INTERNASJONAL TJENESTE INFORMASJON TIL PERSONELL OG DERES NÆRMESTE FAMILIE ETTER ENDT INTERNASJONAL TJENESTE.
|
|
- Astri Knutsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Å KOMME HJEM INTERNASJONAL TJENESTE INFORMASJON TIL PERSONELL OG DERES NÆRMESTE FAMILIE ETTER ENDT INTERNASJONAL TJENESTE.
2 TAKK FOR INNSATSEN ALLE PARTER Utenlandstjeneste har uten tvil stor innvirkning på både den som tjenestegjør langt hjemmefra og ikke minst de som er igjen hjemme. Til deg som nå vender hjem etter vel utført oppdrag, er det all grunn til å rette en stor takk for innsatsen. Du har utført en krevende jobb i et viktig oppdrag. Ditt bidrag har vært med på å gjøre det mulig for Forsvaret å løse det oppdraget som er gitt. Nå er det tid for gjenforening med familie og venner. Kanskje vil du stundom lengte tilbake til livet i leiren, til en hverdag som er hektisk, men til tider befriende langt unna hverdagslige utfordringer og gjøremål på hjemmebane. Erfaringene, kameratskapet og kunnskapen du har fått gjennom tjenesten i utlandet, er viktig å ta vare på. Men samtidig er oppdraget utført og hverdagen kaller. De som med lengsel har ventet, har både forventninger og forhåpninger. Det er mye å ta igjen etter en periode hjemmefra. Ta den utfordringen på samme måte som du tok utfordringene med å reise ut. Dette oppdraget skal også løses. For dere som har holdt fortet på hjemmebane er naturlig nok hjemkomsten etterlengtet. Det er alltid godt å få ektefelle/samboer/kjæreste/partner, far, mor, søster, bror, sønn, datter eller en kamerat hjem igjen. Og dere har all grunn til å være stolte av innsatsen. Vi er også stolte av den innsatsen dere har lagt ned. Dere har også bidratt til å løse oppdraget. Forventningene er store og utfordringene likeså. At det tar litt tid å komme i normalt gjenge igjen er slett ikke uvanlig. Gi hverandre den tida det tar. Alle brikker faller ikke på plass den første uka. I denne brosjyren gir vi dere noen gode tips og råd på veien. Du finner også de nødvendige adresser og telefonnumre dersom du ønsker kontakt. Husk: Vi stiller opp for dere! Lykke til videre! Sjef Hærens styrker
3 INNLEDENDE OM BROSJYREN Hensikten med denne informasjonsbrosjyren er å komme med en del positive råd og ideer i forbindelse med hjemkomst og gjenforening etter endt tjeneste i utlandet. Vi vet at rådene ikke vil angå alle, men ønsker å synliggjøre mulige utfordringer dere kan stå overfor. Denne brosjyren blir sendt til personell som har tjenestegjort i utlandet og deres nærmeste familie/venner. Internasjonal tjeneste fører med seg nye arbeidsoppgaver og mange nye opplevelser. De hjemme har også hatt en periode med andre arbeidsoppgaver og økt ansvar. Utenlandstjeneste påvirker med andre ord både den som er ute og de som er hjemme. Et menneske utvikler og forandrer seg stadig. Internasjonal tjeneste er på mange måter ulikt et vanlig liv. Den kan inneholde sterke opplevelser som vil prege den tjenestegjørende. Også hjemme har livet fortsatt i denne perioden, med hendelser som kan ha preget det vante liv. I denne brosjyren ønsker vi å rette fokus mot noen utfordringer som er vanlige i forbindelse med hjemkomst etter lengre tids atskillelse.
4 TIL ALLE TJENESTEGJØRENDE Når du nå skal hjem til familie og venner kan det være nyttig å tenke gjennom noen forhold som har betydning for både deg selv og dine nærmeste. Vi vet av erfaring at både den tjenestegjørende og de hjemme kan ha forandret seg i løpet av utenlandsoppholdet. På hver deres måte vil dere sitte igjen med mange opplevelser, noen positive og gode, men kanskje også noen som kan oppleves vanskelig. Bli ikke overrasket dersom familie og venner ikke er like interessert i din periode ute som du er. Husk at de hjemme har måttet klare seg uten ditt nærvær, og at de har sine egne opplevelser og erfaringer som de også har behov for å dele. HJEM TIL EKTEFELLE/SAMBOER I ethvert parforhold er kommunikasjon avgjørende. Når du nå kommer hjem er det viktig at du gir ektefelle/samboer mulighet til å få høre om hva du har vært gjennom i din tid ute. Like viktig er det at du tar deg tid til å lytte til din ektefelle/samboer. De har også en historie å fortelle. Både du og din partner kan ha store forhåpninger til samlivet etter lang tids atskillelse. Det er ikke gitt at alt vil bli like enkelt den første tiden etter hjemkomsten. Det kan ta tid før man følelsesmessig klarer å bygge opp igjen og normalisere et forhold. Dere har nå levd i to ulike verdener over tid nå skal dere møtes og finne tilbake til en normal hverdag. Gi hverandre tid og still ikke for mange krav (verken dag eller natt) Ikke vær for snar til å kritisere de hjemme for de avgjørelser som er tatt mens du var borte. Husk at du overlot ansvaret for både hus og hjem, kanskje også økonomi, til ektefellen/samboeren. Vær forberedt på at nye rutiner er innført som kanskje i tillegg fungerer bedre enn før. Husk at din partner har like stort behov for å snakke om sine opplevelser, som du har for å snakke om dine. Ta noen dager fri sammen! Ta ditt ansvar for hus og hjem!
5 BARN/UNGDOM Et barn lever i en kort tidsdimensjon. Et veldig ungt barn har ikke noe tidsbegrep. Dets tid er her og nå, det fins verken i går eller i morgen. I en alder av 2-3 år har ikke barnet begrep om tid. Bare det som fins mellom å våkne og sovne eksisterer. Dersom barnet ikke ser eller hører noe fra en person, eksisterer ikke denne for barnet. Etter hvert som barnets minne utvikles, blir viktige personer virkelige. Det klarer å forholde seg til en stemme på telefonen og kjenner igjen bilder. I 5-8 års alder begynner barnet å danne seg begrep om tid. Barnet begynner å forstå hva mandag og tirsdag er, og det betyr at dagene kommer i en bestemt rekkefølge. Det fins altså en fortid og en fremtid. I lav tenåringsalder kan barnet tenke noen uker eller måneder fremover. Uansett alder på barnet tiden du har vært ute har vært lang. Vær oppmerksom på at mindreårige barn kan se på deg som en fremmed. Gi dem tid til å bli kjent på nytt. Barna har hatt en periode med bare en av foreldrene hjemme. Vær fleksibel med hensyn til de husreglene som nå gjelder. Vis like mye omsorg for hvert av barna. Barn har behov for å bli sett og hørt. Vær forberedt på utagerende adferd. Dette kan være barnets måte å si fra at det har mislikt ditt fravær, eller uttrykk for frykt for at du igjen skal bli borte. Vær forberedt på at barnets humør kan svinge fra latter og glede, til sorg og sinne. Ikke fortell barna om krigsopplevelser. De har små forutsetninger for å forstå dem fullt ut.
6 FORELDRE Mange foreldre opplever perioden hvor deres sønn eller datter er i utenlandstjeneste som tung. Av erfaring vet vi at mange sliter med bekymring. Dette skyldes ofte flere forhold. Dels at de er dårlig informert om hvor dere tjenestegjør og hvilke oppgaver dere har, dels at de vet lite om operasjonsområdet og trusselnivå, og dels at dere er langt unna. En naturlig del av det å bli voksen er å forlate far og mor. Det forandrer ikke det faktum at dere alltid vil være deres foreldres barn. Det er viktig å finne en sunn og god balansegang i forhold til sine foreldre, men det er en viktig erkjennelse at de også har behov for tid sammen med deg når du kommer hjem. Foreldrene dine har sett frem til å ha deg hjemme igjen. Er du alene, så reis først hjem siden til hybel/leilighet. Gi deg god tid hjemme la roen sige inn over kropp og sinn. Gi foreldre anledning til å fortelle om sine opplevelser mens du var ute. Bruk tid til å fortelle om dine opplevelser land og kultur. OMGIVELSENE Du har opplevd mye og kan være full av historier. Bli ikke overrasket dersom venner/arbeidskamerater etter noen tid mister interessen for det du har vært med på. Det kan ta lang tid å komme inn i normal gjenge igjen. Gi deg selv den tiden! For de av dere som går over til arbeidsoppgaver eller studier i det sivile, kan overgangen ofte føles stor. Det miljøet dere har vært en del av 24 timer i døgnet i flere måneder er borte. En vanlig opplevelse vil være tomhet og rastløshet. Bruk tid på å innrette deg til det nye livet, men hold også gjerne kontakt med personer du har tjenestegjort sammen med. Disse vil forstå hvordan du har det! Det er viktig å dele dine opplevelser med andre, men det er også viktig å rette blikket fremover. Det normale liv er her hjemme ikke der ute!
7 INFORMASJON TIL FAMILIEN HVA ER HJEMKOMST? Det er når en tjenestemanns/kvinnes familie gjenforenes etter et lengre fravær. På lik linje som man forberedte seg på fraværet, er det viktig å forberede seg på hjemkomsten. Hjemkomst er ofte forbundet med glede og forventning, men også en viss spenning og kanskje nye utfordringer. På lik linje som den tjenestegjørende har opplevd mye, har dere hjemme også hatt deres opplevelser. Atskillelse og gjennomgang av det som har skjedd, både hjemme og i tjenesten, vil gi nye perspektiver til parforholdets/familielivets hverdagslige ting. Et fravær kan: vare en kort periode eller et år være forberedt lang tid i forveien være noe som må takles på kort varsel UTFORDRING Fraværet kan gi familien en mulighet til utvikling og fornyelse Hjemkomst etter en fraværsperiode kan være en utfordring
8 HVORDAN FORBEREDE EN HYGGELIG HJEMKOMST? God kommunikasjon er alltid en bærebjelke etter lengre tids fravær. De hjemme vil kunne lure på: hvor mye har han/hun forandret seg? har jeg disponert pengene våre rett i tiden som er gått? har jeg oppdratt barna riktig? må jeg redusere mine aktiviteter, og får jeg besøkt mine venner like ofte som før? vil vi fortsatt ha noe å snakke om? har han/hun hatt opplevelser som jeg ikke vil kunne forstå? vil min innsats med hus og hjem bli verdsatt? hva skal den som kommer hjem begynne med arbeid/studier? har den som kommer hjem spesielle ønsker? Den tjenestegjørende vil kunne lure på: vil familien fortsatt behøve meg? vil barna kjenne meg igjen? hvordan gikk det her hjemme mens jeg var borte? vil de være glad over å se meg igjen? vil jeg oppleve interesse for det jeg har opplevd? vil mitt gamle nettverk være der? Barna vil kunne lure på: hvor lenge vil pappa/mamma bli hos oss? vil vi få lov til å være sammen nå? vil pappa/mamma fortsatt leke med oss? forandres husreglene? HUSK: det er normalt å kjenne usikkerhet så vel som spent forventning.
9 VÆR REALISTISK Det er helt normalt at barna, kona, mannen, foreldre og venner utvikler seg. Det å kommunisere kan være vanskelig til å begynne med. Hver og en har sin historie og opplevelser, og det vil ta tid før dere blir ordentlig kjent med hverandre igjen Rollene har forandret seg: du som har vært hjemme har fått god erfaring i det å administrere et hjem alene, og behersker godt nye og uvante arbeidsoppgaver. Det er viktig å kommunisere de forandringer som er gjort og ikke ta for gitt at den som kommer hjem uten videre er enig i alt. NOEN TIPS FOR HJEMKOMSTEN Gjør den til noe spesielt: planlegg gjerne en dag til en aktivitet sammen. Få alle involvert i forberedelsene. vis synlig glede over at man er samlet igjen! Vær fleksibel innse at mannen/kvinnen kan føle seg trett og kan ha lite overskudd til egne initiativ og ideer. Gi rom for forandringer. Diskuter fremtidige aktiviteter: finn tid til å gjennomføre en familieaktivitet så snart etter hjemkomsten som mulig. Diskuter ideer med familiemedlemmene. NOEN TIPS TIL FORELDRE Ta deg tid til å lytte til de erfaringer og opplevelser din sønn/datter har hatt. Motiver til oppstart eller gjenopptakelse av studier/arbeid. Ikke kritiser hvis din sønn/datter prioriterer å ta en lengre ferie Vær oppmerksom på tiltaksløshet. Noen bruker lang tid på å komme i normalt gjenge. Husk at også du som foreldre kan kontakte Forsvaret på et av numrene på baksiden av denne brosjyren
10 NOEN TIPS TIL EKTEFELLE/SAMBOER/PARTNER HJEMME Når du og den tjenestegjørende er gjenforent: det er fint å være romantisk, men forvent ikke mer enn hva som er mulig unngå stramme tidsskjema Forstå din ektefelle/partners omstillingsreaksjoner: normale omstillingsreaksjoner som har med kommunikasjon, spising, søvnløshet, og noen seksuelle sperrer å gjøre, betyr ikke at din ektefelle/partner er misfornøyd med deg eller familien. Slike fenomener er vanlige. Snakk sammen om det som oppleves vanskelig, det hjelper sjelden å tie ting i hjel. Begrens pengebruken: selv om man gjerne har en del penger mer enn vanlig etter en internasjonal operasjon, er det viktig ikke å venne seg til et kunstig høyt pengeforbruk. Vær nøktern! Det gjelder begge! Forutse uante reaksjonsmønstre: ektefelle/partner kan kanskje virke såret over at du har lykkes hjemme og med barna. Dette er normalt. AVSLUTTENDE BETRAKTNING Mens man er i tjeneste er det ytterst vanskelig å følge med hvordan en forandrer seg. Det kan virke som en generell misoppfatning at ingen forandrer seg hverken den hjemme eller den ute. Hjemkomsten kan være full av overraskelser hvis man ikke har tenkt gjennom dette i det hele tatt. Når man begynner i tjenesten, tenker man ikke nødvendigvis på at livet hjemme fortsetter som før. Også der blir man nesten daglig møtt av nye utfordringer. Tingene som tidligere ble utført med en godt fungerende arbeidsfordeling må nå tas hånd om av bare den ene. Det å lære noe nytt gjør en alltid glad og fornøyd, og selvfølelsen øker. Tiden for de hjemme kan også være vanskelig. Ting kan for eksempel skje med barna. Nå må man takle sakene alene, uten å kunne overveie en riktig holdning med den andre. Iblant takler man utfordringene fint, men noen ganger må man arbeide lenger med dem.
11 Når dere nå kommer sammen igjen med ektefelle/samboer, barn, foreldre og venner, husk at dere over lengre tid har vært atskilt. Bruk tiden godt og gi hverandre rom til igjen å finne tilbake til hverandre. Det normale vil være at det tar tid bli derfor ikke bekymret hvis dere føler dere litt fremmede ovenfor hverandre. Det går over! LYKKE TIL MED HJEMKOMST OG TILBAKEVENDING TIL DET NORMALE LIV! GODE TIPS Dersom du vil prate med noen om personlige ting, er du velkommen til å ta kontakt med instanser som jobber med internasjonale operasjoner. Det samme hvis du har hatt opplevelser som over tid fører til søvnforstyrrelser, uro eller ubehagelige tanker. SANITETSKONTORET INTOPS STABSPREST HSTY (INTOPS) TELEFONNR: PÅRØRENDEKONTAKT SJEF INTOPS SEKSJON NASJONAL MILITÆRMEDISINSK POLIKLINIKK MOB: REGIONALE MENTALHYGIENELAG/STRESSMESTRINGSTEAM MHL NORD - NORGE MOB: MHL TRØNDELAG MOB: MHL VESTLANDET MOB: MHL ROGALAND MOB: MHL ØSTLANDET MOB: Ta gjerne kontakt med din nærmeste lokale FN-/Nato veteranforening. Som medlem vil du få tilsendt medlemsbladet Sjekkposten og kan delta på møter og samlinger med andre veteraner. For mer informasjon: FN VETERANENES KONTAKTTELEFON (24 TIMER)
12 INFORMASJON TIL PERSONELL OG DERES NÆRMESTE FAMILIE ETTER ENDT INTERNASJONAL TJENESTE. Design: Forsvarets mediesenter (FMS) Inhold: HSTY stab Foto:Forsvarets mediesenter (FMS), HSTY
Barn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerTil et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne
Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerNår en du er glad i får brystkreft
Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
DetaljerHar du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
DetaljerKARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)
THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema
DetaljerTil deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
DetaljerEtterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no
Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no
DetaljerFormålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.
Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
Detaljerrører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.
Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerOmsorgstretthet egenomsorg
Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerFEM REGLER FOR TIDSBRUK
FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
DetaljerIkke trekk ut avskjeden i barnehagen!
Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er
DetaljerEt vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test
Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan
DetaljerEverything about you is so fucking beautiful
Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerTIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)
TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerOPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE
LEvEL:UNG Bli en god kjæreste OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE 1 Innhold INNLEDNING... 2 KURSREGLER... 3 Trinn 1 FORTID... 4 Jeg reiser tilbake til min fortid... 4 Du skal nå lage kollasj...
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerFRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012
FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerEn gave fra et liv til et annet Testamentariske gaver i Frelsesarmeen
En gave fra et liv til et annet Testamentariske gaver i Frelsesarmeen Kjære leser Frelsesarmeen har i årenes løp hjulpet mange mennesker, blant annet takket være testamentariske gaver. For mange kan det
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerNår mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:
Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn
DetaljerFamilie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)
Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24) Din mening om ditt familiemedlems siste innleggelse i en intensivavdeling. Ditt familiemedlem har vært pasient i vår intensivavdeling.
DetaljerÅ gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.
VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerKonf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise
Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes
DetaljerOversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11
Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de
Detaljer8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
DetaljerMotivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!
Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Barnepleierkonferansen 26. april 2013 Tove Helen Tronstad En blekksprutjobb i konstant bevegelse krever God kompetanse Tilstedeværelse Ansvarlighet
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerTipsene som stanser sutringa
Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for
DetaljerRadar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?
Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerMann 21, Stian ukodet
Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:
DetaljerHVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk
HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre
DetaljerVi hjelper hverandre «Mitt barn er ikke som andre barn. Det hadde vært fint å snakke med noen i samme situasjon!»
Vi er her for deg! Bli medlem i NFU Har du eller noen i familien et barn som er annerledes enn andre barn som er like gamle? Ønsker du å møte og snakke med noen om gleder og sorger du har med barnet ditt?
DetaljerOPPLYSNINGER OM HVORDAN DU OPPLEVER AT DIN HELSE INNVIRKER PÅ HVERDAGEN.
OPPLYSNINGER OM HVORDAN DU OPPLEVER AT DIN HELSE INNVIRKER PÅ HVERDAGEN. Dette er spørsmål som prøver å belyse hvor godt eller dårlig du har det, det som kalles livskvalitetsmåling. I de fleste spørsmålene
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerRusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.
Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan
DetaljerMaler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.
Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som
DetaljerTerry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.
DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,
DetaljerFaktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag
Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel
Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier
DetaljerForedrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den
Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerNÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN
NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN HVA ER EN BARNEHAGE? Barnehager er så vidt forskjellig at det er uråd å fortelle alt om barnehagen i et skriv som dette. Men alle har likevel noe til felles. For å
DetaljerTil foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
DetaljerKOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.
INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.
DetaljerHvordan tror du jeg har hatt det?
Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis
DetaljerVi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.
Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin
DetaljerNår mamma, pappa eller et søsken er syk
MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske
DetaljerKan Du Hundespråk? En Quiz
Kan Du Hundespråk? En Quiz Hunder kommuniserer primært gjennom kroppsspråk, lukter og lyder. Det er en god idé å lære seg det grunnleggende innen dette området for å kunne forstå hunden bedre. Prøv å svare
DetaljerStolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»
1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er
DetaljerPrestfoss skole Sigdal kommune
SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en
DetaljerVelg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN
F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN
DetaljerSorgvers til annonse
Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.
DetaljerLitt generell info om registreringene:
Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerMinnebok. Minnebok BOKMÅL
Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er
DetaljerKATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.
KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
Detaljeroperasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus
operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.
DetaljerTESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.
TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig
DetaljerOmstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt
Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende
DetaljerRYDDE MANUAL. eva isachsen rom for sjelen
RYDDE MANUAL eva isachsen rom for sjelen 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har gjort
DetaljerHjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune
Hjelp og oppfølging etter 22. juli Ringerike kommune SAMHOLDET OG FELLESKAPET VISER OSS VEI Det som skjedde på Utøya og i Oslo 22. juli vil prege oss i lang tid fremover. Vår fremste oppgave er å ivareta
DetaljerHva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere?
Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? 3 vanlige feil de fleste gjør som dreper veksten i vår bedrift: 1. Vi gjør det om oss. Selvfølgelig ønsker du å dele det du selv
DetaljerBarn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.
Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil
Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,
DetaljerSosial kompetanseplan for Midtbygda skole
Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn
DetaljerSTORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til
STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens
DetaljerI parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA
THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.
DetaljerForeldre- rollen. overgangs- fasen. h"p://wiseful.no/nyheter- ungdom/ne"verk- for- ungdomsforeldre/ PSYKOLOGSPESIALIST ANNE- KRISTIN IMENES
Foreldre- rollen i overgangs- fasen PSYKOLOGSPESIALIST ANNE- KRISTIN IMENES NØTTERØY KOMMUNE 2015 h"p://wiseful.no/nyheter- ungdom/ne"verk- for- ungdomsforeldre/ Supporterrollen h"ps://kulturakademietbarcelona.wordpress.com/2013/03/05/fotballkamp-
DetaljerVelg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg
VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg
DetaljerKvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket
Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerDONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer
DetaljerAlterets hellige Sakrament.
Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det
DetaljerVennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet
Vennskap Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet Prosess Hold en innledning slik at elevene har god kunnskap om temaet de skal arbeide med Bruk forslagene til spørsmål eller lag egne Skriv spørsmålet
DetaljerKoiKoi: Barnekompendiet
KoiKoi: Barnekompendiet 1. Om kjønn hos Ankoi Opptakstprøvene Den første natten av KoiKoi samles alle av hvert kjønn for å holde MannRit, NukRit og KvinnRit. Din rolles kjønn ble avgjort på en av disse
DetaljerIndividuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan
Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på
DetaljerIndividuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan
- for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til
DetaljerDIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?
INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret
DetaljerSnakk om familieutfordringer
Snakk om familieutfordringer Vi er opptatt av at det skal være så enkelt som mulig å sy sammen veteranfamiliens liv etter et internasjonalt oppdrag. Stadig flere reiser ut, både fire og fem ganger. Det
DetaljerNOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER
NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse
DetaljerPÅRØRENDESTEMMER KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR
PÅRØRENDESTEMMER Landsforbundet Klikk å redigere Mot tittelstil Stoffmisbruk KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR PRIORITERINGER I FOREBYGGENDE INNSATS Universelle tiltak som retter seg mot hele befolkningen antas
DetaljerBØSK klubbens verdier og retningslinjer. www.bosk.no
BØSK klubbens verdier og retningslinjer www.bosk.no HEFTETS FORMÅL Verdier og retningslinjer Bjugn/Ørland Skøyteklubb ble stiftet i oktober 1981. Klubben driver med bredde- og mosjonsaktivitet på is for
DetaljerNonverbal kommunikasjon
Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold
Detaljer