vinne? - Sydnæs har tradisjoner som går flere generasjoner tilbake med dyktige slagere. Det betyr at det finnes mange gode forbilder for dagens slagere, og det ligger også et press om at de må trene mye for å bli god selv. Det jeg tror er mest avgjørende er at vi alltid har hatt et veldig godt miljø på slagertreninger. Tamburen har ansvaret for treninger gjennom hele året, noe som betyr at han trener gjennom hele året, og ikke bare i sesongen. I andre korps er det gjerne oppslageren som tar seg av slagertreningene, og da går tamburen glipp av mange verdifulle timer med tromming. Det som kanskje enda viktigere er at neste generasjons slagere også er med på slagertreningene, og lærer av den allerede dyktige tamburen vår, slik at de blir lært opp av den/de beste slagerne i korpset og gjerne også de beste i hele byen. Hvis du skulle gitt et godt råd til årets Sydnæstambur før finalen, hva ville det vært? - Den som trener mest blir best! Det gjelder å være så godt forberedt at man ikke sitter å tenker på at hvis man hadde bedre tid, så skulle jeg ha fikset på det ene og det andre. Bruk den tiden som er igjen før den store dagen, og tren mer enn konkurrentene dine. Det er også viktig at man nyter selve dagen, for uansett hvordan det går, er det en stor dag man kan lage fine minner av. Og til slutt, skal du selv delta på årets BkD i år? - Selvfølgelig! Som gamlekar er dette en av de dagene som man gleder seg mest til. Da er det på tide å pusse medaljene, henge trommen på beltet, og marsjere under Sydnæsfanen på ny. Dette er vel den eneste offisielle dagen uten om stiftelsesdager og jubiléer, der gamlekarene også skal være med. Så jeg oppfordrer alle til å være med for å sette ære på korset, bydelen og byen på den dagen.

20 Sydnæs Bataljon - Sommeren I samlet tropp, i tro og enighet Det eldste bildet av Nøstets tatt i Allerede i 1855 skal det ha vært buekorps på Nøstet ved navnet Nøstets Kårdekorps. En fane for dette korpset datert 1855 ble funnet i 1949, og bekrefter således dette. Korpset som vi nå omtaler derimot, og som er kjent som Nøstets Batalion, ble stiftet 7. mai I likhet med Sydnæs, var det da et resultat av flere småkorps som slo seg sammen og dannet det som senere ble hetende Nøstets Batalion. Korpset første glansperiode kom i årene , med Nils Olsen Haugsdal som Sjef. Med denne staute og store karen i spissen, ble Nøstets et av de ledende søndagskorpsene i byen. På en utmarsj til Fløyen i 1895 hadde Nøstets 30 bajonettbærere, 25 slagere og soldater. Nøstets og Sydnæs var naboer og konkurrenter, og i medlemsbladet deres fra mars 1948, beretter Nils Olsen Haugsdal litt om dette forholdet: Vi var i Nøstets Batalion hverken bedre eller verre enn andre guttekorps. Det var i den tiden stor konkurranse mellom guttekorpsene, bydel mot bydel, gate mot gate, og da en del gutter av vår nærmeste nabo Sydnes Batalion hadde fornærmet endel av våre gutter, resulterte dette i et møte i Blauengen, hvor der oppstod en alvorlig trette som endte i regulert håndgemeng. Da kombatene på begge sider hadde fått passelig juling og blødende neser, falt gemyttene til ro, og hver til sitt med løfte om å komme fryktligere igjen. Det skulle skje etter deltakelsen i 17. mai prosesjonen I den anledning hadde det meldt seg inn i Batalionen en hel del større og eldre gutter, så Nøstets Batalion så imponerende ut da vi marsjerte gjennom byen til Skansen, vi sto oppstillt på Skansen ca. 250 gutter, og gjennomsnittsalderen var temmelig høy. Det var ikke så rart sjefen i Sydnes Batalion kom bort til meg på Skansen og spurte om det var meningen at Nøsteguttene idag ville gjøre alvor av sin trussel om å komme igjen og ta Sydnesguttene, og ba meg avverge dette, det lovet jeg.

21 Sydnæs Bataljon - Sommeren Da vi denne 17. mai mønstret av på Søndre Nøstekai, ba både jeg og de øvrige offiserene guttene om å forholde seg rolig, dette falt meget vanskelig, især for de eldre gutter som kun for denne anledning hadde sluttet seg til Batalionen. Det ble en rolig dag på Sydneshaugen. Olaf Ingebrigtsen etterfulgte Nils Olsen Haugsdal som sjef, Nøstets fortsatte oppturen, og i årene med Ingebrigtsen som Sjef, stod idrett og linjeeksersis høyt på agendaen. I 1902 ble korpset nedlagt og først tatt opp igjen i 1909 som kompani, og fra 1911 som bataljon. Korpset ble så nedlagt igjen, før det blir reorganisert i 1934 med Peder Brakstad som sjef, og to år etterpå i 1936 får de sin egen marsj, komponert av Odd Walle. 29. oktober 1944, under 2.verdenskrig, gikk det meste av korpsets eiendeler og effekter opp i røyk da Nøstet blir bombet av et britisk Lancaster fly (Flyet var beskutt og prøvde å dumpe lasten sin med bomber for å vinne høyde). og aktive nøstegutter, klarte man å stable korpset på bena igjen til sesongen Man skaffet i disse krisetider en ny fane, men denne holdt ikke lenge siden den var av enkel silke og malt på begge sider. Den neste store oppgaven ble derfor å skaffe til veie en ny fane til 80års jubileet i Det lyktes å skaffe førsteklasses stoff fra utlandet, og fru Oscar Svendsen påtok seg arbeidet med å hånbrodere den nye fanen. På 80års jubileet 30. april 1950 ble sjfen Nils Olsen Haugsdal utnevnt til æresmedlem. Utover 1950-årene jobber korpset, og sammen med Sydnæs starter de en fritidsklubb i Welhavensgate april 1960 deltok korpset på en fellesutmarsj til Nygårdsmyren sammen med Sydnæs og Laksevågs Bueskyttere. 90års jubiléet ble feiret 14. mai samme år, i verdige former., og sesongen 1960 ble avsluttet med fest for eldre og offiserer i november måned. Siden 1961 har desverre ikke Nøstets vært å se blant byens buekorps. Nøstets gamlekarsorganisasjon, Nøsteguttenes Forening, har holdt det gående siden korpset ble nedlagt, og i anledning korpsets 140års jubiléum har de jobbet med å få reist en statue. En bok om korpsets historie blir også utgitt i år, noe du kan lese om lenger bak i bladet! På vegne av Sydnæs Bataljon og Eldre Sydnæsgutters Forening sender vi våre hjerteligste gratulasjoner til Nøsteguttene! Det eneste nøsteguttene satt igjen med 1 tromme, noen skjerf samt effekter til fanegarde. Takket være energisk innsats eldre Korpset og strøkets beboerer på landtur i gamledager.

22 Sydnæs Bataljon - Sommeren Forskjellig Biler til besvær Bryggesjauerne fra Dokkeskjærskaien I 2006 fikk vi etter noe tids jobbing opp et parkering forbudt skilt på Vinjesplass når korpset har eksersis. Dette er det desverre veldig mange bilister som ikke har fått med seg, noe som fører til problemer når korpset begynner å øve på oppvisningen. Vi prøver nå å få satt opp et større skilt slik at gjerne bilistene blir mer oppmerksom på dette. Foreløpig får vi rette en stor takk til Bergen Parkeringsselskap som har stillt på haugen hver onsdag og lørdag og fjernet biler for oss. Det er en kjent sak atfor mange at noen gamle sydnæsgutter har startet eget kor, og en del av dere har gjerne hatt gleden av å se dem opptre. Repetoaret deres er ganske bredt, og inneholder mange kjente og kjære bergenssanger. Dersom noen ønsker å sette en ekstra spiss på et arrangement og tror at bryggesjauerne kan passe til dette, da er det bare å kontakte Henning Spjeld på tlf.: Komiteèr Har du noe du kan bidra med i en av komiteene våre? Både bokkomiteen og fanekomiteen kan trenge litt ekstra hjelp. Skulle du ha noe å komme med, lite eller stort, nøl ikke med å kontakte bokkomiteens formann Helge Karlsson på tlf.: , eller fanekomiteens formann Henning Spjeld på tlf.: Giftemål Tidligere tambur, vinner på BkD og sjef, Stig Hugo Klementsen giftet seg lørdag 10. april med sin kjære Therese Borgen på Geilo. Ettersom dett skjedde rett før bladet skulle i trykken, har vi ikke bilder før i neste nummer. Vi i redaksjonen gratulerer de nygifte med giftemålet! Bladet Bladet trenger bidrag! Spesiellt gamle historier og gamle bilder. Skulle du ha noe liggende i kjeller eller på loft, så send det gjerne til oss. Om du er aktiv og har lyst til å være med å lage verdens beste buekorpsblad, ta gjerne kontakt med redaktøren. Telefonnummer står på side 2. Uniformer Vi har stadig problemer med uniformer og effekter som forsvinner og må desverre bruke mye penger på nytt utstyr. Har man skiftet uniform, og har den gamle liggende hjemme, eller kjenner man noen som har uniform eller effekter liggende, så nøl ikke med å ta det med ned i lokalet. Vi kommer og til å bli mer nøye når det gjelder lånekontraktene. Alt av utstyr mottas forøvrig med en stor takk! Aktivitet i lokalet Lokalet har åpne dager hver mandag og onsdag fram mot sesongstart. Mandag er også dagen for deg som ønsker å være med å tromme litt. Begge dagen åpner vi klokken 18.00, og stenger igjen klokken Vi vil også holde en del andre aktiviteter her, men dette er noe vi kommer tilbake til når det nærmer seg! Internett sidene Hjemmesidene våre har nå fått seg en overhaling, og er blitt oppdatert med både historie, faneoversikt, sjefsregister, uniformsreglement, bilder og mye mye mer. Sidene har også fått nye medarbeidere i William Amundsen (for ESF) og Fredrik Hauge (for de aktive). Om du føler du har noe å bidra med, skriftlig eller annet, ta kontakt med en av disse på tlf.: (William) eller (Fredrik). Spre ordet så sidene blir besøkt!

23 Sydnæs Bataljon - Sommeren Oversettelser Kjære mottaker Du har akkurat mottatt et svenskevirus. Da vi ikke er så teknisk begavet, er dette et manuellt virus. Slett alle filene på datamaskinen din nå og send denne en til alle du kjenner. Takk! Flukten En mann ringer et mentalsykehus, og spør resepsjonisten om det er noen i rom 27. Hun går for å undersøke, og etter en liten stund kommer hun tilbake. Nei, det rommet er tomt... Flott, da har jeg virkelig greid å rømme! Manchester I geografitimen spurte læreren Ole: - Hvor ligger Manchester? Ole svarte: - De ligger øverst i tabellen. To tomater Det var to tomater som skulle gå over veien. Den første sprang fort over så kom den andre. Men når den var halveis så kom det en bil. Tomaten ville ikke bli påkjørt så han sprang fort over veien. Da sa den andre tomaten: Idiot! Du ødla vitsen. Las Vegas Flyvertinnen sier: Vennligst fest lommebøker deres, vi lander i Las Vegas The war broke out - Det var bråk ute I want to see both of you in the morning. -Jeg vil se båten din om morgenen I ll se you around eleven. - Ser deg ved elven. He rushed down the staircase. - Han røsket ned stærkassa. She looked sweet and anxious. - Hun luktet svette og ansjos. My pupil is not very bright, said the teacher. - Pupillen min er ikke særlig lys, sa læreren. Adieu. Au revoir! - Adjø rev og hare Rødhette og ulven En dag Rødhette var ute og gikk i skogen, så hun den store, stygge ulven bak et tre... Rødhette gikk bort til ulven og spurte: Hvorfor har du så store øyne? Ulven svarte: Stikk av. Jeg bæsjer! Blandende Føleleser Sønnen i huset spurte en dag sin far : Pappa, hva betyr blandede følelser? Faren tenkte seg godt om og svarte : Det, gutten min, er når du ser din svigermor forsvinne utfor et stup med den nye bilen din! Trondemann Alle barna lekte spioner, untatt Tond, han trodde han var James Bond! Legetime En liten gutt og ei lita jente satt på legens venteværelse. Jenta gråt stille for seg selv. Hva er det du griner for da, spurte gutten. Legen skal ta blodprøve av meg. Han kommer til å skjære meg i fingeren! Gutten satte dermed i gang med å hylskrike. Hva er det du griner for da, spurte jenta! Han skal ha urinprøve av meg!

24 Sydnæs Bataljon - Sommeren ÅRS JUBILEÉT 1948 Bataljonen hilser gamlekarene i Sydnesgaten. All foto på denne side er lånt ut av Nils Spjeld, sjef Sesongens midtpunkt, 85-års jubiléet fant sted 23. mai. Alle hus i Sydnesgaten var vakkert pyntet og ved begge inngangene til gaten var det heist flaggstenger. Det samme var også gjort i Vinjesgate hvor ettermiddagens høytidligheter skulle finne sted. Dagen tok til med marsj gjennom strøket av korpset og gamlekarene. Korpset talte denne dag 82 soldater, 6 trommeslagere, 5 ekstra Defilering på Vinjesplass. Gamlekarene marsjerer inn i Sydnesgaten. fanebærere og både korpset og gamlekarene tok seg særdeles godt ut. Soldatfesten ble holdt på Møhlenpris Skole, og var meget vellykket. Etter festen marsjerte korpset til Vinjesgate hvor det var samlet mange mennesker, gratulanter og gamlekarer. Etter tildeling av gaver og hyllester, ble det foretatt defilering og parade for samtlige flagg, og jubiléumsdagen var over. Utdrag hentet fra Sydnæs Bataljon

25 Sydnæs Bataljon - Sommeren SESONGEN 1955 Tambur Leif Birkenes. Sjef Frank Michelsen og adjutant Tor Merkesdal. Sesongen 1955 ble Frank Michelsen valgt til sjef, og det var litt av en oppgave han måtte gi seg i kast med. Mye av korpset effekter var enten ødelgat eller forsvunnet. Blant annet hadde man ikke en eneste tromme eller skottehue og rifler var der få av.michelsen, som på den tiden jobbet på Telegrafen fikk, entusiastisk som han var, med seg Leif Birkenes som tambur. Birkenes hadde de to foregående sesongene vært slager i Laksevågs Bueskyttere. Med Birkenes i spissen fikk man satt sammen tre trommer utifra noe gammelt skrap, noen nye bolter og peisbånd. Nye rifler fikk man også lagd og betalt med penger fra en utlodning guttene avholdt. Landturen det året gikk til Leirvik på Stord sammen med Laksevågs Bueskyttere. Fanebærer Per Aak. Laksevågs Bueskyttere og Sydnæs Bataljon.

26 Sydnæs Bataljon - Sommeren Åpningstider: Mandag: Stengt Tirsdag - Søndag: Overtidsmat Hjemmebakte kaker Snitter Rundstykker Baguetter Dagens ALLE STORE PIZZA KR. 125,- Wolfffs gate Bergen Tlf / Cafeén har øl- og vinservering, og vi viser Brannkamper på storskjerm FOTO UR KIKKERTER KOLONIAL KARI DYRKORN Lav pris på anerkjente produkter DAAE FOTO Christiesgt Bergen Tlf.: SYDNESHAUGEN BERGEN TLF.: VI SENDER VARER HVER DAG!

27 Sydnæs Bataljon - Sommeren Hardt arbeid lønner seg faktisk! Intervju med vinneren fra BkD 06 Trente du mye før finalen? - Ja, trente ved hver anledning jeg hadde. Stod ofte nede på kaien i snøstorm midt på vinteren mens jeg øvde på divisjonen. Hadde også litt erfaring med hva som skal til for å vinne, ettersom jeg var i finalen i 2002 også. Kom til finalen den gang, men ble slått av Andreas Bjordal fra Wesselengens. Det var forsåvidt greit også, ettersom jeg var ganske ung den gangen. Finalen fire år senere var derimot en helt annen sak. Jeg surret litt i innledende runden, men fikk ærlige tilbakemeldinger fra Stig Hugo Klementsen, han som vant i 98, og følte vi fikk luket vekk grumset fra innledende, og at jeg slo best i finalen. Var der noen forhåndsfavoritter/ dyktige tamburer i andre korps den gang? - Var mye rundt og hørte på de forskjellige tamburene i 2006, og syntes at Dræggens og Nordnæs sine kanskje var noen av de beste, og det viste seg vel at jeg hadde rett ettersom det var disse som kom til finalen også. Heldigvis viste det seg at vi var bedre enn de igjen. Sett vekk ifra oss som var i finalen, så var det kanskje en til to tamburer til som var flinke. Hva synes du om nivået på de som har vunnet etter deg? - Ettersom jeg var den siste som har vunnet på Buekorpsenes Dag, blir akkurat det spørsmålet litt vanskelig å svare på. Men synes nivået på de som har vunnet før meg har vært høyt. Hva er ditt beste minne fra dagen du vant? - Den herlige følelsen av å kunne ta med pokalen hem igjen til Møllaren. Festen på kvelden var også svært gøyal, husker blant annet Stig Hugo Klementsen som vant før meg satt på plass noen Trond Størksen begynte i korpset i 1995, og ble slager i Tambur ble han valgt som til sesongen 2001, noe han var til og med sesongen BkD pokalen vant han i Etter å ha vært ute av korpset i to sesonger, hvor han blant annet satt som redaktør av bladet, stillte Trond til valg som sjef for sesongen 2010, på oppfordring fra styret 2009 for å løse en del problemer de aktive har hatt i.h.h.t. utfordringer i styret. Wesselengsgutter som mente han kun kunne slå på sin egen tromme ved å slå reveljen så det ljomet etter, Husker også konferansier Fridtjhof Wilborn klarte å kalle fanebærerkonkurransen for flaggbærerkonkurransen. Hadde du noen forbilder som tambur? - Forbildene mine var Kurt Djupevåg som vant i 1982, og Torgeir Svenningsen som var tambur i Trommen som jeg vant med i 2006 var faktisk den samme som Kurt slo på og vant med i 82. Til og med stokkene var de samme. Hvorfor tror du Sydnæs gang på gang klarer å komme til finalen og vinne? - Jeg mener at vi er veldig flinke til å motivere tamburene våre, og vi er veldig flinke til å sette oss mål og jobbe for å nå de. Det at vi har så mange flinke og dyktige slagere, gjør at vi ettehvert begynner å få en ganske solid slagerkultur, og ikke minst et godt slagermiljø. Det at vi har nådd finalen og at vi har vunnet såpass mange ganger beviser at hardt arbeid faktisk lønner seg det også! Hvis du skulle gitt et godt råd til årets Sydnæstambur før finalen, hva ville det vært? - Kan jo ikke røpe alle hemmelighetene her i bladet heller, da kan jo hvem som helst lese de. Men jeg skal sørge for at tamburen vår i år skal få de beste rådene jeg kan gi ham ihvertfall, og det er jeg sikker på at de før meg kommer til å gjøre også. Og til slutt, skal du selv delta på årets BkD? - Det skal jeg. Jeg er i år valgt inn som sjef for bataljonen, så på Buekorpsenes Dag skal jeg ut å marsjere i fronten. Dette blir forøvrig min tredje Buekorpsenes Dag som aktiv buekorpsgutt. Jeg håper samtidig og få se så mange Sydnæsgutter som mulig på linje, både eldre og yngre!