Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen. Bakgrunnsnotat som grunnlag for strategisk plan

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Bakgrunnsnotat som grunnlag for strategisk plan

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 4 2. DEFINISJONER OG BETEGNELSER 5 3. BAKGRUNN Geografi Utvikling Strategisk plan Revidert strategisk plan Bydel Alna DEMOGRAFI Befolkning Befolkningsprognoser LEVEKÅR Befolkningens levekår 16 Utdanning 16 Norsk som andrespråk 18 Sysselsetting 19 Inntekt 21 Fattigdom og barnefamilier 22 Helse og folkehelse 24 Sosialhjelp og bostøtte 25 Boligsituasjon Geografiske forskjeller i levekår innad i bydelen BYUTVIKLING OG MILJØ Byutvikling Miljø Groruddalssatsingen ØKONOMI - BUDSJETTRAMMER, ÅRLIGE EFFEKTIVISERINGSKRAV OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER Budsjettrammer Kriteriesystemet Økonomiske konsekvenser 32 2

3 8. TEKNOLOGI OG INNOVASJON I HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN REHABILITERING OG SAMHANDLING ORGANISATORISKE OG STRUKTURELLE ENDRINGER I PERIODEN OPPSUMMERING 43 3

4 1. Innledning Bydelens strategiske plan skal gi overordnede føringer for bydelens prioriteringer og styring av bydelen i strategiperioden, og skape grunnlag for økonomiske prioriteringer og langsiktige omstillingsprogrammer innenfor de vedtatte budsjettrammene. Parallelt med utarbeidelse av strategisk plan for perioden 2013 til 2016 er dette bakgrunnsnotatet utarbeidet. Notatet beskriver status med hensyn til demografi, levekår, samt belyser utfordringer som følge av befolkningsendringer og organisatoriske- og strukturelle endringer i bydelens tjenester. Strategiske hovedutfordringer i kommende fireårsperioden kan fordeles langs følgende linjer: økonomiske, demografiske, levekårsmessige, teknologiske og organisatoriske. Når det gjelder de økonomiske rammene, så er det forventet at bydelen får redusert budsjettrammene med 85 millioner kroner i perioden , og det vil være nødvendig å gjennomføre langsiktige og strukturelle omstillinger. Samtidig kommer den teknologiske utviklingen til å stille nye krav til bydelen. Bydelen ser imidlertid etter potensialer i den nye teknologien for å imøtekomme endrede budsjettrammer. Bydelen har per i dag også et manglende samsvar mellom budsjettrammer og tjenesteproduksjonen i enkelte tjenester. Befolkningssammensetningen i bydelen vil endre seg fram mot det er forventet en befolkningsvekst i aldersgruppene 6-19 år og år, samtidig som aldersgruppen år vil få en reduksjon. Samtidig vil et betydelig antall innvandrere snart bli alderspensjonister. Selv om det går bra med mange innbyggere i Bydel Alna, er andelen sysselsatte i bydelen lav i forhold til gjennomsnittet i Oslo. Det er særlig lav andel sysselsatte blant innvandrerkvinner fra bestemte land. Det er videre en relativt stor barnefattigdom i Bydel Alna. Barnefattigdommen rammer hovedsakelig barn fra innvandrede familier og familier med en eller ingen lønnsinntekt. God språkutvikling og norskferdigheter skaper godt grunnlag for utdanningsløpet og gode læringsresultater. Altfor høyt antall barn har imidlertid for dårlige språkkunnskaper når de starter i skolen. Det er videre fortsatt høyt bortvalg av videregående skole, noe som medfører stor risiko for fremtidig fattigdom og utenforskap. Samhandlingsreformen og rask utskrivning fra sykehus pålegger kommunen et større oppfølgingsansvar. Det er samtidig økte forventninger og krav innenfor helsepolitikken til forebyggingsarbeid. Dokumentasjonskravet i forvaltningen øker også. På den andre siden øker forventninger i befolkningen til offentlige tjenester, og bydelen erfarer at det kan oppstå en avstand mellom mange innbyggernes privatøkonomiske velstandsutvikling og bydelens tjenestetilbud. 4

5 2. Definisjoner og betegnelser Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge. Norskfødte med innvandrerforeldre er født i Norge, men har to foreldre som er innvandrere. Alternativt kan også brukes etterkommere av innvandrere, eller nordmenn med innvandrerbakgrunn. Flyktning de som i følge Utlendingsdirektoratets flyktningregister har flyktningstatus og har fått oppholdstillatelse i Norge. Fødeland er hovedsakelig mors bosted da personen ble født. Landbakgrunn for innvandrere er dette eget fødeland. For norskfødte er dette foreldres eventuelle utenlandske fødeland. Ikke-vestlig og vestlig Tidligere brukte SSB ofte en todeling av innvandrerne, fra «vestlige land» og «ikkevestlige land». De vestlige landene var i Vest-Europa, Nord-Amerika og Oseania, mens resten var ikke-vestlig. Denne todelingen benyttes ikke lenger av SSB. Hovedvekten legges nå på verdensdeler. Der det er behov for å slå disse sammen til hovedgrupper, brukes nå oftest mer nøytrale betegnelser: EU etc.: EU/EFTA-land, USA, Canada, Australia og New Zealand Afrika, Asia etc.: Europa utenom EU/EFTA land, Asia (inkludert Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand. Innvandrerbefolkningen og/eller personer med innvandrerbakgrunn brukes i denne utredningen som en fellesbetegnelse på innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i de tilfeller hvor det er en relevant samlebetegnelse, eller viser til forskning mv hvor denne betegnelsen er brukt. SSB har erstattet betegnelsen «innvandrerbefolkningen» med «innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre», og om andre bruker SSB betegnelsen «den øvrige befolkningen». Kilde: SSB 5

6 3. Bakgrunn 3.1 Geografi Bydel Alna ble etablert i forbindelse med bydelsreformen i Bydel Alna er en av Oslos største bydeler med en befolkning på personer, et areal på 13,7 km² og omfatter Groruddalens sørøstlige deler fra Brynseng til kommunegrensen mot Lørenskog. Boligområdene ligger i hovedsak langs T-banelinje 2 fra stasjonene Brynseng til og med Ellingsrud. Delbydelene i Bydel Alna heter; Furuset, Ellingsrud, Lindeberg, Trosterud, Haugerud (Hellerudtoppen), Tveita og Teisen. Stovner Grorud Bjerke Lørenskog Gamle Oslo Østensjø 6

7 3.2 Utvikling Det har pågått en kontinuerlig utvikling av organisasjonen til dagens struktur med 15 resultatenheter. Bydelen har deltatt i kvalitetkommuneprogrammet og i utviklingsprogrammer som Stifinner n i regi av Kommunenes sentralforbund (KS), og utviklet et helhetlig styringssystem der det legges vekt på dialog med brukere, ansatte og beboere for øvrig. Bydelen har hatt god økonomistyring og gjennomført betydelige omstillingsprosesser samtidig som en har klart å opprettholde gode tjenester. Det er gjennomført flere store satsinger knyttet til tjenesteproduksjonen som Haugentunet boliger, Barneslottet barnehage på Trosterud og boliger for kommunal utleie i Tevlingveien på Lindeberg. Det boligsosiale arbeidet som Tevlingveien inngår i, har fokus gjennom bl.a. Boligsosialt Utviklingsprogram (BOSO). BOSO er et samarbeid mellom Husbanken region øst, Bydel Alna og andre kommuner/bydeler. Bydel Alna ligger langt framme når det gjelder forebyggende arbeid. Dette gjelder ikke minst på barne- og ungdomsfeltet der det kriminalitetsforebyggende arbeidet i samarbeid med politi, skoler og frivillige organisasjoner har oppnådd til dels oppsiktsvekkende gode resultater. Bydelen har også fått anerkjennelse for sitt arbeid med en flerkulturell og flerspråklig befolkning, bl.a. OXLO Extra Large prisen i Bydelen driver arbeidet langs tre hovedspor - som ble utviklet gjennom prosjektet Mangfold er hverdagen - som arbeidsgiver, som tjenesteyter og tilrettelegger av lokalsamfunn og frivillighet. Det er inngått partnerskapsavtale med Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) Øst fra Bydel Alna har også inntatt en aktiv rolle som lokalsamfunnsutvikler der miljø- og byutviklingssaker, samarbeid med frivillige organisasjoner og Groruddalssatsingen med bl.a. områdeløft på Furuset og Lindeberg har vært viktige. Bydelen har vært aktiv som pådriver og samarbeidspart i planprosesser på Furuset, Haugerud og Breivoll/Alnabru. Rehabilitering av Tveten gård (i samarbeid med Kulturetaten) og Verdensparken på Furuset (BYM) har vært viktige enkeltsaker, samt mindre møteplassprosjekter på Teisen, Trosterud, Haugerud og Ellingsrud. Områdeløft Furuset har tatt initiativ til nytt bibliotek på Furuset senter. 3.3 Strategisk plan Bydelsutvalget vedtok i sitt møte Strategisk plan for Bydel Alna Strategisk plan tar utgangspunkt i Oslo kommunes kjerneverdier redelighet, respekt, engasjement og brukerorientering. Planen henger nært sammen med bydelens helhetlige styringssystem med kobling til hovedmål, målekort, økonomiplan, budsjett og resultatenhetenes årsplaner. Planen har en enkel struktur basert på følgende visjon, strategiske hovedoppgaver og deloppgaver: Visjon: Mangfold, muligheter og glede Strategisk hovedoppgave: Yte nødvendige og gode tjenester Strategiske deloppgaver: Fremme deltakelse og inkludering i egne tjenester og i lokalsamfunnene Være aktiv pådriver i miljø-, byutviklings- og lokalsamfunnsspørsmål 7

8 Fokusere på helhetlig styring og systematisk måling av resultater for å utvikle bydelens virksomhet Plandokumentet behandler også hovedutfordringer i planperioden, herunder: Levekår Omstilling Utviklingstrekk og rammer Miljøutfordringer Arealutvikling Befolkningssammensetting og levekår Prognoser for befolkningsutviklingen I planperioden har bydelen blant annet oppnådd: Forberedt og gjennomført langsiktige omstillingsprosesser som har bidratt til en økonomi i balanse Etablert fagsenter for barn og unge som koordinerer bydelens samlede tjenester og bistår familier Etablert Barneslottet barnehage Barnehagene har tatt i mot nye brukergrupper ved å opprette gratis korttidstilbud for 4- og 5-åringer, noe som også har medført økt etterspørsel etter ordinære fulltidsplasser Generell vedlikeholdssatsing i barnehagene for å få barnehagene godkjent etter forskrift og miljørettet helsevern Kvalitetssatsing i barnehagene både bydelens egne satsing og Oslobarnehagenes kvalitetssatsing Etablert Haugentunet boliger med 47 boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne og 13 boliger for personer med psykiske helseproblemer Innført brukervalg i hjemmetjenesten for både praktisk bistand og hjemmesykepleie Forberedt og gjennomført overgang til nytt sektorsykehus, Ahus. Etablert Tevlingveien utleieboliger Områdeløft på Furuset og Lindeberg Gjennomført årlig flere ulike kulturarrangementer ved Tveten gård og Nordre Lindeberg gård, samt bidratt til lokale arrangementer som parkdag på Teisen, Furuset-festival, Ellingsruddagene og skidag på Furuset 3.4 Revidert strategisk plan Bydel Alna I juni 2011 ble sak 37/11 - Bydel Alna 2016 vedtatt i Bydelsutvalget, samt behandlet i bydelens ulike råd, komiteer og utvalg. Bydelens hovedutfordringer fram mot 2016 er skissert i saken, og vil danne et vesentlig grunnlag for arbeidet med ny strategisk plan for perioden

9 4. Demografi 4.1 Befolkning Det bor innbyggere i Alna per Det gjør bydelen til nr. 4 etter størrelse i Oslo og den største i Groruddalen. Bydel Alna er en stor kommune i norsk sammenheng, på størrelse med Bodø. Befolkningsveksten i Oslo har vært høy gjennom hele perioden Figur 1 viser befolkningsutviklingen i Bydel Alna sammenlignet med Oslo totalt sett i perioden bydel Befolkningsvekst Oslo og bydel Alna i perioden Hele Oslo Alna 2009 Alna 2010 Alna 2011 Alna 2012 Alna 2008 Oslo 2009 Oslo 2010 Oslo 2011 Oslo 2012 Oslo 0 Kilde: UKE/SSB 0 5 år 6 12 år år år år år år år år år 90+ år 0 Bydel Alnas befolkning økte fra 2011 til 2012 med 1,6 prosent, noe som utgjør 761 personer. Tilsvarende tall for Oslo kommune totalt var 2,3 prosent, eller personer. Bydelen har med dette en noe svakere vekst enn for Oslo kommune totalt sett. Oslo er en ung by sammenlignet med landet, og Alna er en ung bydel. 25 prosent av Bydel Alnas befolkning er under 19 år. Det fødes flere barn i Bydel Alna enn gjennomsnittlig i Oslo: I 2011 ble det født 10,1 barn per 100 kvinner i alderen år i bydelen. Oslo-gjennomsnittet er 8,7 barn per 100 kvinne. Befolkningstallene over er basert på offisielle befolkningstall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) per bydel. Marka og Sentrum er ikke inkludert per bydel og det er heller ikke korrigert for sykehjemsbeboere. Oslo kommune utarbeider derfor egne befolkningsprognoser hvor innbyggerne i Sentrum og Marka er fordelt og hvor sykehjemsbeboerne er tilbakeført til rett bydel hvor de tilhører. De tilbakefører også utenbys sykehjemsbeboere i disse tallene. Disse korrigerte befolkningstallene kalles kriteriebefolkningen. Per aldersgruppe er det forutsatt samme prosentvise endringstakt hvert år som Oslo kommunes befolkningsprognose (SSB). 1 Kriteriebefolkning i bydelen utgjør personer. Kriteriebefolkningen korrigerer for sykehjemsbeboere. (Utviklings- og kompetanseetaten/ssb) 9

10 Hensikten med korreksjonen er blant annet at bydelene skal ha en bedre mulighet til for eksempel å beregne behov for sykehjemsplasser. I henhold til kriteriebefolkningen hadde Bydel Alna per Dette er 63 personer færre enn befolkningstallene til SSB. Dette skyldes som nevn over bl.a. korrigering for sykehjemsbeboere. Befolkningsdataene under viser befolkningsdata ut i fra kriteriebefolkningen og befolkningstallene fra SSB for å illustrere at tallene i de to ulike befolkningsdataene varierer for de øvre aldersgruppene. Figur 2 viser andel av befolkningen i Bydel Alna pr fordelt på aldersgrupper: 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % Kriteriebefolkning Oslo kommunes befolkningsprognoser (SSB) 10,0 % 5,0 % 0,0 % 0-5 år 6-15 år år år år år år år 90 år+ Kilde: UKE/SSB Figur 3 viser hvilke aldersgrupper som hadde den største prosentvise økningen fra 2011 til 2012: 20,0 % 15,0 % 10,0 % Kriteriebefolkning 5,0 % 0,0 % -5,0 % 1,1 % 2,4 % 2,7 % 1,3 % 1,4 % 0-5 år 6-15 år år år år 3,3 % år 0,0 % år 6,2 % år+ år -3,2 % Oslo kommunes befolkningsprognoser (SSB) Kilde: UKE/SSB Aldersgruppen 90+ hadde den største prosentvise økningen fra 2011 til 2012 med 15,9 prosent, noe som utgjorde 46 personer iflg. tall fra SSB. Kriteriebefolkningen som er korrigert for sykehjemsbeboere hadde en økning på 6,2 prosent og dette utgjorde 18 personer. 10

11 Aldersgruppen år hadde den nest høyeste prosentvise økningen på 3,7 prosent og 123 personer iflg. SSB, mens i henhold til kriteriebefolkningen var prosentandelen 3,3, noe som utgjorde 111 personer. Aldergruppen år hadde en økning på 1 prosent, noe som utgjorde 6 personer iflg. SSB, mens korrigerte tall i henhold til kriteriebefolkningen viste en reduksjon på 3,2 prosent, noe som utgjorde 19 personer. Videre i notatet brukes Oslo kommunes befolkningsprognoser (SSB) der ikke annet er oppgitt. Hushold med mange barn Nærmere 1 av 4 husholdninger i Bydel Alna er barnefamilier, og blant barnefamiliene har 5,8 prosent fire eller flere barn. I antall utgjør dette 340 hushold. Hvert av disse husholdene har minimum 4 barn, og minste antall barn som lever i storbarnsfamilier er derav 1 360; dette utgjør ca.13 prosent av den totale barnebefolkningen i bydelen 2. Risikoen for barnefattigdom er betydelig høyere i storbarnsfamilier enn i mindre tallrike familier, og over 38 prosent av bydelens fattige barn bor i storbarnsfamilier 3. Dette gjenspeiles også i bruken av offentlige velferdsordninger, hvor blant annet ca. 7 prosent av sosialhjelpstilfellene i bydelen har fire eller flere barn. Flere av bydelens storbarnsfamilier er berørt av flere forhold som sammen gjør dem ekstra utsatt for vedvarende lav inntekt. For eksempel består ca. 13 prosent av storbarnsfamiliene I Bydel Alna av aleneforsørgere. Hvem flytter inn, hvem flytter ut Som i de fleste andre bydeler er det ca. like mange utflyttere som innflyttere. Det generelle flyttemønsteret i Oslo er at ikke-innvandrere og vestlige innvandrere flytter mot vest, mens ikke-vestlige innvandrere flytter mot øst. Dette flyttemønsteret var spesielt markant i Bydel Alna i , der det var en netto utflytting av 633 personer uten innvandrerbakgrunn, og en netto innflytting på i alt 650 personer med ikke-vestlig bakgrunn. Mønsteret var spesielt tydelig for Trosterud og Furuset. Samme år hadde majoriteten av innflyttere til Hellerudtoppen (Haugerud) ikke-innvandrerbakgrunn. Den typiske innflytter til Bydel Alna er en ung barnefamilie med innvandrerbakgrunn, som har gjort sin boligkarriere ved å flytte ut fra Oslo Indre Øst. Utflyttingen fra bydelen av personer uten innvandrerbakgrunn er størst blant småbarnsfamilier. Nesten 60 prosent av netto utflytterne i Bydel Alna bestod av personer i aldersgruppen 0-5 år og år (småbarn og deres foreldre). Innvandrerbefolkningen, botid og sammensetning Befolkningen i Alna har opphav i 148 nasjoner 5, mot 188 i Oslo totalt. Per utgjør innvandrerbefolkningen 47,3 prosent, dvs. når vi legger sammen innvandrere (de som har innvandret i egen levetid) og norskfødte med innvandrerforeldre (etterkommere). 2 Tall beregnet ut fra data fra SSB 3 Fafo-rapport 2009:38 Barnefattigdom i Norge Omfang, utvikling og geografisk variasjon, Nadim og Nielsen. 4Tall fra 2009; kilde er Oslotrender 2011/Oslospeilet nr Kilde: SSB rapport 2009/22: Innvandreres demografi og levekår i Groruddalen og Søndre Nordstrand 11

12 Figur 4 viser andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre bosatt i bydelen pr , etter egen/foreldrenes opprinnelsesland/landgrupper: 25,0 20,0 21,7 15,0 10,0 7,9 7,2 5,7 5,3 4,2 3,7 4,0 4,0 5,0 2,5 2,3 2,1 3,1 1,4 0,0 Norden Vest-Europa Polen EU-land i Øst-Europa+Kypros Land i tidl. Jugoslavia Øst-Europa ellers Afrika nord for Sahara Etiopia og Eritrea Somalia Afrika sør for Sahara ellers Tyrkia Afghanistan Sri Lanka India 2,0 7,9 4,4 4,1 3,8 2,3 0,4 Irak Iran Pakistan Vietnam Asia ellers Canada, USA, Australia, New Zealand Sør- og Mellom-Amerika Kilde: UKE/SSB I antall utgjør dette: Norden: 566 Vest-Europa: 528 Polen: 949 EU-land i Øst-Europa+Kypros: 485 Land i tidl. Jugoslavia: Øst-Europa ellers: 323 Afrika nord for Sahara: Etiopia og Eritrea: 829 Somalia: 909 Afrika sør for Sahara ellers: 898 Tyrkia: Afghanistan: 701 Sri Lanka: India: 441 Irak: 992 Iran: 923 Pakistan: Vietnam: 855 Asia ellers: Canada, USA, Australia, New Zealand: 92 Sør- og Mellom-Amerika: 525 De største gruppene etter Pakistan er innvandrerbefolkningen fra land i tidligere Jugoslavia, Tyrkia og Sri Lanka. 12

13 Innvandrere i Bydel Alna har lang botid i Norge, og grunnen til dette er at bydelen har en relativt høy andel med etablerte innvandrere fra Pakistan, Tyrkia og Sri Lanka. 6 Personer med flyktningbakgrunn utgjør ca. 40 prosent av alle innvandrere i bydelen, og kan deles i to grupper; etablerte flyktninggrupper med lang botid fra bl.a. Sri Lanka, Vietnam, tidl. Jugoslavia og Iran, og nyere flyktninggrupper som er fra bl.a. Somalia, Afghanistan, Irak og Iran. Innvandring fra Polen og andre nyere EU-land har de siste årene økt også i Alna. Den største innvandringen fra utlandet til bydelen (og Norge i alt 7 ) har de siste år skjedd gjennom familiegjenforening både med nordmenn uten innvandrerbakgrunn, arbeidsinnvandrere og med de nyere flyktninggruppene. I tillegg har bydelen en nasjonalt tildelt bosettingskvote for flyktninger som for 2012 er 33 personer. Flyktninger omfattes av bydelens introduksjonsprogram. I praksis har alle nyankomne innvandrere samme behov for informasjon og veiledning uavhengig av innvandringsårsak. Figur 5 viser antall og andel av innvandrerbefolkning i delbydelene i Alna. Det er store variasjoner mellom delbydelene. Bydelene Alna og Bjerke er de bydelene hvor de interne forskjellene er størst i dette henseende. Norge EU etc. Asia, Afrika etc. Bydel Alna I alt Antall Andel Antall Andel Antall Andel I alt ,7 % ,5 % ,8 % Furuset ,5 % 544 5,6 % ,9 % Ellingsrud ,5 % 311 4,3 % ,2 % Lindeberg ,6 % 288 3,7 % ,8 % Trosterud ,3 % 524 6,1 % ,7 % Hellerudtoppen ,7 % 197 5,9 % ,4 % Tveita ,6 % 385 7,2 % ,1 % Teisen ,9 % 371 6,5 % ,6 % Kilde: UKE/SSB 4.2 Befolkningsprognoser Befolkningsfremskrivning for Oslo kommune viser at de siste årenes høye befolkningsvekst vil fortsette også i årene fremover. Prognosene for Oslo tilsier en vekst i befolkningsantallet på 9 % fram mot 2016, og dette tilsvarer en økning på rundt personer. Høy innflytting av personer i yrkesaktiv alder er den viktigste drivkraften i befolkningsveksten, men på sikt vil høye fødselstall kombinert med en økning i den forventede levealderen utgjøre en viktigere rolle. Det er stor usikkerhet knyttet til befolkningsprognosene. Erfaringene fra tidligere år viser at prognosene ikke alltid treffer godt, og at befolkningsveksten gjerne varierer en god del fra år til år. Prognosene bygger på alderssammensetning, antall personer i fertil alder, planlagte boligprosjekter etc. 6 SSB rapport 2009/22: Innvandreres demografi og levekår i Groruddalen og Søndre Nordstrand 7 Kilde: Stortingsmelding 6/2012, En helhetlig integreringspolitikk 13

14 Planer for bygging av nye boliger vil være en viktig faktor til å kunne indikere i hvilke områder befolkningsveksten er forventet å komme. Det er per i dag kjent at det foreligger planer som skal gi rom for større boligprosjekter i Bydel Alna, men sannsynligvis vil ingen av disse prosjektene bli realisert i planperioden Figur 6 viser befolkningsframskriving for Oslo fram mot 2016: Befolkningsfrasmskrivning Oslo Lavalternativ Mellomalternativ Høyalternativ Figur 6 - Kilde: UKE/SSB Befolkningsfremskrivning for Bydel Alna viser en lavere vekst enn for Oslo totalt sett. Det er forventet en befolkningsøkning på 4 prosent i perioden Figur 7 viser befolkningsendring i prosent i de ulike aldersgruppene basert på befolkningsprognosene i perioden : 25,0 % 20,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % -5,0 % -10,0 % 7,6 % 8,4 % 3,1 % 3,3 % 4,0 % 1,2 % 6-15 år år år år år år år 90 år+ I alt -6,0 % -6,8 % Figur 7 - Kilde: UKE/SSB Befolkningsprognosene for de ulike aldersgruppene i perioden er i faktisk antall: 0-5 år: først en økning med 75 barn til 2013, så liten nedgang på 24 fram mot år: en økning med 423 personer år: en økning med 180 personer år en økning med 455 personer år: en økning med 187 personer 14

15 67-79 år: en økning på 696 personer år: en reduksjon på 50 personer Bydelen vil i kommende år oppleve en betydelig økning i antall eldre innvandrere. Blant ca første generasjons innvandrere er mennesker over 60 år ved inngangen til Av disse er innvandrere over 67 år. For å illustrere utviklingen, nevnes også at førstegenerasjons innvandrere er mellom 50 og 59 år. Hovedtyngden personer -har innvandret fra land i Asia, Afrika og Latin-Amerika 10. Ulike forventninger til hva det vil si å bli gammel, for hvordan eldreomsorg bør ytes, samt språkutfordringer, vil kreve nytenking i alle tjenester som retter seg mot eldre. Endringer i befolkningssammensetningen vil ha innvirkning på bydelens budsjettildeling via kriteriesystemet. 8 BU sak 26/ SSB Oslostatistikken 2012 tabell SSB Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre etter landbakgrunn og alder pr

16 5. Levekår Levekår måles langs mange dimensjoner. Vanlige levekårsparametre er utdanning, sysselsetting, inntekt, helse og bolig. Det er mennesker som skårer høyt eller lavt på levekår. Man kan skåre godt på noen levekårsområder og dårlig på andre. Noen mennesker har en opphoping av svake levekår i livet sitt. Man vet fra forskning at noen levekår henger sammen for eksempel at lavt utdanningsnivå øker sannsynligheten for dårlig helse. Levekårsbeskrivelser bygger på objektive mål, og sier ikke noe om hvordan de som har levekårene, opplever situasjonen. I geografiske områder snakker man også om opphoping av dårlige levekår. Det betyr at området rommer mange mennesker med levekårsulemper (men også mange med helt greie levekår). I Groruddalssatsingen har man valgt å gå inn med ekstrainnsats i slike områder gjennom områdeløftene. 5.1 Befolkningens levekår Utdanning Utdanning er en av de viktigste levekårsfaktorene. Utdanning er viktig i seg selv, og i forhold til hvordan man skårer på andre levekårsområder. Utdanning gir jobbmuligheter, som igjen har betydning for inntekt, som igjen påvirker mulighetene på boligmarkedet og tilgangen til et helsefremmende nærmiljø. Det bor totalt innbyggere i Bydel Alna i alderen 30 til 66 år, og figur 8 viser høyeste fullførte utdanning blant bydelens befolkning i prosent per , i alderen mellom 30 og 66 år: Høyere utdanning - høyere nivå: 7,4 % Ingen eller uoppgitt utdanning: 8,2 % ; Grunnskole: 26,4 % Høyere utdanning - lavere nivå: 21,6 % c Videregående skole: 36,4 % Kilde: SSB I absolutte tall er fordelingen for Bydel Alna følgende: Grunnskole; personer Videregående skole;

17 Høyere utdanning på lavere nivå; personer Høyere utdanning på høyere nivå; Ingen eller uoppgitt utdanning; Figur 9 viser andel innbyggere i bydeler i Oslo per i aldersgruppen år etter høyeste fullførte utdanning per : Ingen utdanning/ uoppgitt utdanning Videre-gående skole Universitet/ høyskole høyere nivå Grunnskole Universitet/ høyskole lavere nivå Søndre Nordstrand 14 % 29 % 26 % 23 % 9 % Nordstrand 9 % 14 % 28 % 36 % 13 % Østensjø 8 % 19 % 27 % 33 % 13 % Stovner 16 % 33 % 26 % 20 % 5 % Grorud 12 % 30 % 30 % 22 % 6 % Bjerke 16 % 21 % 24 % 29 % 10 % Nordre Aker 19 % 8 % 16 % 39 % 18 % Vestre Aker 14 % 9 % 18 % 39 % 19 % Ullern 12 % 8 % 16 % 38 % 26 % Frogner 11 % 8 % 18 % 39 % 24 % St.Hanshaugen 10 % 8 % 19 % 40 % 24 % Sagene 5 % 9 % 16 % 45 % 24 % Grunerløkka 11 % 11 % 21 % 39 % 18 % Gamle Oslo 12 % 16 % 22 % 35 % 15 % Alna 13 % 27 % 27 % 25 % 8 % Oslo i alt 12 % 14 % 21 % 36 % 17 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Kilde: SSB/NAV Lite skolebakgrunn i mange grupper Sammen med bydelene Stovner, Grorud og Søndre Nordstrand har Bydel Alna prosentmessig flest innbyggere i Oslo bydelene med grunnskole som høyeste utdanning. Utviklings- og kompetanseetaten (UKE) regner med at den reelle andelen med/uten grunnskole er enda høyere enn statistikken viser siden det i Alna, og i Groruddalen for øvrig, bor mange innvandrere med ukjent utdanningsnivå. Det er ellers verdt å merke seg at lav utdanning går igjen i både den norske og innvandrede del av befolkningen. Alna er imidlertid en stor bydel, og det finnes nærmere mennesker med høyere utdanning, av lavere eller høyere grad. Dette er ressurser som er lett å glemme fordi levekårstilnærmingen ofte får problemfokus. Andelen med laveste /ingen utdanning i bydelen er omtrent likt fordelt mellom kvinner og menn. Bydelens egne beregninger tilsier at det er et betydelig antall analfabeter og funksjonelle analfabeter i bydelen, særlig blant kvinner anslått til ca For barnas skoleprestasjoner er foreldrenes sosiale bakgrunn og utdanningsnivå viktigere enn innvandrerbakgrunn 12. I den sammenheng bør man merke seg at det særlig er mange mellom 11 BU-sak : Grunnlag for bydelens strategi for å fremme norskferdigheter blant voksne. 12 NOU 2012:14, Mangfold og mestring 17

18 25 og 29 år i Bydel Alna med lav eller ingen utdanning. Hvem disse er bør undersøkes nærmere, siden mange er i aldre for å stifte familie og blir fedre og mødre til skolebarn som skal følges opp, med utfordringer det kan innebære. Til sammen dreier det seg om personer, eller 1/3 del av alle i denne aldersgruppen i bydelen, og 1/8 del av denne gruppen i Oslo i alt. Bortvalg av videregående skole og ungdom registrert hos NAV Bydelens elever har den høyeste fullføringsgraden i videregående skole av alle Groruddalsbydelene og Søndre Nordstrand. Bydelen har likevel et høyt antall ungdom som ikke fullfører videregående skole. Det anslås at ca. 600 ungdommer under 24 år står utenfor skole, det etablerte arbeidsmarkedet, eller annen sysselsetting. Problematikken gjelder i hovedsak gutter 13. Norsk som andrespråk Barn Norsk er nøkkelen til økonomisk selvhjulpenhet og deltakelse på mange samfunnsområder - i arbeidsliv, i utdanning, nærmiljø og lokalsamfunn 14. Barnehagene er det første stedet utenfor familien der barn kan tilegne seg gode språkferdigheter. Gode, språkstimulerende barnehager kan bidra til bedre læringsresultater senere i utdanningsløpet og forebygge bortvalg i videregående skole. Bydelen har ca. 90 prosent barnehagedekning. En viktig utfordring for bydelen er imidlertid å få foreldrene til å sende barn regelmessig til barnehage. Minoritetsspråklige elever i skolen Barn og unge fra innvandrerfamilier utgjør 57,3 prosent i aldersgruppen 0 til 19 år i bydelen per I 2011 var ca. 70 prosent av barn i kommunale skoler i Bydel Alna registrert som minoritetspråklige elever. Det er et omdiskutert begrep som brukes av Utdanningsetaten. Her varierte andelen fra 45 prosent på Bakås skole til 96 prosent på Gran skole. De som registreres som minoritetsspråklige er barn av to innvandrerforeldre og barn som har én av foreldrene med et annet morsmål enn norsk, samisk, dansk og svensk. Tallet sier ikke noe om hvor godt eller dårlig elevene behersker norsk. En bedre indikator hadde vært hvor stor andel det er som trenger å forbedre norskferdigheter i forhold til sin alder. Voksne Norskkravene for voksne er blitt skjerpet på ulikt vis de senere år og har betydning for muligheten til å komme i jobb. Norsktest må avlegges når man søker om å delta på kvalifiseringskurs til NAV. Norskprøve kreves på arbeidsplasser i Oslo kommune på sykehjemmene, i barnehagene, og varsles i hjemmetjenesten og renhold. Personer som ikke kommer fra EU/EØS og som ønsker å bosette seg i Norge, samt alle som søker om norsk statsborgerskap må enten ta et bestemt antall timer i norsk (600 timer) eller dokumentere norskferdigheter gjennom en prøve. Det er Oslo voksenopplæring (VO) som har ansvar for norskopplæring. Per januar 2013 er det ikke mulig å få tall på hvor mange innbyggere i Alna som deltar i norskopplæringen, fordi Oslo VO ikke registrerer deltakerne på bydel. 13 SSB rapport 2009/22: Innvandreres demografi og levekår i Groruddalen og Søndre Nordstrand 14 Se også BU-sak 2011: Grunnlag for strategi for å fremme norskferdigheter blant voksne 18

19 Ulike kilder viser imidlertid at det blant voksne i bydelen, og blant bydelens ansatte, er det behov for å bedre norskferdigheter. Sysselsetting En sentral levekårsvariabel er sysselsetting. Deltakelse i arbeidslivet er også en viktig faktor for sosial inkludering. Antall sysselsatte bosatt i Oslo per 4. kvartal 2010 var totalt , noe som gir en sysselsettingsandel på 69,4 prosent. Figur 10 viser sysselsetting/yrkesfrekvens 15 i bydelene 4. kvartal 2010: Sysselsetting/yrkesfrekvens i prosent etter bostedsbydel (4. kvartal 2010) ,4 68,6 72,7 73,0 75,2 72,3 71,0 69,7 71,7 65,5 62,8 59,4 63,5 69,9 71,2 62,5 Søndre Nordstrand Nordstrand Østensjø Alna Stovner Grorud Bjerke Nordre Aker Vestre Aker Ullern Frogner St.Hanshaugen Sagene Grünerløkka Gamle Oslo Oslo i alt Kilde: UKE/SSB Tabellen over viser andel sysselsatte i aldersgruppen år pr Yrkesfrekvensen i Bydel var på 63,5 prosent, noe som er lavere enn snittet i Oslo totalt sett. Alle Groruddalsbydelene og Søndre Nordstrand ligger lavere enn Oslo-snittet. Ser vi derimot på andel sysselsatte i kategorien ikke-vestlig bakgrunn, lå Alna over Oslosnittet for denne kategorien: 55,8 prosent i Alna mot 52,5 prosent i Oslo. Andel sysselsatte blant Alnas befolkning uten innvandrerbakgrunn (de norske ) var i 2009 derimot lavere enn Oslo totalt for denne kategorien: 69,9 prosent i Alna mot 74,5 prosent i Oslo. Selv om andelen sysselsatte blant ikke-vestlige innvandrere er større i Alna enn Oslo gjennomsnittet for denne kategorien, så har Alnas fattigdom en klar etnisk dimensjon. Mange som er i arbeid, oppnår ikke høye nok inntekter til å komme over lavinntektsgrensen. For mange vil likevel det å komme i arbeid være viktig for å redusere eller komme ut av fattigdom. Kvinner er undersysselsatt Det er imidlertid en sterk undersysselsetting blant Alnas kvinner i enkelte landgrupper. For noen nyere flyktninggrupper ligger sysselsettingen så lavt som på 25 prosent. Men også blant landgrupper dominert av familiegjenforente til etablerte arbeidsinnvandrerfamilier er sysselsettingsfrekvensen lav. Ingen eller liten skolebakgrunn er trolig en viktig forklaring i tillegg til mangel på arbeidserfaring, kjønnsrollemønster og ikke minst dårlige norskferdigheter reelt og selvopplevd Sysselsatte år i 4.kvartal i prosent av antall bosatte samme alder per 1.1. påfølgende år 16 ECON/IMDi 2009: Hjemmeværende kvinner i Groruddalen 19

20 Laveste andel sysselsatte innvandrere blant kvinner i Alna i følge SSB, oppført i rapporten Innvandrers demografi og levekår i Groruddalen og Søndre Nordstrand fra , var følgende landgrupper: Somalia, 25 prosent Irak, 27 prosent Pakistan, 31 prosent Tyrkia, 38 prosent Marokko, 40 prosent Figur 11 viser sysselsetting/yrkesfrekvensen fordelt på menn og kvinner i bydelene: Sysselsetting/yrkesfrekvens i prosent etter bostedsbydel og kjønn (4. kvartal 2010) ,2 69,9 67,5 67,2 73,1 72,9 75,8 74,3 73,0 72,6 72,3 72,3 73,0 74,7 70,3 69,2 71,0 67,0 67,0 65,9 64,0 67,0 64,1 59,7 59,8 54,8 72,6 73,1 67,4 69,5 65,9 59,2 Søndre Nordstrand Nordstrand Østensjø Alna Stovner Grorud Bjerke Nordre Aker Vestre Aker Ullern Frogner St.Hanshaugen Sagene Grünerløkka Gamle Oslo Oslo i alt Menn Kvinner Kilde: UKE/SSB Ungdom uten sysselsetting En høy andel ungdom er registrert i NAV uten sysselsetting og med ulik grad av hjelpebehov. Per januar 2012 er i overkant av 450 ungdommer under 24 år registrert i NAV, flest som arbeidssøkere, noen som sosialhjelpsmottakere og noen som deltakere i Kvalifiseringsprogram. I tillegg mottar bydelen lister fra Utdanningsetaten (UDE) over ungdom med ukjent status i alderen 16-21, men som er bosatt i bydelen og har skolerett. Det er ungdom som enten aldri har søkt seg inn i videregående opplæring eller ungdom som har avbrutt videregående skole. I gjennomsnitt står ca. 100 ungdommer fra Alna oppført på disse listene hvert år. Kun et fåtall av disse er registrert i NAV-systemet. En sammenstilling av tallene fra NAV og UDE, sammen med estimerte tall fra SaLTonettverket, angir at bydelen har en gruppe på ca. 600 ungdommer under 24 år som står utenfor det etablerte arbeidsmarkedet, skole eller annen sysselsetting og som har ulike behov for oppfølging. Omfanget er stort og bekymringsfullt i forhold til fremtidig fattigdom i bydelen, siden disse unge snart blir voksne og i tillegg til ansvar for eget liv kan komme i en forsørgerposisjon. 17 SSB: Innvandrers demografi og levekår i Groruddalen og Søndre Nordstrand fra

21 Inntekt Man kan måle inntekt på to måter bruttoinntekt (personinntekt) og husholdningsinntekt. Det er store variasjoner i begge mellom bydelene i Oslo, men forskjellene er også forholdsvis store innad i og mellom delbydelene i Alna. Bruttoinntekt viser hva enkeltpersoner tjener i form av lønnsinntekt, næringsinntekt, pensjonsinntekt, formuesinntekt og visse stønader. Det er betydelig større forskjeller mellom bydelene i bruttoinntekt enn når man ser på husholdningsinntekt. Figur 12 viser gjennomsnittlig bruttoinntekt for personer år etter bydel. Bosatte i Oslo per (tall i hele tusen): Søndre Nordstrand Nordstrand Østensjø Alna Stovner Grorud Bjerke Nordre Aker Vestre Aker Ullern Frogner St.Hanshaugen Sagene Grünerløkka Gamle Oslo Oslo totalt Kilde: SSB/UKE Vestre Aker er den bydelen med høyest gjennomsnittlig bruttoinntekt per person. Bruttoinntekten er i gjennomsnitt høyere i de vestlige bydelene, enn i de østlige sentrumsbydelene og Groruddalsbydelene. Husholdningsinntekten er et inntektsmål som kan illustrere befolkningens økonomi. Ulikheter i husholdningsinntekt henger blant annet sammen med om det er en eller to voksne personer i husholdningen. Figur 13 viser median inntekt etter skatt 2009 etter bydel for alle husholdninger per (tall i hele tusen): Søndre Nordstrand Nordstrand Østensjø Alna Stovner Grorud Bjerke Nordre Aker Vestre Aker Ullern Frogner St.Hanshaugen Sagene Grünerløkka Gamle Oslo Oslo totalt Kilde: SSB/UKE 21

22 Når man ser på inntekten til alle husholdningene samlet, er medianen klart høyere i de vestlige bydelene enn i de øvrige bydelene. I Bydel Alna var gjennomsnittlig medianinntekt for alle husholdninger etter skatt kroner, noe som var litt over gjennomsnittet totalt for Oslo. Figur 14 viser median inntekt etter skatt 2009 for husholdningstyper i Oslo totalt og Bydel Alna per : Oslo totalt Bydel Alna Alle husholdninger Aleneboende Par uten barn Par med barn 0-17 år Enslig mor/far med barn 0-17 år Kilde: SSB/UKE En ting er å se på inntekten for alle husholdningene, men innenfor de ulike husholdningskategoriene er inntektsbildet i Bydel Alna litt annerledes enn totalt for Oslo: 1. Ser man på husholdninger med barn så er det flere barnefamilier i Bydel Alna som har lavinntekt enn for Oslo-snittet. 2. I Bydel Alna er det i gjennomsnitt ingen store forskjeller i inntekter mellom de norske ikke-innvandrerne, og innvandrerbefolkningen. 3. Innvandrerne i Bydel Alna tjener relativt sett ganske bra og bedre enn mange andre innvandrere i Oslo.: Innvandrerne i bydelen har den høyeste samlede medianinntekten blant innvandrere i noen av bydeler i Groruddalen og Søndre Nordstrand, og på et nivå nær ti prosent over inntekten til innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn generelt i Oslo Samtidig anslår Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) at ca. 38 prosent av bydelens befolkning har inntekt på under kroner 19. Fattigdom og barnefamilier Forskning viser at fattigdom har en tendens til å gå i arv. Barn som vokser opp i familier som har mottatt sosialhjelp har langt større sannsynlighet for å motta sosialhjelp selv når de blir voksne, sammenliknet med andre barn. I tillegg er det enn rekke andre faktorer som øker sannsynligheten for at familier er fattige: hushold uten noen yrkesaktive hushold der hovedforsørger har lav eller ukjent utdanning 18 Oslotrender NIBR: Alna bydel Furuset delbydel; statistikknotat til internt bruk for Groruddalssatsingen;

23 hushold som mottar sosialhjelp hushold som er velferdsstatsavhengige hushold med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn hushold med mange barn hushold med enslig forsørger Å bekjempe fattigdom mens barna ennå er små er essensielt. Om man regnes som fattig avhenger av størrelsen på husholdningens inntekt, hvor mange som skal leve på inntekten og inntektsnivået i samfunnet for øvrig 20. Ettersom fattigdombegrepet er knyttet til det generelle inntekstnivået i samfunnet snakker man gjerne om et relativt fattigdomsbegrep. Årsakene til fattigdom er mange. Ofte er det ett eller flere forhold som rammer individet direkte, fattigdom kan altså ikke tilskrives kun én årsak. De sentrale faktorene som kan være årsaker til fattigdom er: lav eller ingen utdanning dårlig helse dårlige språkkunnskaper fattigdom går i arv andre personlige belastninger (f.eks personlige tragedier, samlivsbrudd, døsdsfall etc.) Helse- og velferdsetaten publiserte i desember 2011 rapporten Barnefattigdom i Oslo. Rapporten viser en samlet andel på 14,4 prosent fattige barn i Oslo. Dette er nærmest dobbelt så høyt som andelen for hele landet som er på 7,9 prosent. Bydel Alna har etter EUs målemetode 21 en andel på 19,3 prosent barn i aldersgruppen 0-17 år som lever i fattige familier. Siden bydelen har den største barnebefolkningen i Oslo under 17 år betyr dette at så mye som barn er fattige. Det er bare Gamle Oslo som har flere fattige barn enn Bydel Alna i antall. I Bydel Alna utgjør hushold hvor minst en person har ikke-vestlig landbakgrunn 62,3 % 22 av alle hushold med barn under 18 år, og av disse representerer ca. 10 % flerfamiliehusholdninger. Blant fattige barn i Bydel Alna i aldersgruppen 0-17 år hadde 9 av 10 foreldre med ikkevestlig bakgrunn ,7 prosent av bydelens fattige barn bor i storbarnsfamilier 24, dvs. i familier med fire barn eller flere. 20 EU sin fattigdomsgrense er 60 prosent av medianen (inntekten som ligger midt i inntekstsfordelingen) 21 I Norge og resten av Europa er det vanlig å bruke OECDs eller EUs mål for fattigdom. OECD definerer fattigdomsgrensen ved 50 prosent av medianinntekten, mens EU har et mindre strengt mål og benytter 60 prosent av medianinntekten som mål. 22 Tall pr og representerer husholdninger hvor minst en person har ikke-vestlig landbakgrunn. 23 Fafo-rapport 2009:38 Barnefattigdom i Norge Omfang, utvikling og geografisk variasjon, Nadim og Nielsen. Basert på tall fra Tall fra 2006, prosentandel beregnet ut i fra daværende andel fattige barn på 19,1 23

24 Helse og folkehelse Innbyggerne i Groruddalen har markant dårligere helse enn befolkningen ellers i Oslo, både slik det kan leses ut av offentlig statistikk og slik befolkningen selv vurderer sin helse. Det er flere personer med dårlig helse i Groruddalen i alle befolkningsgrupper. Groruddalen er det eneste området i Oslo hvor personer uten innvandringsbakgrunn i større grad har dårligere helse enn personer med innvandringsbakgrunn. En viktig årsak er at innvandrerbefolkningen i Groruddalen er relativt ung og derfor har færre helseproblemer enn befolkningen uten innvandringsbakgrunn. 25 Befolkningen uten innvandrerbakgrunn er eldre enn innvandrerbefolkningen, og sannsynligheten for helseproblemer øker med alderen. Helsemyndighetene vurderer imidlertid at risikoen for å få dårligere helse etter hvert som en blir eldre er større for personer med ikke-vestlig bakgrunn enn i befolkningen generelt. Folkehelsa har registrert spesielt utsatthet for enkelte livstilssykdommer som diabetes 2 (opptil 90 prosent utsatthet blant pakistanskættede), D-vitaminmangel og hjerte- og karsykdommer i enkelte landgrupper. Uføre Variabelen redusert funksjonsevne omfatter personer i befolkningen mellom 16 og 66 år som pr er registrert som mottakere av en eller flere av disse ytelsene; uførepensjon, sykepenger, medisinsk rehabilitering, foreløpig uførestønad eller har arbeidssøkerstatus som yrkeshemmet. Dette er med andre ord personer som er ute av stand til å delta fullt ut i arbeidslivet. Figur 15 viser utviklingen i andel uførepensjonister i Groruddalen i perioden : Andel uførepensjonister 2007 til 2012 Groruddalen 12,0 % 11,0 % 10,0 % Aksetittel 9,0 % 8,0 % 03 OSLO 0326 ALNA 0327 STOVNER 0328 GRORUD 0330 BJERKE 7,0 % 6,0 % 5,0 % Kilde: SSB/NAV 25 Fafo rapport Levekår i Groruddalen (Marjan Nadim) 24

25 Figur 16 viser andel bosatte i Oslo år med uførepensjon per : 14,0 12,1 12,0 10,1 9,6 10,0 8,0 8,0 6,4 6,0 4,0 2,0 0,0 Gjennomsnitt Oslo Gamle Oslo Grünerløkka Sagene St.Hanshaugen Frogner 11,3 11,8 11,5 9,0 9,6 7,7 5,6 5,9 4,2 4,5 4,6 Ullern Vestre Aker Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner Alna Østensjø Nordstrand Søndre Nordstrand Kilde: SSB/NAV Andelen uføretrygdede i Bydel Alna ligger omtrent på gjennomsnittet for Groruddalen, men det er store forskjeller mellom delbydelene 26. Flere kvinner enn menn i Bydel Alna er uføretrygdet. Forskjellene mellom kjønnene i Alna og hele Groruddalen er større enn i Oslo totalt. Kvinner har også oftere enn menn selvopplevd dårlig helse. Velferdsavhengige kvinner, både ikke-innvandrere og innvandrere, har en lavere inntekt enn menn, og opplever oftere sosial isolasjon. Sosialhjelp og bostøtte Bydel Alna ligger omtrent på Oslo-snittet i andel sosialhjelpsmottakere. 5,9 prosent av befolkningen i 2011 var berørt av sosialhjelp, mot 5,6 prosent i Oslo. Figur 17 viser andel av befolkningen som var berørt av sosialhjelp i 2011: Andel av befolkningen som er berørte av sosialhjelp i ,0 % 11,3 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 8,4 % 7,1 % 5,1 % 3,4 % 2,8 % 1,8 % 2,1 % 8,1 % 8,6 % 7,8 % 8,3 % 5,9 % 5,6 % 4,5 % 2,9 % 0,0 % Gjennomsnitt Søndre Nordstrand Nordstrand Østensjø Alna Stovner Grorud Bjerke Nordre Aker Vestre Aker Ullern Frogner St. Hanshaugen Sagene Grünerløkka Gamle Oslo Kilde: UKE/SSB Andelen innbyggere i Bydel Alna på sosialhjelp er mye lavere enn i øvrige bydeler i Groruddalen, og lavere enn sentrum-sør/øst bydeler. I tall var personer i 2011 i bydelen berørt av sosialhjelp av disse var barn og unge under 18 år. 26 Utviklings- og kompetanseetaten Notatserie 3/2008 Statistikkgrunnlag for Groruddalssatsingen og Handlingsprogrammet for Oslo Sør 25

26 Figur 18 viser andel av husstandene i bydelene som mottok bostøtte i 2011: Andel av husstandene som mottar bostøtte ,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 12,0 % 9,5 % 11,0 % 7,5 % 4,7 % 3,0 % 3,3 % 4,9 % 9,7 % 9,8 % 9,7 % 7,5 % 6,5 % 4,8 % 10,1 % 7,6 % Gamle Oslo Grünerløkka Sagene St. Hanshaugen Frogner Ullern Vestre Aker Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner Alna Østensjø Nordstrand Søndre Nordstrand Gjennomsnitt Fig Figur 15 - Kilde: Husbanken Bydelen ligger også på Oslo-snittet i andel mottakere av bostøtte. 7,5 prosent av husstandene fikk bostøtte i Andelen av husstandene for Oslo i alt er 7,6 prosent. Bostøtte skal bidra til å redusere boutgiftene for husstander med lav inntekt, og det er Husbanken og kommunen samarbeider om bostøtteordningen. Boligsituasjon Bydelen har boligbebyggelse i de høyereliggende områdene som strekker seg helt til skoggrensen i sør og av industri og lager, forretningsdrift og samferdselsformål i de lavere delene av Groruddalen. De fysiske og miljømessige forholdene er mest merkbare i de to vestlige delbydelene Teisen og Tveita, der trafikkintensitet gjør befolkningen mer utsatt for trafikkstøy enn for resten av bydelen. Teisen har både den høyeste biltrafikkintensiteten og de høyeste andelen av befolkningen utsatt for trafikkstøy i hele Groruddalen. Den totale boligmassen er på anslagsvis boliger. Tallet bygger på boligtellingen fra 2001 pluss oversikt over nybygg. Boligmassen er en blanding av eneboliger, småhusbebyggelse og blokkbebyggelse, hvor blokkbebyggelsen utgjør et klart flertall. Boligstørrelsen har følgende fordeling, alle er med kjøkken i tillegg (tall fra 2001): 1-roms: roms: roms: roms: roms: roms: 822 Boligmassen i Alna bydel er gjennomgående av god kvalitet, og de fleste blokkene over 3 etasjer har heis. I blokkbebyggelsen på Teisen er det derimot flere blokker med mer enn 3 etg. uten heis. Dette er en utfordring for de eldre beboerne i området, da muligheten for å være selvhjulpen og nyttiggjøre seg tilbud utenfor boligen, blir kraftig redusert når funksjonsnivået synker. 26

27 Andelen som eier boligen sin er høyere for Groruddalen enn for Oslo sett under ett (henholdsvis 82 prosent mot 71 prosent). For Alna er det mer enn 81 prosent eierskap i deler av Teisen, Tveita, Haugerud, størstedelen av Trosterud, Lindeberg, Ellingsrud og deler av Furuset. Eiertallet omfatter både selveiere og andelseiere i borettslag. I likhet med resten av Oslo, har prisutviklingen på bolig vært stigende også i bydel Alna. Sammenlignet med prisnivået i vestlige og sentrale bydeler har nivået i Alna vært forholdsvis moderat, men er nå stigende 27. Ved utgangen av 2011 hadde bydelen 826 kommunalt disponerte boliger. Av disse var 796 kommunalt eide boliger, mens 30 stykker var kommunalt innleide boliger 28. Av de kommunalt disponerte boligene var en andel på 18 prosent tilgjengelig for rullestolbrukere, noe som er noe høyere enn andelen for Oslo samlet sett på 16 prosent Geografiske forskjeller i levekår innad i bydelen Bydel Alna er en av bydelene i Oslo med størst levekårsmessig variasjon innad i bydelen, og man ser at det er geografiske forskjeller når det gjelder for eksempel utdanning og sysselsetting. Utdanning Det er stor variasjon i utdanningsnivå mellom delbydelene i bydelen. Figur 19 viser andel med høyeste utdanning i befolkningen over 16 år i ulike geografiske områder: Kilde: Fakta om Furuset Avsnittet Boligsituasjon er utdrag fra Boligsosial plan for Bydel Alna Kilde: Statistisk sentralbyrå Kilde: Statistisk sentralbyrå

28 Delbydel Haugerudtoppen har lavest andel med lav utdanning. Slår man sammen grunnskole og ingen/uoppgitt utdanning, har i overkant halvparten av bosatte på Furuset kun grunnskoleeller ingen utdanning. Sysselsetting Bydel Alna er også en bydel med stor variasjon i sysselsettingsgrad mellom delbydelene. Figur 20 viser andel sysselsatte i alderen år, 4. kvartal 2009, per bydel med delbydelsvariasjoner: Kilde: UKE Det er også geografiske forskjeller innad i delbydelene på grunnkretsnivå. I forbindelse med Områdeløft Furuset ble det utarbeidet et eget notat som bryter data med på delbydels- og på grunnkretsnivå. Delbydel Furuset skiller seg tydelig ut på flere indikatorer. Noe er kjent fra før av, noe er nytt. Tallene viser at det på visse parametre er store interne forskjeller også mellom grunnkretser på Furuset, og på andre ikke. I forbindelse med Områdeløftene på Lindeberg og Furuset har Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) utarbeidet dokumentasjon som gir detaljert informasjon som vi ikke har for resten av delbydelene. Funn fra NIBR viser blant annet store forskjeller internt i delbydelen Lindeberg mellom grunnkretsene Skjønnhaug og Lindeberglia på samtlige indikatorer 30. Opphopning av levekårsulemper og utsatthet for varig fattigdom Oslotrender 2011 er utgitt av Utviklings- og kompetanseetaten (UKE), og gir et bilde av levekårstilstanden på delbydelsnivå. Figur 21 viser skår på samleindeksen for levekår. Som det framgår av figuren er det store variasjoner mellom bydeler, og mellom delbydeler innen samme bydel. Forskjellene mellom delbydelene leses av som høydeforskjell mellom trappetrinnene på hver søyle. 30 NIBR Lindeberg som satsingsområde? En forstudie 28