Riksrevisjonens undersøkelse av Statens næringsmiddeltilsyn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Riksrevisjonens undersøkelse av Statens næringsmiddeltilsyn"

Transkript

1 Riksrevisjonens undersøkelse av Statens næringsmiddeltilsyn Riksrevisjonens administrative rapporter, nr

2 Forvaltningsrevisjonsrapporter i Dokument nr 3-serien Dokument nr. 3:6 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med forurenset grunn og forurenset sjøbunn forårsaket av tidligere tiders virksomhet Dokument nr. 3:5 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av psykisk helsevern opptrappingsplanen Dokument nr. 3:4 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende miljørettet bistand Dokument nr. 3:3 ( ) Planlegging og oppfølging av store veganlegg i Statens Vegvesen Dokument nr. 3:2 ( ) Riksrevisjonens kontroll med statsrådens (departementets) forvaltning av statens interesser i selskaper, banker mv. for 2001 Dokument nr. 3:1 ( ) Riksrevisjonens gjennomgåelse og vurdering av antegnelsene til statsregnskapene for desidert «Til observasjon» og en oppfølging av forvaltningsrevisjoner behandlet av Stortinget Dokument nr. 3:9 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes kontroll med helse- og miljøfarlige kjemikalier Dokument nr. 3:8 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av UDIs saksbehandling i utlendingssaker, statlige asylmottak og måloppnåelse for integreringstilskuddet Dokument nr. 3:7 ( ) Bygging i 100-metersbeltet langs sjøen Dokument nr. 3:6 ( ) Innsatsstyrt finansiering i somatiske sykehus Dokument nr. 3:5 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av skatteoppkrevernes stedlige arbeidsgiverkontroll Dokument nr. 3:4 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av regionale utviklingsprogrammer Dokument nr. 3:3 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse om uførepensjon og yrkesrettet attføring Dokument nr. 3:2 ( ) Riksrevisjonens kontroll med statsrådens (departementets) forvaltning av statens interesser i selskaper, banker mv. for 2000 Dokument nr. 3:1 ( ) Riksrevisjonens gjennomgåelse og vurdering av antegnelsene til statsregnskapene for desidert «Til observasjon» og en oppfølging av forvaltningsrevisjoner behandlet av Stortinget Riksrevisjonens administrative rapporter Rapport 1/1998: Undersøkelse vedrørende ansvarsforhold m m for sikkerhet til sjøs Rapport 2/1998: Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser Rapport 1/1999: Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende regjeringens miljørapportering til Stortinget Rapport 2/1999: Handlingsplaner som statlig styringsvirkemiddel Rapport 3/1999: Reguleringsmodellen for monopolkontroll av nettfunksjonene i kraftmarkedet Rapport 4/1999: Forvaltningen av Statens petroleumsfond Rapport 1/2000: Utredning om ny lov og instruks for Riksrevisjonen Rapport 1/2002: Riksrevisjonens undersøkelse av delingsmodellen Rapport 2/2002: Riksrevisjonens undersøkelse av tollvesenets kontroll med innførsels- og utførselsdeklarasjoner i TVINN Tollvesenets informasjonssystem med næringslivet Kontaktpersoner i Riksrevisjonen: ekspedisjonssjef Therese Johnsen Alle Riksrevisjonens rapporter finnes på Internett: ISBN: ISSN:

3 Riksrevisjonens undersøkelse av Statens næringsmiddeltilsyn 1

4 2

5 3 Forord Resultatet fra en forvaltningsrevisjon kan besluttes trykket i den administrative rapportserien når vesentlige avvik ikke er dokumentert, eller hvis forvaltningen allerede har gjort nødvendige endringer. Riksrevisjonen har besluttet at rapporten fra Riksrevisjonens undersøkelse av Statens næringsmiddeltilsyn ikke sendes Stortinget som egen sak. Stortinget orienteres om resultatet av undersøkelsen i Dokument nr. 2. Riksrevisjonen, 4. mars For Riksrevisorkollegiet Bjarne Mørk-Eidem riksrevisor

6 4

7 5 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn Formål og problemstillinger Metoder og gjennomføring Revisjonskriterier Risikobasert tilsyn Risikoanalyse Samordnet, resultatorientert og ressurseffektivt tilsyn Planlegging, gjennomføring, oppfølging og rapportering av tilsynet Fakta SNTs oppgaver Planlegging og gjennomføring av tilsynet SNTs tilrettelegging Risikovurderinger Samordnet, resultatorientert og ressurseffektivt tilsyn KNTs planlegging av tilsynet SNTs tildelingsbrev Statlig delegert tilsyn Kommunalt tilsyn Gjennomføring av tilsynet Statlig delegert virksomhetstilsyn Importkontrollen Rapportering, oppfølging og kontroll av tilsynsarbeidet Rapportering KNTs rapportering til SNT SNTs rapportering til LD LDs rapportering i budsjettproposisjonen Oppfølging og kontroll Styringsdialogen Revisjonsbaserte tilsyn Vurderinger Landbruksdepartementets svar Side

8 6

9 7 Sammendrag Matpolitikken skal sikre forbrukerne trygg mat og legge til rette for et ernæringsmessig fullgodt kosthold. Landbruksdepartementet (LD) har i samarbeid med Fiskeridepartementet (FID) og Helsedepartementet (HD) ansvaret for politikkutformingen og forvaltningen av matvaresystemet fra primærproduksjonen og fram til forbrukerne. Det offentlige næringsmiddeltilsynet består av Statens næringsmiddeltilsyn (SNT), det kommunale næringsmiddeltilsyn (KNT) og Fiskeridirektoratets kontrollverk. SNT hadde i 2000 en budsjettramme på drøyt 300 millioner kroner og har ansvaret for tilsynet med alle slakterier og med næringsmiddelvirksomheter som produserer animalske næringsmidler i henhold til EØS-baserte forskrifter. Dette gjelder næringsmiddelvirksomheter innenfor gruppene produsenter, grossister, pakkerier eller engroslager og som omsetter for mer enn 20 millioner kroner årlig. SNT skal også føre kontroll med importvirksomheter. Fra 1. januar 1999 fikk SNT ansvaret for import av animalske produkter fra tredjeland. KNT fører det utøvende tilsynet med all produksjon og frambud av næringsmidler innenfor statlig og kommunalt ansvarsområde. De statlige tilsynsoppgavene blir utført av KNT etter delegert myndighet fra SNT. I 2000 mottok KNT-ene totalt 169 millioner fra SNT til gjennomføringen av det statlig delegerte tilsynet. De kommunale tilsynsoppgavene blir finansiert av kommunene og omfatter tilsyn med næringsmiddelbedrifter som ikke faller inn under statlig delegert tilsyn. SNT har samordningsansvaret for arbeidet som blir utført av hele det offentlige næringsmiddeltilsynet, og skal påse at arbeidet har en struktur som sikrer at offentlige ressurser blir brukt på en god måte. Rapporten setter søkelyset på i hvilken grad det tilsynet som SNT er ansvarlig for, er risikobasert, og på om tilsynsvirksomheten gjennomføres i henhold til Stortingets vedtak og forutsetninger. I undersøkelsen tas det utgangspunkt i SNTs virksomhet i Problemstillingene i undersøkelsen er belyst ved dokumentanalyse, gjennomgang av saksmapper i KNT, gjennomgang av resultater av rapporterte tilsyn og intervjuer i SNT, LD og ni KNT-er. Med et risikobasert tilsyn legges det i undersøkelsen til grunn at tilsynet baseres på risikoanalyser, og at tilsynsvirksomheten utføres samordnet, resultatorientert og ressurseffektivt. Videre må det være etablert systemer og rutiner som sikrer planlegging, prioritering, styring, samordning og oppfølging av tilsynet. Undersøkelsen viser at det kan settes spørsmålstegn ved om SNT har systemer som sikrer at innretningen på det statlig delegerte virksomhetstilsynet er basert på vurderinger av helsemessig risiko. Det statlige delegerte virksomhetstilsynet finansieres ved at KNT-ene mottar rammetilskudd fra SNT. Tildelingen baseres på at SNT anslår tilsynsbehov i ulike virksomhetstyper, men SNT har ikke et system der det dokumenteres at vurderinger av helsemessig risiko ligger til grunn for anslagene. Mange KNT-er bruker SNTs anslag over tilsynsbehov i planleggingen av tilsynet, selv om KNT-ene selv skal disponere rammetilskuddet etter de problemer og behov de ser i den enkelte virksomhet. Det går fram av undersøkelsen at det i liten grad finnes dokumentasjon av risikovurderinger i KNT i forbindelse med utarbeiding av planer. Dette reiser spørsmål om SNT i tilstrekkelig grad har fulgt opp at KNTs tilsynsvirksomhet er basert på risikovurderinger. Fra og med 1. januar 2001 har SNT innført tilsynsnivåprosjektet med risikoklassifisering av næringsmiddelvirksomheter og fastsettelse av minimumstilsyn. Dette vil gi KNT-ene et annet og bedre utgangspunkt for planleggingen enn det som var tilfelle i KNT må likevel vurdere tilsynsbehovet i de ulike virksomhetene også når basistilsyn legges til grunn for planleggingen. Manglende systemer i SNT for samordning av tilsynet gir rom for ulik praksis i KNT-ene. Undersøkelsen viser at det er en del variasjoner i KNTenes tilsynsfrekvenser, og at SNT ikke har fått fram informasjon om hva årsakene til dette er. Dette kan tyde på at det i KNT-ene er variasjoner med hensyn til effektivitet, eller at de prioriterer tilsynsressursene på en uensartet måte. Undersøkelsen viser at det er til dels store forskjeller mellom KNT-ene i hyppigheten i bruk av pålegg som virkemiddel. Undersøkelsen viser videre at det kan reises spørsmål om systemet sikrer likebehandling av like saker, og om SNT i tilstrekkelig grad følger opp og samordner KNT-enes bruk av virkemidler. Resultatene av tilsynsvirksomheten kommer i liten grad fram i rapporteringen fra SNT til LD. Indikatorene for et samordnet, resultatorientert og ressurseffektivt tilsyn gir ikke tilstrekkelig informasjon om måloppnåelse. På bakgrunn av at næringsmiddelassosiert sykdom har holdt seg på samme nivå de siste årene,

10 8 hevder LD i St.prp. nr. 1 ( ) at mat og drikke som frambys i Norge, er helsemessig trygg. Undersøkelsen viser at plan- og rapportsystemet i liten grad tar hensyn til resultatene av tilsynsvirksomheten. Derfor kan heller ikke disse resultatene settes i sammenheng med målet om helsemessig trygg mat. Landbruksdepartementet har hatt rapporten til uttalelse. I svar av 7. februar 2003 gir departementet sine merknader til Riksrevisjonens undersøkelse. Departementets merknader er i det alt vesentligste rettet mot å dokumentere at det er gjennomført betydelige endringer og utbedringer på området etter 2000, som er undersøkelsesperioden for rapporten.

11 9 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Matpolitikken har vært et prioritert område de siste årene. Matpolitikken skal sikre forbrukerne trygg mat og legge til rette for et ernæringsmessig fullgodt kosthold. Produksjon av trygg mat med god kvalitet gjennom alle ledd fram til forbrukerne er en sentral målsetting. Landbruksdepartementet (LD) har i samarbeid med Fiskeridepartementet (FID) og Sosialog helsedepartementet (SHD) 1 ansvaret for politikkutformingen og forvaltningen av matvaresystemet fra primærproduksjon og fram til forbrukerne. Det offentlige næringsmiddeltilsynet består av Statens næringsmiddeltilsyn (SNT), det kommunale næringsmiddeltilsyn (KNT) og Fiskeridirektoratets kontrollverk. LD er SNTs administrative departement. Statens næringsmiddeltilsyns overordnede målsetting er at maten skal oppleves som trygg, tilbudet skal være bra og kvaliteten skal være slik forbrukerne forventer. Næringsmiddeltilsynets viktigste oppgave er å verne forbrukerne og sørge for at maten er i samsvar med de krav som skal sikre trygg mat. SNT har hovedansvaret for forvaltningen av næringsmiddellovgivningen og skal blant annet sikre at næringsmiddeltilsynet i Norge blir utført i samsvar med forpliktelsene som følger av internasjonale avtaler. Næringsmiddellovgivningen er gitt av SHD, FID og LD og består av fem lover 2 og en rekke forskrifter. Regelverket for internasjonal handel med mat er utviklet gjennom EØS-avtalen og WTO-avtalen som Norge har sluttet seg til. Dette betyr at Norge blant annet må ta stilling til direktiver som EU fremmer, og eventuelt innpasse disse i norsk regelverk. SNTs overordnede strategier omfatter riktig regelverk, godt tilsyn, god kunnskap, aktiv kommunikasjon og god intern administrasjon og ledelse. Ifølge strategien om godt tilsyn vil SNT videreutvikle et kvalitetsstyrt, risikobasert og samordnet næringsmiddeltilsyn som innrettes etter nye kunnskaper og ny utvikling innenfor produksjon og omsetning. Hovedkategoriene av virkemidler er lover, forskrifter og regelverk, tilsyn, kartlegging og overvåking og informasjon. For 2000 ble det bevilget ca. 167 mil- 1 Fra 1. januar 2002 ble SHD delt i et Helsedepartement og et Sosialdepartement. 2 Lov om kvalitetskontroll med landbruksvarer med videre, lov om tilsyn med næringsmidler, lov om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a., lov om samordnet næringsmiddelkontroll og lov om kjøttproduksjon. lioner kroner over kapittel 1114 Statens næringsmiddeltilsyn til drift. SNTs vitenskaplige komité gir vitenskapelige råd i spørsmål om helserisikovurderinger i forbindelse med næringsmidler og kosthold. Komiteen er satt sammen av eksperter på ulike fagområder. De vitenskapelig funderte råd inngår som grunnlag for SNTs forvaltning. SNT har også et utstrakt samarbeid med statlige institusjoner med forsknings- og utviklingskompetanse. SNT har ansvaret for tilsynet med alle slakterier og med næringsmiddelvirksomheter som produserer animalske næringsmidler i henhold til EØS-baserte forskrifter. Dette gjelder næringsmiddelvirksomheter innenfor gruppene produsenter, grossister, pakkerier eller engroslager og som omsetter for mer enn 20 millioner kroner årlig. SNT skal også føre kontroll med importvirksomheter. Fra 1. januar 1999 fikk SNT ansvaret for import av animalske produkter fra tredjeland. Lov om samordnet næringsmiddelkontroll slår fast at alle kommuner skal ha et næringsmiddeltilsyn. KNT fører det utøvende tilsynet med all produksjon og frambud av næringsmidler innenfor statlig og kommunalt ansvarsområde. De statlige tilsynsoppgavene blir utført av KNT etter delegert myndighet fra SNT. Dette er kjøttkontroll, tilsyn med import, tilsyn med næringsmiddelbedrifter som produserer animalske produkter, og tilsyn med næringsmiddelbedrifter som distribuerer produkter ut over sitt lokale område. De kommunale tilsynsoppgavene blir finansiert av kommunene og omfatter tilsyn med næringsmiddelbedrifter som ikke faller inn under statlig delegert tilsyn, serveringssteder, dagligvareforretninger osv. SNT har samordningsansvaret for arbeidet som blir utført av hele det offentlige næringsmiddeltilsynet, og skal påse at arbeidet har en struktur som sikrer at offentlige ressurser blir brukt på en god måte. SNT er klageinstans for vedtak som er fattet i KNT-ene etter delegert statlig myndighet. SNT skal også føre tilsyn med KNT-enes utøvelse av myndighet i forhold til norsk forvaltningsrett, retningslinjer gitt i næringsmiddelregelverket og instrukser og anbefalinger gitt av SNT. Fiskeridirektoratets kontrollverk har ansvaret for tilsynet med den eksportrettede produksjonen av fisk og fiskevarer. I det kommunale tilsynsarbeidet er KNT-ene selvstendige forvaltningsorganer med vedtaksmyndighet etter forskrifter hjemlet i lovverket eller etter delegert myndighet fra kommunen, og Fylkesmannen er klageinstans.

12 10 Totalt fører de nærmere 90 KNT-ene tilsyn med over virksomheter. Tilsynet med de aller fleste av disse virksomhetene er lovpålagt kommunalt tilsyn, mens statlig delegert virksomhetstilsyn omfatter snaut 2000 av virksomhetene. Forslag til framtidig organisering av næringsmiddeltilsynet Etter NOU 1996:10 Effektiv matsikkerhet, har de tre involverte departementene arbeidet med den framtidige organiseringen av området. Ved behandlingen av St.prp. nr. 63 ( ) la et stortingsflertall til grunn at det skal etableres et felles mattilsyn for sjøbasert og landbasert matproduksjon, jf. Innst. S. nr. 255 ( ). Statens næringsmiddeltilsyn, Statens landbrukstilsyn, Statens dyrehelsetilsyn og Fiskeridirektoratets tilsyn med marine produkt og det næringsmiddeltilsynet som i dag blir utført av kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsyn, vil da bli samordnet i et nytt statlig tilsyn. En tar sikte på å etablere det nye tilsynet fra I 2002 vil HD sette ned en vitenskapskomité 4 som skal gi uavhengige, faglige vurderinger og råd om spørsmål langs hele matkjeden. LD og FID vil få ansvaret for risikohåndteringen gjennom tilsynet med henholdsvis landbasert og marin produksjon. 1.2 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Formålet med undersøkelsen er å vurdere om tilsynsvirksomheten rettet mot næringsmidler er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger om helsemessig trygg mat. Undersøkelsen retter søkelyset både mot SNTs ansvar for det statlig delegerte tilsynet og deres ansvar for å samordne det totale arbeidet som utføres av det offentlige næringsmiddeltilsynet. Det kommunale næringsmiddeltilsynet vil være en viktig aktør, siden det både utfører statlig delegert tilsyn, kartleggings- og overvåkingsprogrammer og kommunalt tilsyn. Undersøkelsen fokuserer på hvor risikobasert SNTs tilsyn er 5. Med et risikobasert tilsyn legges det i undersøkelsen til grunn at tilsynet baseres på risikoanalyser, og at tilsynsvirksomheten utføres samordnet, resultatorientert og ressurseffektivt. Videre må det være etablert systemer og rutiner som sikrer planlegging, prioritering, styring, samordning og oppfølging av tilsynet. I undersøkelsen tas det utgangspunkt i SNTs samlede virksomhet i 2000, men i enkelte sammenhenger kan det også være relevant å se på forhold innenfor et noe videre tidsrom. Undersøkelsen vil i noen grad berøre LD som administrativt departement, men er ikke rettet mot de faglig ansvarlige departementene. Undersøkelsen vil heller ikke omfatte tilsynet som Fiskeridirektoratets kontrollverk utfører. Formålet belyses gjennom følgende hovedproblemstilling: Hvor risikobasert er tilsynet som SNT er ansvarlig for, og gjennomføres tilsynsvirksomheten i henhold til Stortingets vedtak og forutsetninger? Hovedproblemstillingen er utdypet gjennom følgende problemstillinger: 1. På hvilke områder og i hvor stor utstrekning er tilsynet risikobasert? Foretar SNT systematiske risikoanalyser i forhold til eksempelvis produkter, produktgrupper, bransjer, næringer o.l., og brukes dette i så fall som grunnlag for prioritering av tilsynsvirksomheten? Foretar KNT egne risikovurderinger i forkant av planleggingen og gjennomføringen av sine tilsyn/kontroller? Gjennomfører KNT-ene statlig delegert tilsyn i samsvar med mål og krav som er satt for tilsynsvirksomheten? 2. Hvordan og med grunnlag i hvilke føringer og/ eller vurderinger tilstreber SNT å oppnå et samordnet, resultatorientert og ressurseffektivt tilsyn? 3. Gir eksisterende systemer for planlegging, styring, rapportering og oppfølging av tilsynsvirksomheten nødvendige muligheter til å vurdere ressursbruk og resultatoppnåelse i forhold til krav fremmet av overordnet myndighet den samlede offentlige tilsynsvirksomheten og samordningen av denne SNTs styring og oppfølging av KNT for å sikre samordning av den totale tilsynsvirksomheten som utføres av KNT 3 Jamfør St.prp. nr. 1 (2002(2003) for Landbruksdepartementet. 4 Jamfør «Organiseringen av et nytt statlig mattilsyn formål og oppgaver for det nye mattilsynet (høringsnotat 1»). Denne komiteen vil erstatte SNTs vitenskapelige komité. 5 SNT har valgt å benytte en forenklet tilnærming til begrepet risikobasert tilsyn, ved at hygienelovgivningen er lagt til grunn som beskrivelsen av den helsemessige risiko, jamfør SNT Rapport 5:2000 «Tilsynsnivå Delprosjekt 1&3», side 9.

13 11 2 Metoder og gjennomføring Problemstillingene er belyst ved dokumentanalyse, intervjuer, gjennomgang av saksmapper og gjennomgang av resultater av rapporterte tilsyn. Problemstillingene og revisjonskriteriene er forelagt SNT og LD for kommentarer. For å få oversikt over KNT-enes arbeid ble ni KNT-er besøkt. KNT-ene ble valgt ut på bakgrunn av geografisk spredning, antall virksomheter underlagt statlig delegert virksomhetstilsyn og antall gjennomførte statlig delegerte virksomhetstilsyn. Dokumenter Følgende dokumenter er gjennomgått i forbindelse med undersøkelsen: stortingsdokumenter, tildelingsbrev, aktuelle lover, forskrifter og instrukser, strategiske planer, virksomhetsplaner, årsrapporter og veiledninger. Dokumentene beskriver overordnede mål, føringer, krav og resultater på området. SNT har også gitt ut ulike veiledninger til hjelp i KNT-enes tilsynsarbeid. Dokumentene er med på å belyse planleggingen og gjennomføringen av tilsynet. Undersøkelsen omfatter også en gjennomgang av ca. 90 saksmapper om virksomheter innenfor statlig delegert virksomhetstilsyn og fra importkontrollen for De gjennomgåtte sakene ble valgt tilfeldig. Gjennomgangen skulle gi følgende saksopplysninger fra statlig delegert virksomhetstilsyn: Navn og nummer på virksomheten/anleggsdelen Tilsynsform (statlig delegert virksomhetstilsyn eller importkontroll) Begrunnelser, prioriteringer og vurderinger, inkludert risikovurderinger i den årlige tilsynsplanen Begrunnelser når det planlegges med dagsverk utover basistilsyn Avvik mellom reell bruk av dagsverk og planlagte dagsverk Årsakene til eventuelle avvik. Er det gjennomført flere tilsyn enn planlagt, eller er omfanget på gjennomførte tilsyn mer omfattende enn planlagt Hvordan rapporteres utførte tilsyn Funn/merknader fra tilsynet Bruk av formelle reaksjoner. Dette inkluderer begrunnelsen for den valgte reaksjonsformen og hvilken hjemmel det vises til Tidsfrist for å utbedre feil eller avvik, inkludert eventuelle begrunnelser Det ble også registrert om importkontrollen var en stikkprøve, en prøve på mistanke eller et kartleggings- og overvåkingsprogram. Opplysninger om rapportering av utførte kontroller, resultater eller funn fra kontrollen, bruk av reaksjoner ved funn, bakgrunn for og planlegging av kontrollen ble også registrert. Registreringene er sammen med intervjuene med på å gi en oversikt over KNT-enes planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsynet. Informasjonen skulle belyse om KNT-ene planlegger og gjennomfører tilsynet på en ensartet måte. Det viste seg at registreringene ikke egnet seg til å sammenligne KNT-ene, fordi det var vanskelig å finne sammenlignbare virksomheter med samme type produksjon og risiko der det var avdekket samme type funn eller avvik. Dokumentasjonen i sakene gjorde det heller ikke mulig å foreta en slik analyse. Intervjuer Det er gjennomført intervjuer med LD, SNT og de ni kommunale næringsmiddeltilsynene. Oppsummeringene fra intervjuene er oversendt de respektive enheter for gjennomsyn og godkjenning. Temaene for intervjuene var planlegging, gjennomføring, rapportering og oppfølging av tilsynsvirksomheten. I møtet med LD og SNT var målet om helsemessig trygg mat, risikobasert tilsyn, risikoanalyser og et samordnet, resultatorientert og ressurseffektivt tilsyn blant temaene. Rapporterte resultater KNT-enes elektroniske rapportering for 2000 ble gjennomgått. Rapporteringen omfatter faglig årsrapport for statlig delegert virksomhetstilsyn og rapporteringen av importkontrollen. Analysen av registerdata fra faglig årsrapport og i noen grad analysen av registerdata fra importkontrollen er benyttet til å belyse spørsmål om hvor samordnet, resultatorientert og ressurseffektivt tilsynet er.

14 12 3 Revisjonskriterier 3.1 RISIKOBASERT TILSYN Helsemessig trygge matvarer av god kvalitet og tilfredse forbrukere er de to overordnede målene i St.meld. nr. 40 ( ). Målet om helsemessig trygg mat inngår i LDs programkategori for matkvalitet, dyrehelse og plantehelse 6. St.prp. nr. 1 ( ) beskriver aktuelle utfordringer, satsingsområder og tiltak på området for matvarer. Målet om å utvikle en risikobasert tilsynsvirksomhet er omtalt i de fleste budsjettproposisjoner etter at St.meld. nr. 40 ( ) ble lagt fram. Med risikobasert tilsyn framgår det i St.prp. nr. 1 ( ) at SNT særlig vil legge vekt på å utvikle KNTs tilsyn med virksomhetene og med innførte næringsmidler til et risiko- og revisjonsbasert tilsyn som er basert på virksomhetenes IK-mat 7. St.prp. nr. 1 ( ) framhever at risikovurderinger vil spille en større rolle for valg av tiltak i hele matvarekjeden fra jord/fjord til bord for å sikre trygg mat, også i forbindelse med internasjonal handel. LDs tildelingsbrev til SNT for 2000 fastsetter resultatmål spesifisert gjennom effektmål og driftsmål for virksomheten. Det overordnede målet om helsemessig trygg mat er ett av effektmålene. Effektmålet «helsemessig trygg» er at mat og drikke skal være fri for smittestoffer og fremmedstoffer (kontaminanter og tilsetningsstoffer) i mengder som kan medføre helserisiko ved vanlig bruk. Et samordnet, resultatorientert og ressurseffektivt offentlig næringsmiddeltilsyn er nedfelt som ett av flere driftsmål. Med bakgrunn i ovennevnte beskrivelser av risikobasert tilsyn legger revisjonen til grunn at tilsynsetaten skal basere tilsynet på risikoanalyser, og at tilsynsvirksomheten utføres samordnet, resultatorientert og ressurseffektivt. Tilsynsetaten må også etablere systemer og rutiner for blant annet planlegging/ prioritering, styring og oppfølging, rapportering og samordning av tilsynet Risikoanalyse Ifølge St.meld. nr. 40 ( ) vil risikoanalyser være et viktig virkemiddel for å fremme matvaretrygghet og opparbeide nødvendig tillit til matvarene. Risikoanalysene vil gi grunnlag for å målrette bruken av tilsynsressursene slik at tilsynet retter seg 6 Jamfør beskrivelsen av delmålet om matvarer i St.prp. nr. 1 ( ) s Forskrift for internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (IK-mat) som trådte i kraft 1. januar mot de områder som er viktigst for å oppnå en tilstrekkelig samlet trygghet. I risikoanalyse inngår risikovurdering, risikohåndtering og risikokommunikasjon. St.meld. nr. 19 ( ) legger vekt på i økende grad å bruke risikoanalyse som verktøy for å påvise et mest mulig objektivt risikonivå og å etablere åpne kanaler for drøftinger og meningsutvekslinger omkring hele risikoanalyseprosessen. Viktigheten av å gjennomføre risikoanalyser er også omtalt i budsjettproposisjonene og i tildelingsbrevet til SNT. Ifølge LDs tildelingsbrev til SNT for 2000 er arbeidet med risikoanalyser blant SNTs løpende arbeidsoppgaver. SNT blir her bedt om å videreføre arbeidet med å utvikle kompetanse på risikovurderinger, risikohåndtering og risikokommunikasjon i samarbeid med andre forvaltningsorganer og fagmiljøer. På bakgrunn av de ovennevnte beskrivelser om å bruke risikoanalyser i tilsynsarbeidet legges det til grunn at SNT skal foreta risikoanalyser. Revisjonskriteriene er knyttet til at SNT har planer og systemer for sitt arbeid med risikoanalyser bruker resultatene av risikoanalysene for å oppnå en mer målrettet bruk av tilsynsressursene For KNT legger revisjonen til grunn at det gjøres risikovurderinger i tilsynsplaner og virksomhetsplaner Samordnet, resultatorientert og ressurseffektivt tilsyn 8 Betydningen av at tilsynsvirksomheten er samordnet, resultatorientert og ressurseffektivt, er omtalt i ulike stortingsdokumenter. Ifølge St.prp. nr. 1 ( ) er det avgjørende at tilsynet foregår på en effektiv og mest mulig lik måte i hele landet. I budsjettproposisjonene for 1999 og 2000 er prinsippene om et effektivt og ensartet tilsyn nedfelt som en egen strategi for SNT. Her heter det at tilsynet skal være et «godt tilsyn som er samordnet og effektivt organisert». 9 8 I undersøkelsen benyttes begrepet «samordnet, resultatorientert og ressurseffektivt tilsyn», mens det i enkelte av styringsdokumentene brukes «målrettet, enhetlig og effektivt tilsyn». 9 SNT viderefører dette i Tilsynsnivåprosjektet, der det framgår at SNT ønsker å utvikle tilsynet til å bli mer målrettet, enhetlig og effektivt i forhold til innsatsen per tilsynskrone.

15 13 St.prp. nr. 1 ( ) for SNT peker på viktigheten av at SNT setter større fokus på sitt ansvar for å samordne hele tilsynsinnsatsen og på arbeidet for å bedre koordineringen av tilsynsinnsatsen. Andre satsinger er arbeidet for å bedre mål- og resultatstyringen av KNT og å gjennomføre systemrevisjoner. På grunnlag av nevnte beskrivelser legges det til grunn at målrettet tilsyn vil si å konsentrere innsatsen om de felter der risikoen er størst ut fra et helsemessig perspektiv effektivt tilsyn vil si kostnadseffektivitet, altså tilsynsinnsats per tilsynskrone på de felter der risikoen er størst ensartet tilsyn vil si å behandle virksomheter underlagt offentlig tilsyn på en mest mulig lik måte i hele landet Planlegging, gjennomføring, oppfølging og rapportering av tilsynet For å få et risikobasert tilsyn til å fungere legger revisjonen til grunn at SNT må ha etablerte systemer og rutiner for blant annet planlegging, gjennomføring, oppfølging og rapportering. Det risikobaserte tilsynet omfatter også SNTs ansvar for samordningen av det offentlige tilsynet. SNT skal samordne arbeidet som utføres av det offentlige næringsmiddeltilsynet, og påse at arbeidet har en struktur som sikrer god utnyttelse av offentlige ressurser. Kriteriene berører styringskjeden mellom LD, SNT og KNT. Ifølge bevilgningsreglementet 2 og 13 skal St.prp. nr 1 gi en beskrivelse av de resultatene som tilsiktes oppnådd. Det skal også i vedkommende budsjettproposisjon gis opplysninger om oppnådde resultater for siste regnskapsår. Ifølge økonomireglement for staten kapittel Tildelingsbrev skal tildelingsbrevet blant annet presisere overordnede mål og konkretisere disse i form av hensiktsmessige resultatkrav, det skal oppgi hvilke resultatindikatorer som skal brukes for å vurdere oppnådde resultater og sikre nødvendig oppfølging og kontroll av virksomheten og eventuelle tilskuddsordninger, og det skal gi krav om hensiktsmessig rapportering av årlige resultater. Økonomireglementet for staten inneholder aktuelle bestemmelser når det gjelder SNTs planlegging og rapportering av tilsynsaktivitetene. Av kapittel i økonomireglementet går det fram at hensikten med virksomhetsplanen er å utdype og konkretisere hvordan virksomheten skal realisere de krav som er stilt. Den årlige planen bør inneholde følgende elementer: Mål og resultatkrav, som i henhold til prioriteringer i tildelingsbrev og eventuelle andre styringssignaler skal nås i løpet av året Virkemidler som skal nyttes Konkretisering av resultatansvar på avdelinger/ relevante enheter, med angivelse av aktuelle resultatindikatorer Angivelse av hvordan ressursbruk og resultater på en hensiktsmessig måte skal følges opp, rapporteres og kontrolleres Kapittel 2 5 i økonomireglementet gir følgende normer for en virksomhets resultatoppfølging: Resultatoppfølging med bruk av resultatindikatorer skal være et aktivt verktøy for å styre prioriteringer og handlingsmønstre i virksomheten eller driftsenheten og for rapportering til overordnet departement Det er meget viktig at de rette indikatorene velges slik at en i ettertid kan vurdere om målene er oppfylt Dersom målene endres, må det foretas en vurdering av de resultatindikatorene som benyttes Resultatindikatorer skal benyttes for å framskaffe styringsinformasjon på en enkel og hensiktsmessig måte og for å belyse utviklingen på vesentlige forhold og områder. Det må inngå en vurdering av forholdet mellom ytelsene og ressursforbruket, og dette må ses i forhold til formålet med bevilgningen I Tilsynsveilederen 10 setter SNT generelle krav og gir anbefalinger til KNT i deres planlegging, gjennomføring og rapportering av tilsynsaktivitetene. KNT-ene skal føre tilsyn etter veilederens retningslinjer for «godt tilsyn». Det innebærer blant annet at KNT-ene i sin tilsynsvirksomhet skal rette oppmerksomheten mot forebygging og være behovsorientert og ensartet. Tilsynet bør utøves på en mest mulig lik måte i hele landet, og dette bør også gjelde i forhold til KNT-enes bruk av virkemidler 11. Revisjonskriteriene knyttes til om det er en enhetlig praksis for bruk av virkemidler og oppfølging av avvik. Revisjonskriteriene for rapportering av gjennomført tilsyn vil omfatte de krav som er fastsatt i Tilsynsveilederen og de årlige tildelingsbrevene fra SNT til KNT. KNT-ene skal blant annet utarbeide årlig tilsynsplan for det samlede delegerte tilsynet i tilsynsområdet og for hver virksomhet og anleggsdel som omfattes av delegert tilsyn. KNT-ene skal også føre nødvendige fortegnelser og holde arkiver for alle tilsynspliktige virksomheter innenfor delegert tilsyn. For både statlig og kommunalt tilsyn skal KNTene utarbeide «... tilsynsplaner som beskriver prioriteringer og hyppighet i det tilsynet man planlegger å gjennomføre». Videre framgår det at «Tilsynsplanen 10 Jamfør spesielt kapitlene 6 og Jamfør Tilsynsveilederens kapittel 8.

16 14 skal være risikobasert, d.v.s. at problemer i forhold til folkehelsen, skal prioriteres». Tilsynsveilederen skiller mellom systemrevisjon, som er revisjon av næringsmiddelvirksomhetenes internkontroll eller egenkontroll, verifikasjon/inspeksjon, som er tilsyn med fysiske forhold og driftsrutiner i næringsmiddelvirksomhetene, prøveuttak og veiledning Jamfør Tilsynsveilederens kapittel 4, side 50.

17 15 4 Fakta 4.1 SNTS OPPGAVER SNTs oppgaver er delt inn i virksomhetsområder. Virksomhetsområdene er de varer og ytelser som SNT leverer til sine brukere eller oppdragsgivere. Tabell 1 Budsjettert ressursinnsats for 2000 Hvert virksomhetsområde har ett driftsmål, minst én indikator og et sett med tiltak. Det er budsjettert med årsverk og kostnader 13 for hvert virksomhetsområde. SNTs budsjett for 2000 framgår av tabell 1. (Alle beløp i kr) Årsverk Virksomhetsområder Antall % Kr % 1 Forslag til regelverk... 15,8 16, ,8 2 Enkeltvedtak... 6,0 6, ,7 3 Tilsyns- og samordningstjenester... 15,6 16, ,9 4 Kartlegging og overvåking... 7,2 7, * 17,9 5 Kompetanseoppbygging... 5,7 6, ,0 6 Kommunikasjon... 12,5 13, ,0 7 Administrasjon og ledelse... 31,0 33, ,5 Sum... 93,8 100, ,0 * I tillegg kommer ca. 2 mill. kroner i LORACON-midler. Beløp Målt i årsverk viser tabellen at administrasjon og ledelse er det største virksomhetsområdet 14, fulgt av forslag til regelverk. De tilsynsrelaterte aktivitetene, tilsyns- og samordningstjenester og kartlegging og overvåking, utgjør nærmere 25 % av årsverkene i SNT. Disse aktivitetene utgjør likevel hele 80 % av bevilgningene siden mange av de tilsynsrelaterte aktivitetene er delegert til KNT. Tilsyns- og samordningstjenester inkluderer SNTs ansvar for å gjennomføre det statlige tilsynet, som er delegert til KNT, og samordningsansvaret SNT har for det samlede tilsynsarbeidet. Nærmere 90 % av budsjettet innenfor tilsyn og samordning 15 brukes på det statlig delegerte tilsynet. Den resterende andelen av budsjettet skal dekke SNTs tilrettelegging av tilsynsarbeidet. KNT-ene mottok totalt 169 millioner kroner til gjennomføringen av det statlig delegerte tilsynet 16 som det framgår av figur Totalkostnadene omfatter SNTs budsjettkapittel og midler fra andre kilder, som eksempel Fondet for kjøttkontroll. 14 SNT betrakter ikke administrasjon og ledelse som et sluttprodukt på linje med de øvrige sluttproduktene, men administrasjon og ledelse inngår i planen som en egen del av driftsplanen. 15 Jamfør SNTs virksomhetsplan for 2000 side Statlig delegert tilsyn omfatter statlig delegert virksomhetstilsyn, kjøttkontroll og importkontroll. Jamfør kapittel 1.1 Bakgrunn. Figur 1 Statlig delegert tilsyn Kilde: Tallgrunnlaget er hentet fra SNTs virksomhetsplan for Figuren viser at bevilgningene til kjøttkontrollen 17 utgjør godt og vel 2 3 av bevilgningene til statlig delegert tilsyn. 17 Fra 1. januar 2000 ble det ikke lenger bevilget penger til Fondet for kjøttkontroll over statsbudsjettet. Fondet skulle være selvfinansierende.

18 16 SNT er ansvarlig for å iverksette programmene innenfor virksomhetsområdet kartlegging og overvåking, men det er i hovedsak KNT-ene som gjennomfører dem. 18 Ifølge SNT er en stor andel av kartleggings- og overvåkingsprogrammene, tilsvarende 70 % av midlene på området, hovedsakelig bundet opp i internasjonale forpliktelser gjennom EØS-avtalen. De resterende 30 % av midlene prioriteres av SNT, og det meste brukes på prosjekter som er innrettet for å redusere helserisikoen. SNT opplyste at kartleggings- og overvåkingsprogrammene har som oppgave å framskaffe kunnskap. En del av de prioriterte prosjektene er innrettet for å se om regelverket på et område fungerer, eller om det er behov for et nytt regelverk eller andre tiltak. Programmer som avsluttes, kan resultere i nytt lovverk på et område, i kostholdsråd, i en avgjørelse om en langsiktig overvåking, eller konkludere med at det ikke er nødvendig med tiltak. Noe av midlene brukes på programmer for konkrete og uforutsette problemer, som for eksempel problemene med olivenolje og soyasaus i En del av midlene blir benyttet på prosjekter som er startet på bakgrunn av innspill fra Vitenskapskomiteen. Ifølge intervjuet med SNT blir det ikke gitt klare prioriteringer mellom oppgavene i LDs tildelingsbrev innenfor virksomhetsområdet tilsyn og samordning, med unntak for spesifiserte satsingsområder. Enkelte oppgaver kan være svært detaljert beskrevet i tildelingsbrevet, selv om dette ikke behøver å bety at oppgaven skal prioriteres framfor andre oppgaver. En slik detaljeringsgrad kan fjerne noe av SNTs frihet til selv å velge tidsplan eller omfang på aktiviteten. På de fleste områder har SNT stor frihet til å utforme og gjennomføre ulike oppgaver og tiltak ut fra egne faglige vurderinger. 4.2 PLANLEGGING OG GJENNOM- FØRING AV TILSYNET SNTs tilrettelegging Risikovurderinger Ifølge intervjuer med LD og SNT kan risikobasert tilsyn forstås på to måter. Den ene forståelsen er den vitenskapelige tilnærmingen der risikoanalyser består av vurdering, håndtering og kommunikasjon av risiko. SNT oppgir i intervju at de ikke ser det som gjennomførbart eller hensiktsmessig å beregne helsemessig risiko i forbindelse med ulike tiltak eller situasjoner. SNT presiserer at risikoanalyser ut fra en vitenskapelig tilnærming er faglig tungt og komplisert å gjennomføre. Arbeidet med vitenskapelige risikoanalyser skjer ofte i regi av internasjonale organisasjoner. Den andre forståelsen av et risikobasert tilsyn er en mer praktisk tilnærming, der risikovurderingen foretas på bakgrunn av faglig skjønn og innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Faglig skjønn utøves av fagfolk med kjennskap til sitt lokale område. Det er dermed denne formen for risikovurderinger KNT skal foreta i sin planlegging av tilsynet. 19 LD påpekte i intervju at SNTs tilsyn skal være risikobasert dersom tilsynet ikke er regulert gjennom lover, forskrifter, avtaler eller føringer. Departementet oppgav imidlertid at det ikke ligger dokumenterte risikoanalyser til grunn for alle SNTs tilsynsaktiviteter, verken innenfor det risikobaserte eller det regelstyrte tilsynet. Tiltak settes ofte i verk som følge av ulike enkeltsaker eller hendelser. Iverksettelsen av tiltakene kan skje gjennom regelverket, nasjonalt eller internasjonalt eller via nasjonale føringer. I tildelingsbrevet går det fram at risikoanalyser er en av SNTs løpende oppgaver. Likevel oppgir LD i intervju at en ikke har sett det nødvendig eller ønskelig å konkretisere krav til SNTs arbeid med å utvikle kompetanse om risikovurderinger, risikohåndtering og risikokommunikasjon. Nærmere spesifisering av krav, føringer og prioriteringer vil ifølge LD kunne gripe for langt inn i etatsstyringen av SNT. SNTs arbeid med å utvikle kompetanse når det gjelder risikoanalyser, skjer gjennom aktiv deltakelse i flere Codex-komiteer 20 og deltakelse i nordiske seminarer og prosjekter. SNT er ansvarlig for at vitenskapelige analyser ligger til grunn for tilsynet, men det er Vitenskapskomiteen som foretar vurderingene og gir råd til SNT. Vitenskapskomiteen foretar disse vurderingene på konkrete oppdrag fra SNT. SNT oppgav i intervju at de aller fleste innspill fra Vitenskapskomiteen blir fulgt opp av SNT, enten i form av SNT-initierte prosjekter eller for eksempel som fellesnordiske prosjekter. Vurderingene vil ifølge SNT også bli lagt til grunn for KNT-enes tilsyn. Det finnes likevel ingen systematisk bruk av risikoanalyser for å målrette KNT-enes tilsyn. Importkontrollen er i stor grad regelstyrt, og tilsynsaktiviteten er styrt av importaktiviteten til virksomhetene i hvert KNT-distrikt. Kjøttkontrollen er hovedsakelig regelstyrt. SNT forutsetter at det ligger risikovurderinger til grunn for de lover, forskrifter og instrukser som regulerer tilsynsvirksomheten. SNTs vurderinger er knyttet til å anslå tilsynsbehovet i ulike virksomhetstyper som et ledd i beregningen av størrelsen på rammetilskuddet til de enkelte KNT-ene. Disse anslagene er ifølge SNT basert på SNTs kunnskap om og erfaring med tilsynsbehov i ulike virksomhetstyper, men risikovurderingene som ligger til grunn for disse anslagene, er ikke dokumentert. 18 SNTs prosjektkatalog for 2000 omfatter 40 prosjekter innen kartlegging og overvåking. 19 Jamfør kapittel KNTs planlegging av tilsynet. 20 Codex Alimentarius er et FN-organ under FAO.

19 17 Fra og med 1. januar 2001 har SNT innført tilsynsnivåprosjektet. 21 Gjennom dette prosjektet ønsker SNT å konsentrere innsatsen om de felter der risikoen er størst ut fra et helsemessig perspektiv. Gjennom prosjektet har SNT utviklet et system for risikoklassifisering av næringsmiddelvirksomheter og fastsettelse av minimumstilsyn. Hygienelovgivningen er lagt til grunn for risikoklassifiseringen, selv om det ifølge SNT kan diskuteres om lovgivningen er risikobasert. 22 Prosjektet har ikke fått konsekvenser for systemet for beregning av rammetilskudd til de enkelte KNT-ene for statlig delegert virksomhetstilsyn. Samordnet, resultatorientert og ressurseffektivt tilsyn Ifølge LD er det ikke utarbeidet en enhetlig definisjon av de tre begrepene som inngår i driftsmålet om at det offentlige næringsmiddeltilsynet skal være samordnet, resultatorientert og ressurseffektivt. Departementet har heller ikke utdypet begrepene eller stilt krav utover de fastsatte indikatorene for driftsmålet. Enkelte av oppgavene eller tiltakene som ligger til grunn for indikatorene er formidlet til SNT i tildelingsbrevet som satsingsområder eller arbeidsoppgaver. Driftsmålet om et samordnet, resultatorientert og ressurseffektivt offentlig næringsmiddeltilsyn er ikke formidlet skriftlig til KNT-ene. SNT har heller ikke spesifisert om og hvordan KNT-ene vil bli målt og vurdert i forhold til disse begrepene. SNT sa i intervjuet at et harmonisert næringsmiddeltilsyn er konkretisert ved hjelp av begrepene «målrettet, effektivt og ensartet tilsyn». 23 SNT opplyste også at en legger følgende til grunn for et målrettet, effektivt og ensartet tilsyn: Et målrettet tilsyn skal i størst mulig grad bidra til å oppfylle den overordnede målsettingen om helsemessig trygg mat Med et effektivt tilsyn menes ressurseffektivt. Det vil si at det finnes rutiner og systemer som gjør at det offentlige næringsmiddeltilsynet gjennomfører aktiviteter på en mest mulig tidsbesparende måte Ensartet tilsyn vil si at tilsynet skal være mest mulig likt i hele landet. Det innebærer at det bør være omtrent samme tilsynsfrekvens overfor to forholdsvis like virksomheter som ligger i ulike deler av landet, og at også innholdet i tilsynet i hovedsak bør være det samme. Også de faglige 21 Jamfør SNT rapport 5:2000, side Jamfør SNT Rapport 5:2000 «Tilsynsnivå Delprosjekt 1&3», sidene 9 og Effektivisering, modernisering og harmonisering av tilsynet er ett av tre satsingsområder i tildelingsbrevet til SNT for vurderinger som blir gjort for samme type avvik, bør være like, og det bør benyttes samme type virkemidler og oppfølging av virksomhetene SNT oppgir i intervju at en ikke har utøvet sin myndighet i forhold til samordningsansvaret fullt ut, men mente samtidig at det er uklart hvor store rettigheter SNT har i medhold av samordningsloven 24 på det kommunale området. SNTs virksomhetsplan inneholder likevel flere oppgaver og tiltak som er rettet inn mot styringen og samordningen av det kommunale næringsmiddeltilsynet. Blant tiltakene var utviklingen av et IT-basert rapporteringssystem for KNT-ene og SNTs årlige revisjonsbaserte tilsyn hos et antall KNT-er. 25 Det er gitt ut flere veiledere i tillegg til Tilsynsveilederen til hjelp for KNT-ene i deres arbeid. 26 SNT har etablert elektroniske informasjonsverktøy som Medulla 27 og Matilda 28. I tillegg har KNT-ene utviklet et eget program (MBA). MBA inneholder en egen modul for det statlig delegerte tilsynet, som KNT-ene bruker i sin rapportering av tilsyn til SNT. Strategiplan for fremmer «god kunnskap» som et mål for SNT. Et av tiltakene er å samle, systematisere og formidle kunnskap. SNT har igangsatt en systematisk tilnærming til dette i kompetanseutviklingsprosjektet. Dette prosjektet har resultert i en kartlegging av nåværende kompetanse og behovet for kompetanseutvikling i hvert KNT. SNT arbeider med å vurdere hvilke krav som kan stilles til basiskompetanse, og hvilke behov for spesialkompetanse som skal finnes ved hvert KNT. I forbindelse med dette utvikler SNT en strategi for kompetanseheving. SNT arrangerer faglige kurs og samlinger for KNT-ene. Kompetansen i KNT er ifølge SNT avgjørende for at tilsynsvirksomheten kan gjennomføres på en faglig god måte. Som beskrevet ovenfor har SNT fra og med 1. januar 2001 innført tilsynsnivåprosjektet som skal bidra til at innsatsen konsentreres om de felter der risikoen er størst ut fra et helsemessig perspektiv. Systemet skal blant annet bidra til mer målrettet innsats av tilsynet slik at ressursene kan benyttes mest mulig effektivt og enhetlig. 29 Målsettingen er å sikre mest mulig enhetlig tilsyn og god forvaltningspraksis. Sy- 24 Lov om samordnet næringsmiddelkontroll. 25 Jamfør kapittel Rapporteringssystemer, oppfølging og kontroll av tilsynsarbeidet. 26 Eksempler på dette er veiledere i henholdsvis hygieneforskriften, melkeforskriften og merkeforskriften. 27 Medulla er næringsmiddeltilsynets intranett for SNT og alle KNT-ene. Siste oppdaterte versjon av Tilsynsveilederen, lover, forskrifter, retningslinjer, delegasjoner, instrukser, veiledninger osv. finnes alltid på Medulla. 28 Matilda består blant annet av en økonomimodul og et landsdekkende importregister. Økonomimodulen benyttes for økonomisk rapportering til SNT og er grunnlaget for refusjon fra SNT. I importregisteret registrerer og vedlikeholder hvert KNT opplysninger om alle aktuelle importører i sitt geografiske ansvarsområde. 29 Jamfør SNT rapport 5:2000, side 3.

20 18 stemet for risikobasert tilsynsvirksomhet omfatter både virksomheter med statlig delegert tilsyn og kommunalt tilsyn. Ifølge SNT ble prosjektet innført for blant annet å redusere de store forskjellene på tilsynsfrekvenser på det statlige og det kommunale området. Et annet tiltak er regionaliseringsprosjektet, som ble iverksatt i 2001 som en prøveordning i enkelte regioner. Dette er et tiltak som skal bedre koordineringen av det offentlige tilsynet og styrke og tilpasse funksjonene for det landsdekkende tilsynet KNTs planlegging av tilsynet SNT har utarbeidet en tilsynsveileder som gir krav til hvordan KNT skal utføre tilsynet. Den er det sentrale virkemiddelet for å samordne det totale tilsynet. Tilsynsveilederen inneholder et eget kapittel om det statlig delegerte virksomhetstilsynet. 30 I tildelingsbrevet gis ytterligere anvisninger om gjennomføringen av tilsynet. SNTs oppfølging av om KNT-ene etterlever kravene i Tilsynsveilederen og tildelingsbrevet i sine tilsyn, er imidlertid mangelfull. 31 SNTs tildelingsbrev SNT gir egne tildelingsbrev til hvert KNT, fordelt på det statlig delegerte virksomhetstilsynet, importkontrollen og kjøttkontrollen. Det er egne kriterier for tildeling av midler for hver tilsynsform. KNT-ene som deltar i ulike programmer for kartlegging og overvåking, mottar egne tildelingsbrev. Det går fram av undersøkelsen at tildelingsbrevene for 2000 for det statlig delegerte tilsynet bare formidlet kravene forbundet med den økonomiske tildelingen og ikke målene og resultatkravene fra SNTs virksomhetsplan. Det ble for eksempel ikke spesifisert og formidlet noen mål eller rapporteringskrav for hvordan det enkelte KNT skal bidra til helsemessig trygg mat eller oppnå et samordnet, resultatorientert og ressurseffektivt tilsyn. Statlig delegert virksomhetstilsyn SNTs retningslinjer for tildeling av dagsverk til KNT 32 tar utgangspunkt i virksomhetstype 33 og anslår hvor mange dagsverk som skal gå med til systemrevisjon, inspeksjon, prøveuttak og veiledning. Hvert KNT blir tildelt dagsverk i henhold til disse retningslinjene og på grunnlag av en oversikt over virksomheter underlagt statlig delegert virksomhets- 30 Jamfør Tilsynsveilederen kapittel Jamfør kapittel 4.3 Rapportering, oppfølging og kontroll av tilsynsarbeidet. 32 Jamfør retningslinjer for tildeling av dagsverk for fase 1- og fase 2-virksomheter. 33 Nedskjæring, kjøttforedling, kjøle-/fryselager, fiskeforedling og meierier og bearbeiding av melk. 34 Oppdaterte (og signerte) virksomhetslister. tilsyn i hvert KNT-distrikt 34. I tildelingsbrevet minner SNT om at tilskuddet for delegert tilsyn er en rammeoverføring som KNT-ene selv skal disponere etter de problemer og behov de ser i den enkelte virksomhet. 35 Tildelingsbrevet viser til Tilsynsveilederen når det gjelder KNT-enes plikter, til avgrensning og omfang av tilsynet og til hvilke utgifter tilskuddet skal dekke. Importkontrollen Hvert KNT blir tildelt dagsverk på grunnlag av antall importører og antall varsler om import. Midlene skal dekke tilsynet hos importører og første mottakere, stikkprøvekontroller og kontroller på mistanke for næringsmidler fra EØS og ikke-animalske næringsmidler fra tredjeland og nærmere fastsatte kartleggings- og overvåkingsprogrammer. Kjøttkontrollen Slakteriene lager årsplaner, og på bakgrunn av disse setter KNT-ene opp forslag til en tilsyns- og kjøttkontrollplan. Denne sender de til SNT, som avgjør hvor mange dagsverk som skal gå med til gjennomføring av tilsynet totalt og innenfor de ulike tilsynsformene etter en fast norm. 36 De vedtatte tilsyns- og kjøttkontrollplanene blir returnert til KNT-ene. KNT-ene foretar få egne vurderinger av behovet for tilsyn, siden normene som er fastsatt i kjøttproduksjonsloven og tilhørende forskrifter, er styrende for det tilsynet som KNT-ene utfører. Statlig delegert tilsyn Statlig delegert virksomhetstilsyn Gjennomgangen av saksmappene i KNT-ene viste at de fleste la tildelingsbrevets fordeling av dagsverk til grunn i utformingen av tilsynsplanene. Risikovurderinger, prioriteringer og beskrivelser av hva tilsynene skulle fokusere på, manglet i de fleste av planene. I 2000 var dette dokumentert hos bare to av de undersøkte enhetene, selv om KNT-ene i intervju oppgav at det lå risikovurderinger bak deres planlegging. KNT-ene sa i intervju at de la vekt på å planlegge og gjennomføre tilsynet innenfor den tildelte rammen. Før 2001 hadde ikke alle KNT-ene oppfattet at Tilsynsveilederen satte krav til at risikovurderingene skulle være skriftlig dokumentert. Kravet til skriftlighet skulle ikke bare gjelde tidspunkt for tilsyn og antall tilsynsbesøk til de ulike virksomhetene, men også omfatte KNTs risikovurderinger. KNT-ene påpekte også at funn i forbindelse med tilsynet og hen- 35 Jamfør kap KNTs planlegging av tilsynet. 36 Jamfør vedlegg 1 til forskrift om avgift til dekning av utgifter ved tilsyn og kjøttkontroll.

INSTRUKS TIL STATISTISK SENTRALBYRÅ Fastsatt av Finansdepartementet 1. august 2014

INSTRUKS TIL STATISTISK SENTRALBYRÅ Fastsatt av Finansdepartementet 1. august 2014 INSTRUKS TIL STATISTISK SENTRALBYRÅ Fastsatt av Finansdepartementet 1. august 2014 1. Innledning og formål Statistikkloven med forskrift regulerer arbeidsdelingen mellom Statistisk sentralbyrås (SSB) styre

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

HOVEDINSTRUKS TIL FINANSTILSYNET OM ØKONOMISTYRING I FINANSTILSYNET Fastsatt av Finansdepartementet 19. november 2014

HOVEDINSTRUKS TIL FINANSTILSYNET OM ØKONOMISTYRING I FINANSTILSYNET Fastsatt av Finansdepartementet 19. november 2014 HOVEDINSTRUKS TIL FINANSTILSYNET OM ØKONOMISTYRING I FINANSTILSYNET Fastsatt av Finansdepartementet 19. november 2014 1. Innledning og formål Instruksen er fastsatt av Finansdepartementet den 19. november

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementets instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Justis- og beredskapsdepartementets instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Justis- og beredskapsdepartementets instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Innledning Denne instruksen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren

Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren Morten Nicholls Tilsynsmyndigheter Mattilsynets distriktskontorer (DK) I praksis blir tilsynet begrenset til de godkjenningspliktige

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Standard Norge Postboks 242 1326 Lysaker Deres ref Vår ref Dato 15/5500 18.12.2015 Statsbudsjettet 2016 Tilskuddsbrev Nærings- og fiskeridepartementet viser til Innst. 8 S (2015 2016) og Prop. 1 S (2015

Detaljer

TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND

TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. RESULTATKRAV OG FØRINGER TIL NORSK KULTURMINNEFOND FORDELT PÅ RESULTAT- OG VIRKEMIDDELOMRÅDER... 4 3. BUDSJETT

Detaljer

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel:

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 11/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN Hjemmel: Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner og stiller seg bak søknad sendt av

Detaljer

HOVEDINSTRUKS FOR STYRINGEN AV SJØFARTSDIREKTORATET. Fastsattav Nærings-og fiskeridepartementet

HOVEDINSTRUKS FOR STYRINGEN AV SJØFARTSDIREKTORATET. Fastsattav Nærings-og fiskeridepartementet HOVEDINSTRUKS FOR STYRINGEN AV SJØFARTSDIREKTORATET Fastsattav Nærings-og fiskeridepartementet01.01.2014 1 1 Innledning Hovedinstruksen er fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) 01.01.2014

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Standard Norge info@standard.no Deres ref Vår ref Dato 16/5222 20.1.2017 Statsbudsjettet 2017 Tilskuddsbrev Nærings- og fiskeridepartementet viser til Innst. 8 S (2016 2017) og Prop. 1 S (2016 2017) for

Detaljer

TILDELINGSBREV 2016 FOR KULTURMINNEFONDET

TILDELINGSBREV 2016 FOR KULTURMINNEFONDET TILDELINGSBREV 2016 FOR KULTURMINNEFONDET 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. PRIORITERINGER FOR KULTURMINNEFONDET I 2016... 3 3. RESULTATKRAV, FØRINGER OG OPPDRAG PÅ RESULTATOMRÅDET:... 3 4. FELLESFØRING

Detaljer

TILDELINGSBREV 2018 DATATILSYNET

TILDELINGSBREV 2018 DATATILSYNET Datatilsynet Pb 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref Vår ref Dato 17/4719 21. desember 2017 TILDELINGSBREV 2018 DATATILSYNET 1. INNLEDNING Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gir i dette tildelingsbrevet

Detaljer

Fiskeri- og kystdepartementet

Fiskeri- og kystdepartementet Fiskeri- og kystdepartementet 1 Fiskeri- og kystdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2006 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Fiskeri- og kystdepartementet består av ett programområde:

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet 1 Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og regnskap for 2015 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2015 Samlet bevilgning Regnskap Overført til neste

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet

Nærings- og fiskeridepartementet Nærings- og fiskeridepartementet 1 Nærings- og fiskeridepartementets budsjett og regnskap for 2014 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2014 Samlet bevilgning Regnskap Overført til

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Seminar hos NILF 26. oktober 2010

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Seminar hos NILF 26. oktober 2010 Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket Seminar hos NILF 26. oktober 2010 Mål for undersøkelsen Å vurdere i hvilken grad Landbruks- og matdepartementets styring og forvaltning

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Arbeids- og administrasjonsdepartementet Statsregnskapet 2003

Arbeids- og administrasjonsdepartementet Statsregnskapet 2003 Arbeids- og administrasjonsdepartementet Statsregnskapet 2003 Antegnelser 1 Målstyring og resultatrapportering Innledning Riksrevisjonen har ved revisjonen av regnskapene for 2003 gjennomført en kontroll

Detaljer

INSTRUKS FOR VIRKSOMHETS- OG ØKONOMISTYRINGEN I SAKER SOM GJELDER KLIMA- OG SKOGSATSINGEN I NORAD

INSTRUKS FOR VIRKSOMHETS- OG ØKONOMISTYRINGEN I SAKER SOM GJELDER KLIMA- OG SKOGSATSINGEN I NORAD INSTRUKS FOR VIRKSOMHETS- OG ØKONOMISTYRINGEN I SAKER SOM GJELDER KLIMA- OG SKOGSATSINGEN I NORAD Instruksen er fastsatt av Klima- og miljødepartementet i medhold av 3 i Reglement for økonomistyring i

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Fastsatt av departementsråden 14.01.2014 Innhold Side 1.

Detaljer

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Mattilsynet

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Mattilsynet Lover og forskrifter Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene 1 Lover og forskrifter - næringsmiddelhygiene Innhold UTVIKLING AV REGELVERK...2 FORSKRIFT

Detaljer

14/ Standarder er viktige for å sikre at produkter og produksjonsprosesser og tjenester

14/ Standarder er viktige for å sikre at produkter og produksjonsprosesser og tjenester Standard Norge Postboks 242 1326 Lysaker Deres ref Vår ref Dato 14/8672-1 6.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Tilskuddsbrev Nærings- og fiskeridepartementet viser til Innst. 8 S (2014 2015) og Prop. 1 S (2014

Detaljer

Samlet bevilgning. neste år Utgifter 103 8593 8695 8566 116 Inntekter 1047 1074

Samlet bevilgning. neste år Utgifter 103 8593 8695 8566 116 Inntekter 1047 1074 Kulturdepartementet 1 Kulturdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2011 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Tabell 1 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning

Detaljer

Olje- og energidepartementet

Olje- og energidepartementet Olje- og energidepartementet 1 Olje- og energidepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2009 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Tabell 1.1 (tall i mill. kroner)* Utgifter Inntekter

Detaljer

Statsbudsjettet Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Statsbudsjettet Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/5477-4 11.01.2017 Statsbudsjettet 2017 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 1. INNLEDNING Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

TILDELINGSBREV 2014 FOR NORSK KULTURMINNEFOND

TILDELINGSBREV 2014 FOR NORSK KULTURMINNEFOND TILDELINGSBREV 2014 FOR NORSK KULTURMINNEFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. STRATEGISKE UTFORDRINGER OG SATSINGSOMRÅDER... 3 3. PRIORITERINGER... 4 4. BUDSJETT OG FULLMAKTER... 6 4.1 TILDELING

Detaljer

Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012

Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012 Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012 Hva er miljørettet helsevern? Hvorfor behov for å systematisere arbeidsoppgavene? Stor

Detaljer

Instruks. Økonomi- og virksomhetsstyring i Norges vassdrags- og energidirektorat

Instruks. Økonomi- og virksomhetsstyring i Norges vassdrags- og energidirektorat Instruks Økonomi- og virksomhetsstyring i Norges vassdrags- og energidirektorat januar 2015 1 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 VIRKSOMHETENS MYNDIGHET OG ANSVAR... 3 2.1 Virksomhetens formål, forvaltningsområder

Detaljer

Instruks om økonomi- og virksomhetsstyring for Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Instruks om økonomi- og virksomhetsstyring for Vitenskapskomiteen for mattrygghet Instruks om økonomi- og virksomhetsstyring for Vitenskapskomiteen for mattrygghet Instruksen er fastsatt 9. mai 2014 i henhold til 3 annet ledd i Reglement for økonomistyring i Staten, og trådte i kraft

Detaljer

Klima- og miljødepartementet

Klima- og miljødepartementet Klima- og miljødepartementet 1 Klima- og miljødepartementets budsjett og regnskap for 2014 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2014 Samlet bevilgning Regnskap Overført til neste år

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011 Risikostyring i statlige virksomheter Direktør Marianne Andreassen 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) -

Detaljer

Revisjon av virksomhetsstyring. Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen

Revisjon av virksomhetsstyring. Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen Revisjon av virksomhetsstyring Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen Virksomhetsstyring Ledelsens viktigste redskap for å sikre god måloppnåelse. Omfatter krav

Detaljer

Samferdselsdepartementet

Samferdselsdepartementet Samferdselsdepartementet 1 Samferdselsdepartementets budsjett og regnskap for 2014 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2014 (nysaldert budsjett) Samlet bevilgning Regnskap Overført

Detaljer

TILDELINGSBREV INTERNASJONALT REINDRIFTSSENTER

TILDELINGSBREV INTERNASJONALT REINDRIFTSSENTER Internasjonalt reindriftssenter Postboks 109 9520 KAUTOKEINO Deres ref Vår ref Dato 15/3907-1 15.01.2016 TILDELINGSBREV 2016 - INTERNASJONALT REINDRIFTSSENTER 1. INNLEDNING Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementets instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Justis- og beredskapsdepartementets instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Justis- og beredskapsdepartementets instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Innledning Denne instruksen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato /HEB

Deres ref Vår ref Dato /HEB Gáldu -Kompetansesenteret for urfolks rettigheter Bredbuktnesveien 50 9520 KAUTOKEINO Deres ref Vår ref Dato 200805013-/HEB 28.01.2009 Tildelingsbrev - statsbudsjettet 2009 1. Innledning Gáldu - Kompetansesenteret

Detaljer

2. Overordnede mål med angivelse av strategiske utfordringer og satsingsområder

2. Overordnede mål med angivelse av strategiske utfordringer og satsingsområder Konkurransetilsynet Postboks 439 Sentrum 5805 Bergen Deres ref Vår ref Dato 13/2876 30.01.2014 Statsbudsjettet 2014 - Tildelingsbrev 1. Styringsdialogen Nærings- og fiskeridepartementet viser til Prop.

Detaljer

Regjeringens politikk for statlig tilsyn med kommunesektoren

Regjeringens politikk for statlig tilsyn med kommunesektoren Kommunal- og moderniseringsdepartementet Regjeringens politikk for statlig tilsyn med kommunesektoren Informasjonsmøte om Kommuneproposisjonen 2018 Agder, 12. mai 2017 Statlig tilsyn med kommunene Meld.

Detaljer

TILDELINGSBREV TIL BARNEOMBUDET

TILDELINGSBREV TIL BARNEOMBUDET TILDELINGSBREV TIL BARNEOMBUDET 2016 Helga Berit Fjell (ekspedisjonssjef) Hans Robert Zuna (avdelingsdirektør) INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OMBUDETS ARBEID I 2016... 3 3. BUDSJETTILDELING OG FULLMAKTER...

Detaljer

Overordnet regelverk for Enovas forvaltning av tilskudd og lån fra Klima- og energifondet

Overordnet regelverk for Enovas forvaltning av tilskudd og lån fra Klima- og energifondet Overordnet regelverk for Enovas forvaltning av tilskudd og lån fra Klima- og energifondet Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 13. november 2018 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Mål for forvaltningen

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato. Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) - tilskuddsbrev for 2017

Deres ref Vår ref Dato. Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) - tilskuddsbrev for 2017 Norsk design- og arkitektursenter Hausmannsgate 16 0182 Oslo Deres ref Vår ref Dato 17.01.2017 Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) - tilskuddsbrev for 2017 1. Innledning. 1 2. Oversikt over bevilgninger....

Detaljer

Statsbudsjettet tildelingsbrev

Statsbudsjettet tildelingsbrev Statsråden Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter Hannoluohkka 45, 9520 GUOVDAGEAIDNU KAUTOKEINO Deres referanse Vår referanse Dato 201000145-/HEB 28.01.10 Statsbudsjettet 2010 - tildelingsbrev

Detaljer

Kompetanse Norge Postboks 236 Sentrum 0103 OSLO. Dato /8016. Kontoradresse Kirkeg. 18

Kompetanse Norge Postboks 236 Sentrum 0103 OSLO. Dato /8016. Kontoradresse Kirkeg. 18 Kompetanse Norge Postboks 236 Sentrum 0103 OSLO Deres ref Vår ref 16/8016 Dato 24.05.2017 Statsbudsjettet 2017 Tildelingsbrev tillegg 05/17 - Sekretariat for Kompetansebehovsutvalget - oppdrag vedrørende

Detaljer

TILDELINGSBREV 2017 FOR KULTURMINNEFONDET

TILDELINGSBREV 2017 FOR KULTURMINNEFONDET TILDELINGSBREV 2017 FOR KULTURMINNEFONDET 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNEDE PRIORITERINGER FOR ETATEN... 3 3. NASJONALE MÅL, PRIORITERINGER, STYRINGSPARAMETERE OG OPPDRAG FOR 2017...

Detaljer

TILDELINGSBREV 2017 FOR KULTURMINNEFONDET

TILDELINGSBREV 2017 FOR KULTURMINNEFONDET TILDELINGSBREV 2017 FOR KULTURMINNEFONDET 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNEDE PRIORITERINGER FOR ETATEN... 3 3. NASJONALE MÅL, PRIORITERINGER, STYRINGSPARAMETERE OG OPPDRAG FOR 2017...

Detaljer

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID KR 57.1/13 Ny virksomhets- og økonomiinstruks for Kirkerådet - Brev fra FAD av

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID KR 57.1/13 Ny virksomhets- og økonomiinstruks for Kirkerådet - Brev fra FAD av DEN NORSKE KIRKE KR 57/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 05.-06. desember 2013 Referanser: KR 30/05 Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 11.11.2013 KR 57.1/13 Ny virksomhets- og

Detaljer

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Tilsynsstrategi 2008-2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Januar 2008 Tilsynsstrategi Tilsynsstrategien utdyper etatens strategiske plan når det gjelder beskrivelse av virkemiddelet

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Malvik kommune Tema for tilsynet: Kommunen som tilsynsmyndighet etter barnehageloven Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet...

Detaljer

Veiledning for praktisering av dokumentinnsyn i samsvar med lov og instruks for Riksrevisjonen

Veiledning for praktisering av dokumentinnsyn i samsvar med lov og instruks for Riksrevisjonen Veiledning for praktisering av dokumentinnsyn i samsvar med lov og instruks for Riksrevisjonen Utarbeidet av Riksrevisjonen mars 2010 Forord Riksrevisjonen må som uavhengig revisjons- og kontrollorgan

Detaljer

2. Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd

2. Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref 17/4572-10 Dato 16. januar Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2018 1. Innledning Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gir

Detaljer

Kunnskapsdepartementets instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Kunnskapsdepartementets instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Kunnskapsdepartementets instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) 1 Innledning Denne instruksen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er fastsatt

Detaljer

DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Vegtilsynet, v. vegdirektøren Postboks 8142 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref 13/803 Dato 18.12.2013 Statsbudsjettet2014- Tildelingsbrevtil Vegtilsynet Innledning Samferdselsdepartementet

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Gro Volckmar Dyrnes Riksrevisjonen oktober

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Gro Volckmar Dyrnes Riksrevisjonen oktober Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket Gro Volckmar Dyrnes 26. Riksrevisjonen oktober 2010 19. november 2010 Bakgrunn for undersøkelsen Risiko og vesentlighet Jordbruket skal

Detaljer

TILDELINGSBREV 2016 GÁLDU KOMPETANSESENTER FOR URFOLKS RETTIGHETER

TILDELINGSBREV 2016 GÁLDU KOMPETANSESENTER FOR URFOLKS RETTIGHETER Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter Hánnoluohkká 45 9520 KAUTOKEINO Deres ref Vår ref Dato 15/3908-1 15.01.2016 TILDELINGSBREV 2016 GÁLDU KOMPETANSESENTER FOR URFOLKS RETTIGHETER 1. INNLEDNING

Detaljer

DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Vegtilsynet v/ vegdirektøren Deres ref Vår ref Dato 15/3472-18.01.2016 Statsbudsjettet 2016- Tildelingsbrev til Vegtilsynet Samferdselsdepartementet viser til Prop.

Detaljer

A.K. Slungård 14/9177-1 23.desember 2014

A.K. Slungård 14/9177-1 23.desember 2014 Ungt Entreprenørskap Norge Postboks 5250 Majorstua 0303 OSLO Deres ref Vår ref Dato A.K. Slungård 14/9177-1 23.desember 2014 Statsbudsjettet 2015 - Tilsagnsbrev 1. INNLEDNING Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Rutinebeskrivelse for regnskapsføring i Olje- og energidepartementet. Instruks

Rutinebeskrivelse for regnskapsføring i Olje- og energidepartementet. Instruks Rutinebeskrivelse for regnskapsføring i Olje- og energidepartementet Instruks 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 Myndighet og ansvar... 3 2.1 Virksomhetens ledelse... 3 2.2 Oppdragsbrev... 4 3 Regnskapsføring...

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PLANPERIODE 2017-2020 KVALSUND KOMMUNE INNHOLD 1. FORMÅLET MED FORVALTNINGSREVISJON... 1 2. SENTRALE BESTEMMELSER OM FORVALTNINGSREVISJON... 1 3. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Detaljer

Reglement tilsyn og kontroll

Reglement tilsyn og kontroll EVENES KOMMUNE Reglement tilsyn og kontroll 1: Rådmannens rolle og plassering i kommuneorganisasjonen 1.1 Rådmannen er øverste leder for hele kommuneorganisasjonen og ansatt av kommunestyret. Rådmannen

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato. Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) - tilskuddsbrev for 2016

Deres ref Vår ref Dato. Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) - tilskuddsbrev for 2016 Norsk design- og arkitektursenter Hausmannsgate 16 0182 Oslo Deres ref Vår ref Dato 15/6114 07.01.2016 Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) - tilskuddsbrev for 2016 1. Innledning.1 2. Oversikt over

Detaljer

Kap. 0712 Bioteknologinemnda for 2014

Kap. 0712 Bioteknologinemnda for 2014 Bioteknologinemnda Stortingsgaten 10 0161 OSLO Deres ref Vår ref Dato xx-hel 19.02.2014 Statsbudsjettet 2014 - kap. 712 Bioteknologinemnda tildeling av bevilgning Helse- og omsorgsdepartementet viser til

Detaljer

TILDELINGSBREV 2016 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND

TILDELINGSBREV 2016 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND TILDELINGSBREV 2016 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. PRIORITERINGER FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND I 2016... 3 3. RESULTATKRAV TIL SVALBARDS MILJØVERNFOND FORDELT PÅ

Detaljer

DEL I - TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING

DEL I - TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING Kap. 227 post 62 Tilskudd til Fjellheimen leirskole Retningslinjer for forvaltning av tilskudd til Fjellheimen leirskole under statsbudsjettets kap. 227 post 62. Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Statsråden. Deres referanse Vår referanse Dato /HEB

Statsråden. Deres referanse Vår referanse Dato /HEB Statsråden Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift Postboks 109 9521 GUOVDAGEAIDNU - KAUTOKEINO Deres referanse Vår referanse Dato 201000151-/HEB 01.02.2010 Statsbudsjettet 2010 Internasjonalt

Detaljer

Statlig tilsyn Fylkesmannens erfaringer og funn. Januarmøtet 2013

Statlig tilsyn Fylkesmannens erfaringer og funn. Januarmøtet 2013 Statlig tilsyn Fylkesmannens erfaringer og funn Januarmøtet 2013 Ordninger som skal sikre at kommunene oppfyller sine lovpålagte plikter Klageordninger Statlig lovlighetskontroll og andre virkemiddel hos

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 08.11.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201300742-17 Kristin Skaane 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: OPPFØLGINGSUNDERSØKELSE ETTER RAPPORT

Detaljer

Nærings- og handelsdepartementet

Nærings- og handelsdepartementet Nærings- og 1 Nærings- og s forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2010 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Tabell 1 (tall i mill. kroner)* Utgifter Inntekter Overført fra forrige år Bevilgning

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den 17.12.14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PLANPERIODE 2017 2020 VADSØ KOMMUNE INNHOLD 1. FORMÅLET MED FORVALTNINGSREVISJON... 1 2. SENTRALE BESTEMMELSER OM FORVALTNINGSREVISJON... 1 3. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 17/

Deres ref Vår ref Dato 17/ Arbeidsretten Postboks 8015 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 17/3627 03.01.2018 Tildelingsbrev for 2018 Arbeidsretten 1. INNLEDNING Arbeids- og sosialdepartementet viser til Prop. 1 S (2017-2018) og

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Revidert plan for forvaltningsrevisjon

Plan for kontroll og tilsyn. Revidert plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen. RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2015 2016) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport (2015-2016) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

INSTRUKS FOR ØKONOMIFORVALTNINGEN VED NORGES HANDELSHØYSKOLE

INSTRUKS FOR ØKONOMIFORVALTNINGEN VED NORGES HANDELSHØYSKOLE INSTRUKS FOR ØKONOMIFORVALTNINGEN VED NORGES HANDELSHØYSKOLE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INSTRUKSENS FORHOLD TIL OVERORDNET ØKONOMIREGELVERK 3 2 ANSVARSFORHOLD 3 3 ØKONOMIFORVALTNING 4 4 PLAN OG BUDSJETT 6 5

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU US 42/2015 Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Jan E. Aldal, Hans Chr Sundby, Siri

Detaljer

Statens økonomistyring som middel til å hindre systemsvikt

Statens økonomistyring som middel til å hindre systemsvikt Statens økonomistyring som middel til å hindre systemsvikt Juristenes fagdager Sandefjord 15. oktober 2009 Direktør Marianne Andreassen 26.10.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig

Detaljer

Styremøte 15. juni 2016 i Sørlandet sykehus HF. Styresak

Styremøte 15. juni 2016 i Sørlandet sykehus HF. Styresak Oppfølging Informasjon og kommunikasjon Tiltak for å ha styring og kontroll Etablere målsettinger og risikovurdere Styrings- og kontrollmiljø Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle

Detaljer

Statsbudsjettet Tildelingsbrev til Senter for oljevern og marint miljø

Statsbudsjettet Tildelingsbrev til Senter for oljevern og marint miljø Senter for oljevern og marint miljø Finnesveien 14 8310 KABELVÅG Deres ref Vår ref 17/2237- Dato Statsbudsjettet 2018 - Tildelingsbrev til Senter for oljevern og marint miljø 1. Innledning I dette tildelingsbrevet

Detaljer

TILDELINGSBREV 2009 FOR NORSK KULTURMINNEFOND

TILDELINGSBREV 2009 FOR NORSK KULTURMINNEFOND TILDELINGSBREV 2009 FOR NORSK KULTURMINNEFOND 1. INNLEDNING Det vises til St. prp. nr. 1 (2008-2009), Stortingets forutsetninger og vedtatt budsjett. Tildelingsbrevet for 2009 tar for seg de oppgaver departementet

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012 Stokke kommune 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.0 INNLEDNING... 3 1.1 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON... 3 1.3 OVERORDNET RISIKO- OG VESENTLIGHETSVURDERING... 4 1.4 METODE

Detaljer

TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD

TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD 2019 Emma C. Jensen Stenseth ekspedisjonssjef Erik Bolstad Pettersen ekspedisjonssjef INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. MÅL, STRATEGISKE OMRÅDER OG STYRINGSINFORMASJON

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 16/

Deres ref Vår ref Dato 16/ Arbeidsretten Postboks 8015 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/1862 06.01.2017 Tildelingsbrev for 2017 Arbeidsretten 1. INNLEDNING Arbeids- og sosialdepartementet viser til Prop. 1 S (2016-2017) og

Detaljer

TILDELINGSBREV TIL STATENS SIVILRETTSFORVALTNING

TILDELINGSBREV TIL STATENS SIVILRETTSFORVALTNING TILDELINGSBREV TIL STATENS SIVILRETTSFORVALTNING 2018 Kjetil Moen ekspedisjonssjef Oddny Grete Råd avdelingsdirektør INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 1.1. AKTØRENE SOM OMFATTES AV DETTE TILDELINGSBREVET... 3

Detaljer

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Atle Wold, Mattilsynet

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Atle Wold, Mattilsynet Lover og forskrifter Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene, Mattilsynet 2005 1 Lover og forskrifter - næringsmiddelforskrifter Innhold FORSKRIFT OM NÆRINGSMIDDELHYGIENE

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Bruk av mål i mål- og resultatstyringen

Bruk av mål i mål- og resultatstyringen Bruk av mål i mål- og resultatstyringen Innovasjon Norge Direktør Marianne Andreassen 26.8.2011 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) - etat under

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,

Detaljer

INSTRUKS OM ØKONOMISTYRING FOR LUFTFARTSTILSYNET

INSTRUKS OM ØKONOMISTYRING FOR LUFTFARTSTILSYNET INSTRUKS OM ØKONOMISTYRING FOR LUFTFARTSTILSYNET Fastsatt av Samferdselsdepartementet 1. juli 2014 med endringer 26. januar 2016 1. Innledning Denne instruksen gjelder økonomistyringen i Luftfartstilsynet.

Detaljer

TILDELINGSBREV TIL LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSNEMNDA

TILDELINGSBREV TIL LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSNEMNDA TILDELINGSBREV TIL LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSNEMNDA 2016 Hege Nygård (ekspedisjonssjef) Siw Ellefsen (avd. dir.) INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNEDE UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER... 3 3.

Detaljer

Nettverk for virksomhetsstyring. Møte 6. juni 2014

Nettverk for virksomhetsstyring. Møte 6. juni 2014 Nettverk for virksomhetsstyring Møte 6. juni 2014 16.06.2014 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Program 09.00-09.15: Innledning ved DFØ 09.15-10.15: Formål og innhold i instrukser, både i instruks

Detaljer

Årsplan de sentralkirkelige råd - KR, MKR og SKR

Årsplan de sentralkirkelige råd - KR, MKR og SKR DEN NORSKE KIRKE KR 03/15 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Gran, 30.-31. januar 2015 Referanser: KR 62/14, KR 42/14, KR 63/14, MKR 37/14, SKR 35/14 Saksdokumenter: 13.01.2015 KR 03.1/15

Detaljer

DAGSKURS I KOMMUNELOVEN

DAGSKURS I KOMMUNELOVEN DAGSKURS I KOMMUNELOVEN FELLES KL.10:00 10:50 FELLES KL.10:50 11:15 PARALLELLE SESJONER KL.11:30 13:00 FELLES KL.13:00 14:00 PARALLELLE SESJONER KL.14:00 15:45 En ny og moderne kommunelov Hvilke muligheter

Detaljer

Utvalgets hovedmål og kjerneoppgaver fremgår av mandatets 1-3.

Utvalgets hovedmål og kjerneoppgaver fremgår av mandatets 1-3. 2. MÅL OG SATSINGSOMRÅDER KIMs målsettinger for 2011 er fastsatt i kg1. res. av 18.12.2009 om utvalgets sammensetning, i mandat for utvalget for perioden 2010 2013 samt i Prop. 1 S (20010-2011) for Barne-,

Detaljer

Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO

Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO KVALITETSHÅNDBOK Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 10 Økonomi Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO Hovedreglene er fastsatt av styret ved Arkitekthøgskolen i Oslo i medhold av pkt. 2.2. i Hovedinstruks

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TILSYN I BYGGESAKER

STRATEGIPLAN FOR TILSYN I BYGGESAKER SØGNE KOMMUNE Arealenheten STRATEGIPLAN FOR TILSYN I BYGGESAKER Innhold Innledning...2 Lovgrunnlag...2 Målsetting...2 Tilsynsområder...3 Ulovlighetsoppfølging...3 Virkemidler...3 Organisering...4 Varighet...4

Detaljer

TILDELINGSBREV 2015 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND

TILDELINGSBREV 2015 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND TILDELINGSBREV 2015 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. PRIORITERINGER FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND I 2015... 3 3. BUDSJETT OG FULLMAKTER... 4 3.1 TILDELING OG BUDSJETTFORUTSETNINGER...

Detaljer

TILDELINGSBREV 2018 FOR KULTURMINNEFONDET

TILDELINGSBREV 2018 FOR KULTURMINNEFONDET TILDELINGSBREV 2018 FOR KULTURMINNEFONDET 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNEDE PRIORITERINGER FOR ETATEN... 3 3. NASJONALE MÅL, PRIORITERINGER, STYRINGSPARAMETERE OG OPPDRAG FOR 2018...

Detaljer

VEDTAK OM GODKJENNING AV FRITTSTÅENDE FRYSELAGER

VEDTAK OM GODKJENNING AV FRITTSTÅENDE FRYSELAGER PELAGIA LIAVÅG Liavaagen 6063 HJØRUNGAVÅG Deres ref: Vår ref: 2017/009932 Dato: 31.05.2017 Org.nr: 985399077 VEDTAK OM GODKJENNING AV FRITTSTÅENDE FRYSELAGER Det vises til søknad om godkjenning mottatt

Detaljer

Antall skranker reduseres. Difiseminar Publikumskanaler 10.09.12 Regiondirektør i Mattilsynet Karina Kaupang

Antall skranker reduseres. Difiseminar Publikumskanaler 10.09.12 Regiondirektør i Mattilsynet Karina Kaupang Antall skranker reduseres Difiseminar Publikumskanaler 10.09.12 Regiondirektør i Mattilsynet Karina Kaupang Etablert 01.01.2004 En fusjon av: Statens dyrehelsetilsyn (SDT) Statens landbrukstilsyn (SLT)

Detaljer